TSTAV-2011-205896

Instans	Stavanger tingrett – Dom.
Dato	2012-04-23
Publisert	TSTAV-2011-205896
Stikkord	Barnevern. Omsorgsovertakelse. Samvær. Overprøving. Tvisteloven § 36-4, barnevernloven § 4-12, § 4-4, § 4-1.
Sammendrag	Retten opphevet Fylkesnemnda for barnevern og sosiale sakers vedtak om omsorgsovertagelse for to barn. Retten fant at hjelpetiltak, i form av den frivillige overføringen av omsorgen til onkelen, ville avhjelpe manglene ved foreldrenes omsorgsevne. [Sammendrag ved Lovdata.] Henvisninger: Barnevernloven (1992) §4-1, §4-4, §4-12 | Tvisteloven (2005) §36-4
Saksgang	Stavanger TSTAV-2011-205896 (11-205896TVI-STAV). Om rettskraft
Parter	A og B (advokat Svein Kjetil Lode Svendsen) mot Stavanger kommune v/ordføreren (advokat Birgit Seierstad).
Forfatter	Tingrettsdommer Anne Kamilla Silseth. Meddommere: Psykolog Rolf Dan Tungland, kontorsjef Olga Marie Haugen Mackay.
Henvisninger i teksten	Tvisteloven (2005) §36-5

Saken gjelder

Krav om overprøving av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale sakers vedtak av 28.11.2011.

Framstilling av saken

B (heretter mor) og A (heretter far) har begjært rettslig overprøving av vedtak fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker av 28.11.11 der det ble besluttet at Stavanger kommune v/barneverntjenesten skulle overta omsorgen for C, født 0.0.08 og D, født 0.0.10.

Både mor og far er indiske statsborgere. Far flyttet fra India til Norge i 2006, og arbeider som geofysiker i et oljeselskap. Mor og far inngikk ekteskap 1 år etter at far flyttet til Norge. Mor flyttet fra India til Norge etter ekteskapsinngåelsen, men reiste tilbake til India da hun ble gravid første gang. C er født i India, og bodde i India med sin mor og hennes foreldre til han var 14 måneder. Mor og C flyttet til Norge i desember 2009.

Mor hadde ikke noe nettverk i Norge, og før hun giftet seg med far hadde hun ikke vært utenfor Calcutta. Det er ikke omstridt at mor syntes livet i Norge var vanskelig, bla pga snø, mørke og kulde. I tillegg fikk hun i India hjelp fra storfamilien, mens i Norge var hun alene mens far var på arbeid mv.

I april 2010 møtte foreldrene til kontroll på helsestasjonen, og helsestasjonen fikk da informasjon om bekymringer i forhold til C. Helsestasjonens familiesenter iverksatte Marte Meo veiledning ovenfor foreldrene, men det ble etter en stund konkludert med at behovet for hjelpetiltak var større enn det Helsestasjonens familiesenter kunne tilby. Familien fikk tilbud om å delta i en familiegruppe, og C ble henvist til BUPA. Utredningen ved BUPA ble stanset etter tre måneder fordi de ikke fant det mulig å fortsette før omsorgsforholdene for barna var avklart. 24.11.10 sendte BUPA en bekymringsmelding til barneverntjenesten bla vedrørende at foreldrene kranglet mye foran C, at mor bla låser gutten ute fra kjøkkenet når hun lager mat og at mor i liten grad synes å møte C sine behov.

C fikk tilbud om 50% barnehageplass i X/Y barnehage, med egen ressurspedagog fra Ressurssenter for styrket barnehagetilbud. Barnehagen sendte en bekymringsmelding den 09.03.11 bla vedrørende at C synes å «reagere kraftigere når han skal overleveres til mor nå enn han gjorde tidligere» og at han har reagert med å dunke hodet i situasjoner der han skal gå til mor. Barnehagen uttrykker også bekymring for at D ser «ut til å foretrekke andres ansikter enn mors» og at hun «søker med blikket og snur hodet mot andre når både mor og andre er nær.» Barnehagen ga i bekymringsmeldingen uttrykk for at det ofte tar lang tid før mor reagerer på blikk, lyder og gråt fra barna sine, og ofte må barnehagen gjøre mor oppmerksom på at barna trenger henne. Barnehagen setter videre spørsmålstegn ved at far ikke er «er mer aktiv med tanke på at han vet vi er bekymret for hjemmesituasjonen. Vi tenker at far må prioritere å være mye mer til stede for barna sine i hverdagen.»

