Bloggeren Thea Madelene Johnsen skrev denne sterke historien som hun måtte ta ned etter trusler fra Barnevernet.
Vi sikret oss en kopi……
Orginal publisert 20.01.2015 kl.21:59 på Thea Madelenes blogg (cache)
Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne et slikt innlegg jeg skal skrive nå, og jeg hadde ikke tenkt til å gjøre det heller. Men nå så ser jeg ikke en annen mulighet, for jeg er uten muligheter. Jeg er uten ord, men ikke uten følelser. For det jeg skal fortelle dere nå, som i alt har ødelagt alt for meg. Men det skal IKKE ødelegge broren min. IGJEN.
Alt begynte når jeg gikk i andre klasse og var bekymringsløs. Mamma var borte, Alexander (broren min) gråt. Det var mørkt ute, det var natten. Jeg delte rom med søsteren min Melina. «Mamma er borte» var det jeg hørte. Jeg tenkte ikke noe særlig over det før jeg gikk ned selv og så det selv. Jeg ropte på Melina at hun måtte komme. Vi ringte mamma 10000000000 ganger, ingen tok telefonen. Etter en time hadde vi ikke en annen mulighet enn å ringe en venninne av meg. Pappaen hennes kom, og det samme gjorde barnevernet. Det ingen visste var at vi hadde hatt barnevakt, men hun hadde dratt fra oss. Alle ble flyttet fra mamma, det skulle bli rettsak. De skulle ta ifra mamma alt hun hadde, barna hennes. Vi barna skulle miste alt vi hadde, mammaen våres. Og sånn fortsatte det i lange baner. Vi fikk møte mamma 1 gang i måneden hver lørdag på dagen, thats it. Rettsaken kom og på kvelden fikk jeg beskjed om at jeg fikk komme hjem, og skrek av glede. Jeg skulle endelig få komme hjem til mammaen min. Endelig. Alt var nytt igjen, jeg måtte dele mamma. Jeg har alltid vært beskyttende for mamma, og det kommer jeg nok alltid til å være også. Broren min fikk en mann inn i livet sitt, igjennom barnevernet som skulle være til hjelp for mamma hver onsdag og annen hver helg. Han skulle også «hjelpe» broren min. Tiden gikk, selvfølgelig var det tøft og bo med mamma. Vi var som katt og mus, vi skulle alltid ha rett begge to. Barnevernet kom inn i bildet IGJEN og flyttet oss. Nå skal jeg fortelle dere en ting som sårer meg, jeg flyttet 13 ganger på et og halv år når jeg var innen barnevernet. Jeg var for urolig, for uoppdragen, for dum, for frekk, for slitsom og ha med å gjøre. Men da kommer mitt jævla enkle spørsmål. Hvorfor i alle dager kjære barnevern plasserte dere meg i hytt og pine når jeg var for gal eller for ubrukelig? Jeg var en jævla pakke, og jeg vet med hånden på hjerte nå at jeg snakker for mange av dere barneverns barn der ute nå. Og ja, jeg skal gjøre alt i min makt for at det tar en slutt nå.
Javel, så var jeg litt gal da. Åssen hadde du følt det gang på gang blitt tatt ifra mammaen din? Skal bli flyttet inn i et nytt hjem med, nye regler, nye barn, nye «foreldre», nye plikter, ny skole? Jeg var knust, jeg ville hjem. Jeg ville ikke leve mer, takk gud for at jeg faktisk har den mammaen som holdte meg oppe, den mammaen som alltid var der. For uten hun hadde ikke jeg vært her i dag.
