"Jeg legger meg flat"…

I det de foreløpig siste olympiske vinterleker ebber ut, konstaterer jeg at vi har fått en ny, gymnastisk øvelse her i gamlelandet. Den har foreløpig ikke fått noe offisielt navn. Det kommer nok, men inntil videre velger jeg å kalle det en «legge-seg-flat-disiplin». Det er jo utøvernes eget navn på øvelsen, så hvorfor ikke?

Vi har i mange år lest om offentlig ansatte som ikke har skjønt hva jobben deres innebærer, som ikke har skjønt at kanskje «kunden» har rett, som ikke har evnet å forstå at de ikke er ansatt for å stå på en kommunal barrikade for å forsvare budsjettet, men at jobben deres er å hjelpe medmennesker.Jeg har i mange år undret meg over hva som vederfares disse byråkratene når de blir avslørt som udugelige. Vi har hatt noen mildt sagt kjedelige hendelser i vårt nabolag den siste tiden:

1) Lillehammer: Gammel dame i rullestol mister livet etter ulykke i trapp. Rådmann Fotland tar på seg alt ansvar og kommunalsjef Bjørn Lie går av. Alt etter læreboka – vi er sjefer og tar ansvar osv. Problemet her er imidlertid ikke rådmann og kommunalsjef, men et eller annet sted i Glavalaget mellom fotfolk og toppledelse er det en mellomleder som ikke har hørt eller skjønt at bjellene har ringt – enn si gjort noe for å stoppe bjelleklangen. Det er denne personen som ikke har gjort jobben sin. Får unnlatelsen noe å si for ham/henne? Overføring til lavere nivå i kjeden?

2) I Gausdal har «noen» glemt å fakturere vann- og kloakkavgifter til et lokalt meieri. I lokalpressen står det at «Gausdal kommune» har glemt å fakturere. Men dette er jo ikke sant! Det er en navngitt leder i Gausdal kommune som har «glemt» å fakturere noen millioner i avgifter. Skal han få fortsette i samme stilling og med samme lønn etter å ha demonstrert sin udugelighet?

3) I Gjøvik har barnevernet demonstrert sin udugelighet i en sak gjennom 12 år. Smak på den: 12 ÅR. Ledelsen legger seg flate. De kan jo neppe gjøre noe annet, men er det denne type offentlig ansatte vi vil ha i lederstillinger? Byråkrater som tabber seg ut gang på gang på gang, for deretter «å legge seg flate».

Jeg synes at på et eller annet tidspunkt bør virkeligheten innhente også offentlige ansatte som ikke mestrer jobben sin. De behøver jo ikke nødvendigvis å bli kastet til ulvene, men kanskje bli tilbudt en stilling med enklere krav til jobboppfyllelse – som sannsynligvis harmonerer bedre med hva de kan prestere.

Og for all del – la dem få lønn i forhold til ny stilling. Det er etter mitt syn ingen grunn til å havne i samme situasjon som Haugesund kommune som for noen år tilbake hadde 3–4 personer på rådmannslønn: En fordi han var rådmann, de øvrige fordi de var sparket fra rådmannsjobben, men fortsatt opprettholdt sin lønn som konsulenter i samme kommune.

Torbjørn Carlén

Lillehammer

Comments

comments