Det ble iverksatt flere tiltak i familien våren 2011. Mor fikk veiledning og bistand i forhold til morgenrutinene, og etter hvert fikk mor også veiledning i forbindelse med kveldsrutinene. Under en observasjon forekom det at mor hevet hånden mot C etter at han spyttet ut maten sin, og at gutten reagerte med å løfte hånden for å skjerme seg mot et slag. Mor slo aldri. Det ble også rapportert at mor bevisst forlot C alene som en del av oppdragelsen, bla forlot hun ham alene i badekaret for å få han til å slutte å plaske. Mor syntes i liten grad å ha forståelse for de forholdene som ble påpekt under veiledningen.

Det ble også knyttet bekymring til at mor forlater D alene på stellebord og seng/sofa i stellesituasjoner. Mor fikk veiledning på at hun måtte ha alt hun trengte til stellet klart når dette begynte.

Foreldrene ble informert om barneverntjenestens bekymring i mai 2011, bla vedrørende at mor bruker Cs frykt for å bli forlatt som middel ved grensesetting. Barneverntjenesten var bekymret for at mor var alene med barna når de reagerte så sterkt, og ga uttrykk for at far må være mer til stede. Far ble sykemeldt etter dette.

11.05.11 innkalte familiegruppen far til veiledning. Det passet ikke for far, og familiegruppen besluttet å dra til hjemmet. Mor kom hjem en stund etter, og foreldrene ble da konfrontert med bekymringer om bruk av vold i familien. Foreldrene bekreftet bruk av vold, og at barna var vitner til dette. Far benektet å slå mor, begge sa at mor slår far og begge benektet å slå barna. I løpet av samtalen ble mor redd for at barneverntjenesten skal ta barna, hun skriker, hyler og går til fysisk angrep på far. Barneverntjenesten fjerner barna for å skjerme dem fra situasjonen, og forsøker å roe mor. Mor truer med å ta sitt eget liv, fremstår svært ustabil og lege ble kontaktet. Heller ikke far klarte å roe situasjonen.

Det ble deretter fattet midlertidig vedtak om omsorgsovertakelse.

Stavanger kommune fremmet 20.06.11 sak for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland med begjæring om omsorgsovertakelse av barna. I fylkesnemndas vedtak av 28.11.11 ble det besluttet at Stavanger kommune v/bameverntjenesten skulle overta omsorgen for C og D.

Advokat Svein K. Svendsen tok på vegne av foreldrene ut stevning og begjærte utsatt iverksettelse av vedtaket fra fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker til rettskraftig avgjørelse forelå i hovedsaken. Stevningen/begjæringen er datert 02.12.11, og innkom til Stavanger tingrett 22.12.11.

Advokat Birgit Seierstad innga på vegne av Stavanger kommune tilsvar til begjæringen om utsatt iverksettelse og overprøving av fylkesnemndsvedtaket.

I løpet av vinteren 2012 var det kontakt mellom barneverntjenesten og foreldrene mv vedrørende en alternativ omsorgsløsning for barna. Indiske myndigheter engasjerte seg også i saken etter at foreldrene hadde gått til indisk presse med sin versjon av saken. Foreldrene fremmet forslag om at fars yngre bror, E, (heretter onkelen) skulle overta omsorgen for barna. Barneverntjenesten foretok en utredning av onkelen som omsorgsalternativ for barna vinteren 2012.