Lillebroren min hadde denne fine mannen han som skulle hjelpe han, han ba meg og mamma flere ganger hjem på middag til han. For å vise hvor fint han og Alexander hadde det. Og det trodde vi også. Men der tok vi rimelig feil. Den 12 Mars 2012 fikk mamma en telefon fra barnas hus. De spurte om hun satt, og det gjorde hun ikke. Så mammaen min måtte sette seg ned. Da fikk hun beskjed om at han satt inni fengsel, hvorfor sitter han inni fengsel spurte hun de om. Og det fikk hun vite med det samme. Ordene går igjen og igjen i hodet hennes. «Unnskyld, men jeg må si dette. Men sønnen din har vært utsatt for seksuelle overgrep i flere år» På et sekund så braste verden til mamma sammen. Hvordan kan det være å få den telefonen? Hvordan kan du noen gang være klar for det? Det kan du ikke. Fra broren min var 5 til 12 år har han blitt seksuelt misbrukt, og av hvem da? Jo av den mannen barnevernet satt inn i livet til lillebroren min. og nå lurer dere sikkert alle på, hvorfor har dere ikke merket noe? Fordi denne mannen har holdt på med det her i flere ti år. Han var profesjonell, alt vi kan si og takke er for den mannen i 30 årene som kom fram til politiet og innrømmet at han hadde blitt seksuelt misbrukt av dette svinet. Tenk og måtte leve med det Alexander har levd med så lenge alene. Hver onsdag og annen hver helg skjedde dette, hver jævla gang. Hver jævla gang tok dette svinet på den mest perfekte gutten i verden, Alexander. Jeg gråter bare jeg tenker på det, for nå kommer alle de tingene vi skulle sett frem. Med engang han kom hjem løpte han inn i dusjen satt der til varmtvannet var brukt opp hver eneste gang. Han følte seg møkkete, ekkel. Han fikk alltid høre at han ikke var verdt noen ting. Mamma ville ikke ha han, hvis han fortalte dette. Selvfølgelig tror han på det. Han var fem år, tenk deg barnet ditt. De er så små, så små. De forstår ikke, de vet vel ikke om dette er unormalt. Alle de dyre tingene han fikk, eller de bøkene som lå i sengen hans hos det svinet. Jeg spør meg alltid hvorfor jeg ikke merket noe, jeg har slit med skyldfølelse i flere år. Jeg elsker Alexander, han er en gutt på snart 15 år som har kommet i puberteten, som har begynt å se på jenter og tørr og gjøre slike ting (heldigvis) for selvfølgelig er ikke det en selvfølge. Og ja, han har store problemer med seg selv. Han har det ikke bra, han er ødelagt. Og hvem kan klandre han for det? Det kan ingen. Han er en jeg ønsker alt godt her godt i livet, han fortjener kun det beste av det beste. Dessverre er ikke Alexander den eneste som har blitt utsatt for dette. Det er så mange. Denne mannen har jobbet i barnehage, vært lærer for karate. Så kjære foreldre, dere vet ALDRI hvem dere har med å gjøre.
Etter alle steder han har blitt flyttet og fjernet fra så er dette grunnen til at jeg skriver om dette i første omgang. Han skal bli flyttet fra alle oss, lille gutten min skal bli flyttet. Lang langt bort, helt til Haugesund. Haugesund er 8 timer fra Østfold. Barnevernet skal flytte Alexander så langt bort. Vi får ikke lov til å møte han mer enn 1 gang i måneden og bare på dagen, han skal bli tatt bort fra familien sin, vennene sine, alt han er glad i. Han er en 15 år gammel gutt, som forstår alt han skal igjennom. Hvorfor kan de ikke bare vær så snill og la han være? Har han ikke vært igjennom nok? Han skal flytte til en familie som han ikke fått møte engang før han flytter, for ja. Det er sånn barnevernet handler, de skal ha det raskt og «smerte fritt» vet dere hva? Riv ut hjerte mitt, det gjør mindre vondt. Jeg skulle ønske at det kunne vært noe jeg kunne gjort, men jeg er uten muligheter. Jeg har heldigvis i alle år klart og stått opp for meg selv, alltid klart og vært bestemt på det jeg vil, men alle er ikke like sterke. Dessverre. Han er en sårbar gutt, som trenger familien sin. Han trenger NETTVERKET sitt. Han er en vanlig gutt på 15 år som trenger noen som bryr seg, og ikke kom her og si at det nye fosterhjemmet bryr seg, de kan aldri bry seg sånn som vi gjør. Vi er familie. Vi er kjøtt og blod. Mamma har laget han, hvordan kan de ta fra deg noe så nært og så kjært. En ting som betyr alt for deg når du er en mamma er barnet ditt, du hadde gjort alt for det og litt til. Men mammaen min er uten muligheter hun også, dette regelverket dere. Det er så «fantastisk» de kan gjøre absolutt hva de vil. Men når de gjør slikt mot en gutt som har vært igjennom flere brudd med fosterhjem og SEKSUELLE OVERGREP av en av de ANSATTE!! Og i tillegg flytte han så langt vekk.
Jeg skal gjøre alt, for at ting blir som før. Jeg skal jobbe hver dag for at verden skal bli et bedre sted for deg. Fordi jeg elsker deg. Så vær så snill, ikke ta han ifra oss.
Hun la senere inn denne bloggen
De tror de bestemmer over alt og alle
Jeg måtte dessverre slette det forrige innlegget, jeg fikk en telefon og melding fra barnevernet av at jeg måtte slette innlegget snarest. Mamma hadde fått telefon både fra barnevernet og politiet.
Jeg blir rett og slett lei meg, jeg føler endelig at jeg blir tatt på alvor. At noen bryr seg, og forstår hvor alvorlig det påvirker. Jeg vil hjelpe, og jeg føler meg hjelpeløs. Jeg føler at jeg mislykkes.
Hadde jeg lagt ut det innlegget hvis han hadde bodd hjemme hos mamma hadde det ikke blitt noen sak, men siden han er i barnevernet har de en såkalt «rett» på han. Noe jeg mener ikke de har, javel så gi meg problemer. Men dette innlegget her sletter jeg ikke. De vil bare redde seg selv, men det får de ikke sjansen til igjen.
Hun som sa ifra til barnevernet, har vært i livet mitt siden jeg var liten. Jeg syns det er så slemt, og si ifra til barnevernet og ikke til meg først, det syns jeg at jeg hadde rett på.
