Guttedukker og jentedukker sitter alene i busskur og venter. De skal bidra til å rekruttere nye fosterforeldre i Midt-Norge.
Hvert år trenger 200 barn i Midt-Norge et fosterhjem. Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, startet denne uka en kampanje for å rekruttere nye fosterforeldre som kan ta imot disse barna.
Per i dag venter 41 barn mellom 0-18 år på å bli plassert i fosterhjem i Midt-Norge. Totalt i Norge er tallet 198 barn.
– Ideelt sett skal ikke barna behøve å vente lenger enn i seks uker. Dersom det ikke finnes et ledig fosterhjem får de likevel hjelp, enten midlertidig plass i barnevernsinstitusjon, i et beredskapshjem eller med forsterket hjelp i hjemmet, sier regiondirektør Jonny Berg i Bufetat Midt-Norge.
Ni av ti i fosterhjem
De som tar buss har allerede sett dem. Jenter og gutter som sitter alene i et busskur i Munkegata og venter på en fostermamma.
– Hovedhensikten med å plassere dukkene på bussholdeplassene er at vi da får en følelse av å forlate noen, sier Berg. Det er også åpnet en facebookside, der det legges ut informasjon om det å være fosterforeldre.
Behovet er økende
Fosterhjemmene utgjør det viktigste plasseringsalternativet innen barnevernet. Siden 1990 har antall barn og unge i fosterhjem i Norge økt betydelig. Dette henger sammen med styrket aktivitet i barnevernet, og økt bruk av fosterhjem fremfor institusjon.
I dag finnes det 8500 fosterfamilier i landet. Av vel 10 000 barn og unge som ikke kan bo hjemme, bor 9 av 10 i fosterhjem. Til sammen bor over 9200 barn i fosterhjem i Norge i dag – tilsvarende var tallet i 2000 på 6000 barn.
Trenger modningstid
– Kampanjen vi kjører nå gir ikke nødvendigvis en umiddelbar effekt, og den er også vanskelig å måle i antall rekrutterte fosterhjem. Det innebærer en viss modningstid å ta stilling til om man vil bli fosterfamilie. De som tenkte tanken under kampanjen i fjor, kan være modne for å gå videre på dette nå, sier Berg.
Alle som ønsker å bli fosterfamilie blir vurdert.
Krever engasjement
– Vi ønsker oss par eller enslige fra 25 år og opp til 50-55 år. Om de er heterofile eller homofile er ikke viktig, hovedsaken er at de har et engasjement for å hjelpe barn og ungdom som trenger det. Det krever en del å bli fosterforeldre. Det betyr ikke at man må være superfamilie, men man må representere normalitet og stabilitet, sier Berg.
Bufetat holder Pride-kurs når de har flere interesserte familier. Kurset tar for seg 10 sentrale tema om det å være fosterfamilie og går over flere kvelder.
– Pridekurset skal gi folk nødvendig verktøy for å bli fosterfamilie, og er også med på å avklare om de ønsker å gå videre og bli fosterforeldre.
Hedrer fosterfamiliene
Fjorårets kampanje resulterte i 60 sms-er, der Bufetat sendte ut infomateriell i etterkant. Facebooksiden hadde over 200 000 klikk og 1700 likes.
– Et trygt fosterhjem kan bidra til at flere barn og unge står bedre rustet til å møte voksenlivet. Innsatsen fra fosterforeldre utgjør for mange den store forskjellen for fremtiden. Fosterhjemskampanjen denne uka er sånn sett todelt; vi ønsker å hedre alle fosterforeldre og samtidig rekruttere nye.
Virker som om det er enklere omplassere barn enn å hjelpe dem i familien der de bor. Det bør være klare formuleringer om hva kan beregnes for omsorgssvikt. Slik som formuleringer er nå kan barnevernere definere som omsorgssvokt alt de ikke liker.
Greit for de som virkelig kan ha behov for fosterhjem, når alt annet er utprøvd. Men mye verre for de som ikke trenger det, som blir røvet bort fra sine hjem, far og mor, søsken. Dette skjer med løgn fra BV og de som sitter i deres lommer og suger penger, for å avgi ønskede rapporter !!!