Det ble berammet hovedforhandling til 23.03.12, men denne ble begjært avlyst av kommunen kort tid før fordi saken hadde tatt en ny vending og det var avdekket alvorlige konflikter mellom ektefellene og deres respektive familier. Det syntes bla å være avdekket at foreldrene og deres respektive familier likevel ikke var enige om den rollen onkelen skulle spille i barnas liv.

Det ble berammet ny hovedforhandling til 17.04.12. Far møtte sammen med foreldrenes prosessfullmektig og avga forklaring. Mor hadde reist til India for å få litt ro, og møtte ikke. For kommunen møtte barnevernsjef Gunnar Toresen og saksbehandler Tove Røisland Hernes sammen med prosessfullmektigen. Toresen og Røisland Hernes avga forklaring.

Om vitner og dokumentasjon for øvrig vises til rettsboken.

Saksøkernes påstandsgrunnlag

Barna ble akuttplassert av barneverntjenesten i Stavanger den 12.05.11. Barna har siden den tid bodd i et beredskapshjem. Foreldrene påklaget den midlertidige plasseringen, men den ble opprettholdt av tingretten.

Fylkesnemnda behandlet spørsmålet om omsorgsovertakelse i november. Nemnda kom til at vilkårene for omsorgsovertakelse var oppfylt, og besluttet at omsorgen skulle overtas av barneverntjenesten, og at foreldrene skulle ha samvær. Foreldrene begjærte også overprøving av denne avgjørelsen. Foreldrene ønsket en familieplassering av barna. Foreldrene tok kontakt med det offisielle India og pressen, og både pressen og det offisielle India engasjerer seg i saken.

20.01.12 gir barneverntjenesten klart uttrykk for at de ikke kan godta at foreldrene skal ha den daglige omsorgen for barna, men de åpner for at noen i familien kan overta som hovedomsorgsperson. Foreldrene ber om at onkelen vurderes som omsorgsperson.

Foreldrene aksepterer at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede, og at de ikke skal ha omsorgen. Onkelen kommer til Norge i februar. Han treffer barna, og har omfattende samtaler med barneverntjenesten. Barneverntjenesten konkluderer med at onkelen er kapabel til å ta oppdraget, og har forstått omfanget av avtalen. Barneverntjenesten presiserer at det er viktig at foreldrene ikke kan angripe avtalen når barna kommer til India.

Indiske myndigheter engasjerer seg bla ved å fremlegge reglene om barns rettigheter som gjelder i India, og attesterer avtalen som er inngått mellom foreldrene og onkelen. Det gis også informasjon om den legen som vil følge opp særlig det eldste barnet når de kommer til India, og det fremlegges dokumentasjon på at legen er informert om Cs diagnose. Foreldrene har sagt seg villig til å dekke kostnadene til legen.

Det som skjedde i mars mellom foreldrene/i familien ble referert i indiske medier. I så måte kan man si at ballongen har sprukket for foreldrene, og rettmessigheten av omsorgsovertakelsen har nå fremkommet i indiske medier, og at omsorgsovertakelsen ikke kun skyldes kulturelle forskjeller.

Den 23.03.12 inngikk foreldrene avtalen med onkelen, og den indiske ambassaden har underskrevet på at avtalen ble signert i ambassadens nærvær.

Saksøkernes påstand:

Fylkesnemndas vedtak oppheves.

Saksøktes påstandsgrunnlag

Barneverntjenesten kan i stor grad slutte seg til Svendsen sin fremstilling, men barneverntjenesten ønsker å presisere visse forhold.

Det er viktig for barneverntjenesten å understreke at dette er en alvorlig barnevernsak. Det er derfor barneverntjenesten har brukt lang tid for å sikre en god nok omsorgsbase for barna. Det er viktig å ha i mente at C har særlige behov pga den omsorgen han har fått hos foreldrene. Derfor er det viktig at det fremover er onkelen og hans foreldre som skal ha omsorgen, og ikke barnas biologiske foreldre.