I Norge har vi en ytringsfrihet, men det har visst ikke jeg. Jeg hadde kommet så langt med det innlegget, dere alle har vært så snille og hjulpet meg. Sagt fine ord, og støttet meg. Og det må jeg bare takke dere alle for. Dere er virkelig godhjertet.
Hovedsaken til at jeg la det ut var fordi jeg vil at dere alle skulle forstå hvor umenneskelige barnevernet kan være. De kan gjøre hva de vil uansett. Jeg skal lage et nytt innlegg, som jeg håper dere alle vil lese.
Takk igjen for dere alle nære og ukjente brydde dere.
Ja det er nok mange som jobber i barnevernet som ikke vet hva de holder på med… det er så mange historier her som forteller om alle overgrepene barnevernet gjør. Og hva med ytringsfiheten. Barnevernet kommer med trusler? Nei barnevernet slik det framstår i dag er et ynkelig vesen. Det fungerer imot sin hensikt… Og hva med tryggheten? Jeg kan ikke fatte at vi i Norge har et sånt barnevern…. virkelig ufattelig. Det er på tide at enkelte i barnevernet får straff for å gjøre en for dårlig jobb!
Trist historie , vondt og lese. ♥ ♥
Bare ein ting å sei! HJELPE MEG! Dette gjer vondt langt inni sjela!
Godt at det er ett menneske i hele verden som står opp for broren din, -nemlig du! Jeg blir rett og slett vred når jeg hører slike ting. Det er så himla urettferdig!! Og unødvendig! Håper dette innlegget spres vidt og bredt og at noen tar affære og får stoppet galskapen.
For en forferdelig historie. Dette er vondt å lese om. Det du må forberede deg på nå som du har postet dette innlegget er at dette kommer til å spres. Jeg fant det på en delt lenke på Facebook og vet ikke hvem du er. Dette kommer nok til å bli delt og lest MANGE ganger. Og slike innlegg kommer nesten alltid uten unntak frem til avisene og de vil kontakte deg. Snakk med familien om det.
Jeg ønsker dere masse lykke til og håper det vil gå i orden for dere.
Tårene mine triller.det er så.grusomt. bv kan ryk å reis t h. No børr de la gutten va
fred å.la han.va hjemme.
Så utrolig sterk lesing. Tøft av deg å dele. Håper broren din slipper å flytte
<3
Herregud jeg kjenner jeg er på gråten… Bor på barnevern institusjon å vett hvordan det er å bli flyttet rundt… Men fy faen det lillebroren din har gått gjennom er jo helt sykt samme med deg! Lykke til videre å håper ting ordner seg til slutt for dere begge!
Beklager at jeg spør men hvorfor kunne dere ikke bo hos deres mamma? :/ er ganske trist det som skjer. unner ingen det. Og til helvete med dette barnevernet
Hei. Velger å være anonym pga jeg selv er under barnevernet. Først må jeg bare si, dette er helt forferdelig 🙁 Hjertet mitt gråter for dere.
Det finnes en ting du kan be din mor gjøre; klage til fylkesmannen. Legg frem hva som har hendt tidligere og at hun er bekymret for at dette vil gjenta seg. Dette er ikke det gutten trenger osv.
Kanskje hun allerede har gjort det, men prøv igjen.
Historiene om Bv er så ufattelige triste 🙁 de skjønner ikke hvorfor barn som flytter til fosterfamilie endrer seg.
En historie jeg har hørt; en gutt på nesten 4år skulle bli flyttet på intuisjon, pga han trengte trygge rammer rundt seg. Men si meg, trygge rammer får man av at 4 mennesker går ut og inn daglig for å ta vare på gutten? Si en er syk, så kommer det ett nytt menneske denne gutten da skulle forholdt seg til. Hvor er tryggheten der da? 🙁
<3 elsker deg. Du er sterk og jeg er veldig stolt over deg, Thea.
Han er heldig som har en søster som deg.
Wow, veldig bra skrevet. Har selv vært gjennom en del med barnevernet, og det har ikke vært de beste årene i mitt liv. Håper alt ordner seg til slutt for dere, ingen fortjener noe som dette. Det er bare for urettferdig. Utrolig flott bilde av to fine. Håper det går bedre snart!<3
Stakkars. Håper han ikke må flytte. Jeg er også i barnevernet og det er noe dritt. Krysser finger og tær for at han kommer hjem. Lykke til så mye.
grusom historie 🙁 er så fælt hvordan barnevernet opptrer til tider! Håper han får bli værende hos dere, og slipper å flytte til haugesund. Jeg bor på en øy rett utenfor haugesund, som heter karmøy, og jeg kan innrømme at jeg ikke er noe glad i den plassen der. Jeg drar kun til haugesund når jeg må. Jeg krysser alle fingrer og tær for at han får bli værende hos dere, og hvis ikke, håper jeg virkelig han ikke havner i feil miljø, men heller et godt miljø.
for en utrolig sterk tekst!