Har nå vært 2 dager i nemda, og jeg sitter igjen med en råtten følelse innvendig. Har som tidligere nevnt et barn som bor i et fosterhjem der hun ikke trives, og det er meldt om forhold som er skadelig for barnet til både politi og Statsforvalteren uten at noen griper inn for å hjelpe barnet. Jeg ble dømt for å ha krenket fosterhjemmet og fikk 4500 kr i bot. Dette er nå anket, og jeg er sterkt uenig i at mine ytringer strider i mot loven.
Jeg valgt samboere som har vært skadelige for barna, og det har jeg lagt meg helt flat for. Det ene dårlige valget satt i salen sammen med meg og sa seg enig med barnevernstjenesten og kommuneadvokaten. Ganske interessant egentlig, siden han er en av flere grunner til at barnevernstjenesten akuttplasserte barna. Han er far til den yngste, som jeg nå har krevd tilbakeføring av. Det kom også frem at han hadde et særdeles godt samarbeid med fosterhjemmet og ble kjørt til og fra samvær av fosterforeldrene.
Dette er en person som har drapstruet meg gjentatte ganger, og utført vold mot både barna og meg. Jeg og min mann ble idioterklært av kommuneadvokaten som mente at hverken jeg eller min mann innehar omsorgsevner. Jeg ble fremstilt som komplett udugelig og kontrollerende og at mannen min spilte «andrefiolin» i min kamp mot barnevernstjenesten. Jeg holdt på å ramle av stolen flere ganger i løpet av disse 2 dagene.
Fosterforeldrene beskrev meg som utilregnelig og slem. Fostermor forklarte at hun ikke turte å si noe i nærheten av meg siden jeg kunne finne på å ta opp samtaler. På spørsmål vedrørende min datters opplevelser i hjemmet hadde hun lite å komme med.
Fostermor mente at det var dumt med så mye samvær fordi det ikke ga barnet ro til å etablere seg i fosterhjemmet. Nå har barnet mitt ytret mistrivsel og frykt i fosterhjemmet ovenfor både oss foreldre og saksbehandler, men allikevel fremstilles det som at barnet trives i hjemmet.
Saksbehandler forsøkte å påstå at jeg ble dømt for å ha krenket henne, noe som overhodet ikke stemmer. Anmeldelse av meg fra barnevernstjenesten ble henlagt av politiet. Heldigvis var min advokat rask på pletten og fikk stoppet henne og påpekte at hennes påstand ikke var korrekt.
I min advokats sluttinnlegg ble det tatt opp at det virker som om barnevernstjenesten ikke er interessert i å jobbe for tilbakeføring siden jeg er kritisk til barnevernstjenesten og deres arbeidsmetoder. De hadde få argumenter og lite konkret å komme med, og det ble faktisk sagt at siden jeg ikke underkastet meg var barnevernstjenesten overhodet ikke interessert i å jobbe for tilbakeføring.
Min fastlege og psykolog forklarte seg og de ble ikke trodd. Psykologen forsøkte å forklare at siden jeg har traumer fra tidligere forhold måtte barnevernssaken landes først slik at jeg får ro i hodet til å bearbeide andre traumer i livet. Dette fnøs kommuneadvokaten av og mente at siden jeg ikke er mottakelig for å bearbeide traumer er jeg heller ikke egnet som omsorgsperson.
Fastlegen forklarte om sin hesteterapi jeg har foreslått for barnevernstjenesten, men det har de nektet å gjennomføre siden barnet «har så mange aktiviteter».
Barnet mitt har blitt fortalt at dersom hun flytter hjem til meg mister hun hele nettverket sitt. Dette til tross for at jeg har sagt at jeg kan kjøre henne til og fra både skolen og venner, og vil gjøre alt jeg kan for at hun skal få fullføre skole der hun er nå.
Hesteterapi var ment som et hjelpemiddel for både meg og barnet, men det blir vi altså nektet. Jeg er rådvill og sliten, men jeg kan ikke gi meg ♥️
Leave a Reply