Det foreligger mye dokumentasjon i saken angående den bekymringen som BUPA, barnehagen og helsestasjonen hadde særlig i forhold til C. Det fremgår av brev fra Stavanger Universitetssjukehus, BUPA, av 30.12.10: «C er fremdeles under utredning. På nåværende tidspunkt avventes videre utredning til det foreligger en avklaring av omsorgssituasjonen. Dersom omsorgssituasjonen til C ikke bedres er det grunn til å anta at det vil være dårlig prognose med tanke på hans videre utvikling på alle områder. Det er også bekymringsfullt at omsorgssituasjonen vanskeliggjør utredning av eventuelle andre og samtidige barnepsykiatriske tilstander.»

Det vises videre til epikrise skrevet av spesialpedagog Elisabeth Førland den 17.03.11 der C har fått diagnosene F 32.8 Andre spesifiserte depressive episoder og 2.0 Forelder psykisk syk. Det fremgår at helsestasjonslege og helsesøster henviste C pga alvorlig bekymring og at det ble bedt om en vurdering ifht hans utvikling. På side to i epikrisen fremkommer: 

«BUPA har observert C både hjemme og i barnehagen. C viser tydelig tilknytningsatferd, han gråter og er urolig når mor har levert ham i barnehagen og viser frustrasjon og avvisning overfor mor når hun er tilstede. (…) Gjennom våre observasjoner og samtaler medforeldre opplever vi en manglende forståelse av Cs vansker. Vi får også opplysninger i forhold til deres håndtering av C som vi ser på som svært bekymringsfull.»

Det fremgår videre av epikrisen at C har en adferd der han vugger på overkroppen og dunker hodet i gulvet, og man har relatert hans atferd til «en marginal omsorgssituasjon og ikke være resultat av kun iboende biologiske kvaliteter hos gutten. Depresjon hos mor, høylytt krangling mellom foreldre og lav evne til å mentalisere (tenke om guttens iboende følelser, tanker og behov) ses på som alvorlige faktorer som forverrer guttens tilstand.»

Disse forholdene er bakgrunnen for at barneverntjenesten i utgangspunktet var skeptiske til en omsorgsplassering hos onkelen.

I vedtaket fra fylkesnemnda fikk foreldrene kun samvær 3 ganger i året, à en time. Det lave samværet sier noe om foreldrenes omsorgsevne. Det er derfor viktig at foreldrene har lite kontakt med barna etter retur til India, og kontakten bør helst være i tråd med det samværet som fylkesnemnda fastsatte i sitt vedtak.

Både privat og offentlig part er enige om at det er grunnlag for omsorgsovertakelse av barna, og at omsorgsovertakelsen vil være permanent. Til tross for det anser barneverntjenesten det ikke nødvendig å opprettholde omsorgsovertakelsen fordi det er satt inn hjelpetiltak ved at omsorgen er overført til onkelen.

Saksøktes påstand

Fylkesnemndas vedtak oppheves.

Rettens vurdering

Tvistelovens (tvl.) kap. 36 kommer til anvendelse ved rettens behandling. Retten skal i henhold til tvl. § 36-5 prøve alle sider av saken innen rammen av barnevernloven. Saken skal avgjøres ut fra de faktiske forhold på domstidspunktet.

Barnevernlovens klare utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Omsorgsovertakelse er et svært alvorlig inngrep overfor både foreldre og barn og det skal tungtveiende grunner til for å foreta et slikt tvangsinngrep.

For at det skal kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven (bvl) § 4-12, må minst et av alternativene i bestemmelsens første ledd være oppfylt. Selv om vilkårene i § 4-12, første ledd er oppfylt kan det ikke treffes vedtak om omsorgsovertakelse dersom det kan skapes tilfredstillende forhold for barna ved hjelpetiltak etter bvl § 4-4, bvl § 4-12, annet ledd. Det er videre et vilkår at omsorgsovertakelse er til det beste for barnet, jf. bvl §4-1.

