Justismord – Hvorfor vinner barnevernet saker i fylkesnemnda og i retten?
Jeg får ofte høre av mennesker som har tiltro til systemet, og dette er argumenter barnevernet selv bruker, at barnets og foreldrenes sikkerhet blir ivaretatt gjennom prøving av barnevernssaken i forhandlinger både i fylkesnemnder og i rettsinstanser som tingrett, lagmannsrett og til og med høyesterett.
Det jeg mener er grunnen til at barnevernet vinner i over 90% av sakene er dokumentasjonen de legger til grunn. Alle som har fått sitt liv gransket av saksbehandlere og sakkyndige psykologer betalt av barnevernet kjenner til metoden som brukes.
Foreldrene åpner sitt hjem for barnevernet, de samtaler med dem, de legger frem sine legejournaler, de åpner for innsyn i dokumentasjon fra barnehage og skole. De har ingenting å skjule og ønsker å vise dette for å få barnevernet ut av livet sitt, eller for å få den hjelpen de har bedt om.
Hver enkel opplysning er et element. I en families liv er det millioner på millioner av elementer, alt fra graviditet og fødsel til bestemor som gikk bort for to år siden. Et menneskeliv er mangefasettert og komplekst, det er gode tider og verre tider. Slik er det for alle. Og det er det som er fantastisk med å være menneske.
Når saksbehandlere og sakkyndige får tilgang til alle disse elementene er de tvunget til å gjøre et utvalg. Om hvert element har en farge, hvor lyse farger er tegn på det som er godt, og mørke farger det som er vanskelig, så kan det for en familie være 90 lyse elementer, 5 grå og 5 sorte.
Når et element blir valgt ut og satt inn i en rapport blir det til et moment. Et moment skal ha stor betydning, det skal veie tungt. Man skal ikke ta med ubetydelige elementer og gjøre de til momenter.
Gjennomført og metodisk velger saksbehandlere de sorte elementene og gjør de til momenter. De utelater konsekvent det som er positivt, og når retten blir presentert for denne forenklede utgaven av et menneskeliv, så får de bare se det som er mørkt. Og retten etterspør ikke det positive. De tror på og forsterker det negative bildet skapt av barnevernet. Det er dette som kalles tillit.
For meg kalles dette entydiggjøring. Man lager et entydig negativt bilde av et barn og en familie. Dette er ikke sannhet, det er manipulering av virkeligheten.
Denne metoden kan få alle familier til å fremstå som noen som driver med omsorgssvikt. Og tolker man og nærleser de mørke momentene barnevernet tar med, så kan de fylles med et annet innhold enn noe negativt.
En mor fikk kritikk for at hun hadde tente stearinlys på bordet når barnevernet var på besøk. Dette ble gjort til et moment, altså et tungtveiende argument, for at mor ikke hadde evne til risikoanalyse. Barnet kunne brenne seg på stearinlyset.
Jeg ville tolket det som at mor ønsket å skape en koselig stemning i hjemmet.
Professor Arild Linneberg m.fl. har skrevet en bok om dette som heter «Justismordets retorikk»:
https://bokelskere.no/bok/justismordets-retorikk/390776/
«Alle» er opptatt av rett og urett, skyld og uskyld, forbrytelse og straff, og: hva er rettferdighet? De fleste blir opprørt over urett, i stort og i smått. Og ikke minst: vi opprøres over justismord. Men hva er et justismord? Og hva er årsakene til justismord? Justismordets retorikk handler om det, om fortellingenes betydning i retten, og om retten som teater. Når vi har med justismord å gjøre, er de fortellingene som fortelles i retten falske, eller fiktive: oppdiktede, dikting! Hvordan slik dikting oppstår i retten er denne bokas hovedemne.
Det familier opplever i retten i forhold til barnevernssaker er for meg justismord. For de blir dømt på grunnlag av limiterte, feiltolkede og fordreide opplysninger, såkalte bevis, som ikke er bevis, men resultat av en saksbehandlers sviktende kunnskap og subjektive følelser.
Kathrine Haugen
Leave a Reply