Hei vi er et foreldrepar som fikk omsorgsovertakelse på sønnen vår da han ble født. Vi anket ikke saken fra Fylkesnemnda da problemet vårt var rus og Fylkesnemnda skrev i kjennelsen at de trodde det ble en langvarig plassering, men hvis forutsetningene forandret seg, måtte barnevernet trappe opp samværene med sikte på en tilbakeføring.
Sønnen vår var i beredskapshjem i 6 mnd før han kom i fosterhjem og innen de 6 mnd hadde vi lagt oss inn til behandling. Vi har nå vært rusfri i snart 5 år. Da sønnen vår var 2,5 år tok vi saken opp i Fylkesnemnda med tanke på tilbakeføring. Selv om Fylkesnemnda og barnevernet mente/mener vi har god omsorgsevne tapte vi saken da de mente at flyttingen ville føre til alvorlige problemer for sønnen vår. Vi anket til tingretten og fikk inn en sakkyndig. Nå var sønnen vår nesten 4 år. Vi vant i tingretten, dommen ble enstemmig men barnevernet anket saken til lagmannsretten. Vi ventet på ankesvaret i 6 mnd og til slutt måtte advokaten vår ringe retten. Svaret vi fikk var at saken hadde kommet i en hylle den ikke skulle ligge i og dermed hadde ikke lagmannsretten fått saken fra tingretten. Nå blir sønnen vår 5 år i mars og saken var oppe i desember. Nå kom barnevernet frem med at sønnen vår har språkvansker og sosiale vansker og dermed ikke vil klare en flytting. De mente også at denne negative utviklingen har skjedd etter tingretten og etter den sakkyndige utredningen. Da barnevernet ikke var enig i den sakkyndiges utredning fra tingretten ble de spurt om de ville ha en ny utredning. Dette ønsket de ikke men i juni/juli mens vi ventet på svar om anken fikk barnevernet en utredning fra ppt, uten at vi eller advokaten vår visste noe. Denne brukte de i lagmannsretten for å si at sønnen vår hadde problemer. Vi tapte saken og dommerne tok ikke i bruk den sakkyndige utredningen fra tingretten, men de tok med det som barnevernet og fosterforeldrene mente. Saken var ikke enstemmig.
Vi er rusfrie men får ikke barna tilbake…
Hva kan vi gjøre nå? Sønnen vår er blitt så stor nå så vi tenker at det kanskje ikke er det beste å flytte han, men vi mener sterkt at bv ikke kan få holde på slik som de gjør. Hvordan kan dommerne ta riktig avgjørelse når bv farger vitner og kommer med usannheter. Hva skjer med barnas rettsikkerhet? Er dette vanlig? Vi tenker på å ta saken opp i EMD. Ikke nødvendigvis fordi sønnen vår skal hjem men fordi at de kan ikke holde på slik. Hva viser vi barna våre når voksne mennesker som skal sitte barna først ikke er ærlige og syns det er greit å trakke på andre mennesker for å nå målet sitt? Det er bare ikke riktig. Jeg må også si at det er ikke det at de ikke ønsker tilbakeføring for sønnen vår, men det er måten de gjør det på for å vinne.
Et annet eksempel er datteren min på 14 år. En kjempe flink jente med empati for andre mennesker. Det er absolutt ingenting gale med henne. Hun bodde hos meg til hun var 9 år, og er et levende bevis på at jeg har gjort noe riktig. Nå ønsker hun å flytte hjem, men bv vil ikke. De sier heller ikke hvorfor de ikke vil. Hun har det samme samværet som hun startet med og nylig ringte hun bv selv og spurte om flere overnattings helger(hun har 2 i året) men bv sa nei. Hva kan vi gjøre? Er det noen vi kan henvende oss til for å skifte bv kontor? Vi har nå årstad barnevern i Bergen. Vi har vendt livet vårt totalt, vi har kjøpt hus, jobber, studerer. Tre rettsapparater har sagt at vi har like god omsorgsevne som hvilke som helst annen forelder. Beklager at dette ble langt og håper du forstår det jeg skriver.
Mvh kjersti