Fylkesnemnda kom til at vilkårene for omsorgsovertakelse etter § 4-12, første ledd, bokstav a og d var oppfylt. Under behandlingen i tingretten var kommunen og foreldrene enige om at vilkårene for omsorgsovertakelse i medhold av § 4-12, første ledd er oppfylt. Det er ikke presisert hvorvidt dette gjelder i henhold til bvtjl. § 4-12 første ledd bokstav a eller bokstav d, eller begge, men retten kan ikke se at det får betydning for saken.

Retten finner det klart at vilkåret for omsorgsovertakelse i barnevernloven § 4-12 bokstav a, at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling, er oppfylt. Da begge parter er enige i dette finner retten at drøftelsen bør gjøres relativt kort.

Retten finner det ikke tvilsomt at C er et barn med særlige behov, og at det derfor knytter seg særlige krav til den omsorgen omsorgspersonene må yte.

Retten viser til de alvorlige bekymringene som har fremkommet vedrørende C fra en rekke instanser, herunder barnehagen der C har tilbrakt mye tid. Retten viser videre til at BUPA i sin utredning har konkludert med at hans tilstand er et resultat av en marginalisert omsorgssituasjon, og ikke kun av iboende biologiske kvaliteter.

Retten viser videre til at det fra flere hold, herunder BUPA, er rapportert om en markant bedring av Cs tilstand og fungering etter at barna flyttet i beredskapshjemmet. C synes å umiddelbart gå tilbake til tidligere fungeringsmønstre, der han bla har en oppførsel tilsvarende langt yngre barn, når han treffer foreldrene. Også onkelen ga uttrykk for en klar endring i Cs opptreden nå i forhold til forrige gang han så barna.

Retten har også lagt noe vekt på at det har vært utøvd vold i hjemmet, bla har mor utøvd vold mot C, hvilket retten anser meget alvorlig. Foreldrene har også erkjent at de ofte har kranglet høylytt foran barna. Retten finner det klart at den omsorgssituasjonen som C har vært utsatt for har vært meget uheldig for hans utvikling. Situasjonen har også vært uheldig for D, men hun ble flyttet mens hun var veldig liten. Retten finner videre at det er alvorlige mangler ved foreldrenes omsorg for C og D når det gjelder den personlige kontakt og trygghet som barna trenger etter sin alder og utvikling. Retten har således kommet til at vilkårene i bvl § 4-12, første ledd, bokstav a må anses oppfylt.

Retten finner også at bvl § 4-12, første ledd, bokstav d, dvs at det er overveiende sannsynlig at barnets helse og utvikling kan bli alvorlig skadd hvis foreldrene beholder omsorgen, er oppfylt. Retten finner at C har blitt skadet av den omsorgssituasjonen han har levd under, og retten finner det sannsynliggjort at han vil bli ytterligere skadd dersom foreldrene får beholde omsorgen. Retten finner det også sannsynliggjort at D, dersom hun ikke allerede er påført skader, ville blitt skadet dersom foreldrene hadde beholdt omsorgen. Retten har således kommet til at også vilkårene i bvl § 4-12, første ledd, bokstav d er oppfylt.

Det fremgår av bvl. § 4-12, andre ledd og forarbeidene til bvl at det må vurderes om manglene ved omsorgen kan avhjelpes ved hjelpetiltak før man eventuelt konkluderer med omsorgsovertakelse.

Som det fremgår innledningsvis har mor og far på frivillig basis overført omsorgen til fars bror i en avtale, og den indiske ambassaden har signert på at foreldrene har underskrevet avtalen i ambassadens nærvær.

Barneverntjenesten har etter en omfattende undersøkelse konkludert med at onkelen har god nok omsorgsevne til å ha omsorgen for barna. Barneverntjenestens arbeid har bla bestått i at to saksbehandlere har gjennomført mellom 15 og 20 intervjuer/samtaler med onkelen vedrørende hans person, hans holdninger og oppfatninger. Barneverntjenesten har i intervjuene konfrontert onkelen med ulike aspekt i saken og undersøkt hans oppfatninger angående sentrale omsorgstema. De har også foreholdt han problemstillinger som sannsynligvis vil oppstå hvis han skal overta omsorgen for barna. Barneverntjenesten og barnehagen har opplevd at onkelen har vist innsikt i barnas livssituasjon, at han har stilt relevante spørsmål og at han har forståelse for de utfordringer omsorgen for barna vil innebære.

Barneverntjenesten har videre observert onkelen gjentatte ganger i samspill med barna i forskjellige situasjoner. Hans tilnærming til barna ble vurdert som ivaretakende og konstruktiv. Barneverntjenesten vurderer at det har oppstått en tilknytning mellom barna og onkelen. Barnehagen og beredskapshjemmet har også observert samspill mellom onkelen og barna. Felles for alle observasjoner er at man har vurdert samspillet som tilfredsstillende.

Onkelen ga, til tross for sin relativt unge alder, et solid inntrykk i retten. Han fremsto velreflektert og med et oppriktig ønske om og vilje til å ta seg av barna. Onkelen har oppholdt seg i Norge i mer enn to måneder for å etablere kontakt med barna og for å være tilgjengelig for barneverntjenestens undersøkelse. Onkelen har bla gjennom dette vist vilje til å prioritere saken og barnas behov.

Dersom onkelen overtar omsorgen vil det sannsynligvis oppstå situasjoner der onkelen føler omsorgsoppgaven som vanskelig, bla pga Cs spesielle behov. Det vil imidlertid sannsynligvis også være situasjonen hvis barna flytter til fosterforeldre som ikke har noen familiær tilknytning til barna. I så måte må det anses som en klar fordel at onkelen har den familiære tilknytningen til barna. I tillegg vil onkelen bli boende i samme hus som sine foreldre, som har et ønske om å delta i omsorgen for barna og han har en kjæreste som han har vært sammen med i fem år og som også ønsker å bidra i forhold til barna.

Retten ser at det at de biologiske foreldrene er onkelens bror og svigerinne vil gjøre det ekstra utfordrende for onkelen å begrense kontakten mellom biologiske foreldre og barna. Det må imidlertid anses som så viktig for barnas fremtidige utvikling at retten håper det blir praktisert på en tilfredsstillende måte for barna. Onkelen synes også å ha forståelse for viktigheten av å begrense kontakten, og uttalte i retten at han ville «få hjelp» av barnas lege til å sette grenser for kontakten.

Det som fremkom under hovedforhandlingen tilsier at onkelen har forståelse for hvilke i omsorgskrav barna har og at det vil være en krevende oppgave å innfri disse. Retten finner at det er mange forhold som tilsier at onkelen vil yte god nok omsorg for barna.

Retten vektlegger også at det er etablert en kvalifisert behandlingskontakt for C som har erfaring med barnets spesielle problematikk. Det har også vært kontakt mellom Cs behandler i BUPA og vedkommende pediater vedrørende Cs situasjon mv. Vitnet fra BUPA ga uttrykk for at barnets fremtidige behandlingskontakt var kompetent for oppgaven.

Retten har ut fra dette kommet til at onkelen vil være et godt omsorgsalternativ for barna. Retten har også vektlagt at det er inngått en bindende avtale som regulerer onkelens ansvar for barna, og at ambassaden har signert på at avtalen er underskrevet i deres nærvær.

Retten finner således at hjelpetiltak, i form av den frivillige overføringen av omsorgen til onkelen, vil avhjelpe manglene ved foreldrenes omsorgsevne i forhold til C og D.

På bakgrunn av dette har retten også kommet til at en opphevelse av vedtaket om at barneverntjenesten i Stavanger kommune skal overta omsorgen vil være til beste for C og D når foreldrene frivillig har overført omsorgen til onkelen, jf bvl § 4-1.

Dommen er enstemmig. 

Slutning: 

Fylkesnemndas vedtak oppheves.

Comments

comments