Denne gutten, lider av melkealergi (dokumentert hos barnespesialist i Fredrikstad) og betennelser fra et operasjonssår etter en 3 grads skåldingsskade på sin lille fot, sommeren 2010, hvor han svevde mellom liv og død på grunn av alvorlige komplikasjoner på sykehuset Fredrikstad og ble derfor overført Ullevåll i all hast. Der ble hans lille fot operert hver annen dag. Jeg var hele tiden ved hans side. 24/7 men fikk ikke lov å være med på operasjonstuen.
Man kan undres hvorfor barnet ble sendt til Ullevåll, når alle norske spesialister på brannskader finnes på Haukeland. Og det står i restriksjonene at alvorlige brannskader skal sendes Haukeland.
«Brannskader i ansiktet, på kjønnsorganer eller på hender eller føtter hos et barn er de mest alvorlige. »
http://www.syktbarn.no/tema/forbrenninger
Han hadde også annen grads forbrenninger på den andre foten og oppover begge legger og ene lår etter den varme vannstrålen.
Tilnærmet 10% brannskade som er meget alvorlig,jemnfør bildet på 10% i linken over.
Sitat operasjonslege ved Ullevåll. «3e grads forbrenning på så små barn skjer på sekunder fordi huden er så tynn.»
Etter tilbakeføring Sykehus Fredrikstad og senere utskrivning fikk jeg beskjed om at han skulle bruke spesialsokker for at såret ikke skulle gro for fort slik at det ville danne seg tykkt arr. Dette ble fulgt og vi var hver måned inne til sjekk ved Ullevåll Universitets sykehus.
Under hele sykehusoppholdet ble han stadig tilført melk som disse påsto ikke var melk, men som jeg kunne se av utslett rundt munnen og hans urolige oppførsel grunnet smerter i magen. Jeg måtte stadig påminne dem om at han er alergisk mot melk og fremviste resept fra barnespesialist Fredrikstad om spesialmelk fra apotek.
Til barnets beste? Jeg ble altså ikke hørt. Det var viktigere for begge sykehusene å være til lags med barnevernet Fredrikstads ønskemål som dem daglig var i telefonkontakt med.
Fra utskriving på sommeren og utover hele høsten 2010 hadde jeg problemer med å få han til å spise og han nektet å bruke foten. Den var hele tiden varm og virket litt hoven. Jeg mistenkte infeksjon i operasjonssåret. Ullevåll benektet dette. Alt var i orden.
Desember 2010 oppdaget jeg en svart avland ting som så ut som en flis i operasjonsarret. Etter en lang tur i badekaret begynte jeg å klemme forsiktig for å se om jeg kunne få ut flisen. Det var ingen flis. Det var dødt kjøtt etterfulgt av masse verk som veltet ut. Jeg presset forsiktig ut alt jeg kunne få ut. Hele foten ble flat og jeg kunne kjenne hvert eneste lille ben inne i foten bare med fingrene.
Ettersom gutten nå virket veldig lettet og tok til seg mat og brukte foten, anså jeg det ikke som viktig å dra ham ut i barnevogn i høstregnet for å oppsøke legevakten men valgte heller å oppsøke fastlege dagen etter. Hvor vi fikk utskrevet penisilin kur. Han ble gradvis bedre.
Det sto klart for meg at denne spesialsokken har holdt denne betennelsen fra operasjonssåret usynlig slik at denne har kunnet utvikle seg inne i foten uhindret.
http://www.nifs-saar.no/pdf/2009/2009_bodo_tolking_av_funn_liisa_mortensen.pdf
Torsdag 9 februar 2011 hadde vi time på Helsestasjonen Gamle Fredrikstad. Jeg sa da nei takk til vaksiner. Syns gutten hadde gjennomgått nok. Han var heller ikke helt frisk etter infeksjon og penicilin behandling og skal derfor i følge forskrifter ikke ha vaksiner! Lege ved helsestasjonen påpekte han var «blek i ansiktet» og ville ha ham inn til prøver ved sykehuset Fredrikstad så fort som mulig, noe jeg sa ja til. Vi fikk time førstkommende mandag.
Torsdag 9 februar 2011 klokken 19.00 ble jeg overfalt av 3 politipatruljer i full uniform + barnevern, i mitt hjem hvor dem kidnappet mitt barn Kim Arion Bakke. Ved misbruk av hastevedtak fordi han var «blek i ansiktet».
Gutten ble båret ut i 15 kuldegrader! midt på vintern, i snøvær, iført kun tynn boddy og tynn strømpebukse (se bildet). Til barnets beste?
Samvær med barnet dagen etter, fredag, ble avlyst fordi gutten hadde høy feber og kastet opp.
Dette tyder på at han har tatt skade av den høyst traumatiske kidnappingen, kuldepåkjenningen og blitt tilført melkeprodukter.
Til barnets beste?
Undersøkelsen ved Fredrikstad sykehus ble utført uten meg, hans mor, tilstede. Jeg måtte sitte i fylkesnemnda å klage på hastevedtaket hele dagen. Jeg oppsøkte senere på ettermiddagen sykehuset for å få greie på prøveresultatene å ble fotfulgt av sykehusets vekter og fikk ikke greie på testresultatene.
Til barnets beste?
Dette kom som et resultat av en lang konspirasjon mot meg, over flere år, ved hjelp av mange kommunale etater i Fredrikstad og omegn, etter barnevernet tapte begjæring om omsorgsovertakelse av denne gutteni Fylkesnemnda Moss høsten 2009.
Bruk at hastevedtak skal kun brukes i di tilfeller der liv og helse er i akutt fare. Å barnet skal tilbakeføres straks grunnlaget for «akutt liv og helse i fare» er over!
Jeg måtte hele våren 2011 etter overfallet og kidnappingen, møte i fylkesnemnda ved flere anledninger for å klage på hastevedtak som tingretten fredrikstad avviste begjæring om anke på.
Barnevernet Fredrikstad kjørte på med ny begjæring om omsorgsovertakelse og fikk dette innvilget av Fylkesnemnda i Moss.
Klage til Fylkesmannen Moss resulterte i at han støtter barnevernet Fredrikstad og anbefaler barnevernet å bruke saken som et eksperiment i hvordan det går i sterke konfliktsaker.
I enhver kontakt med NAV i denne perioden krysset jeg altid av for «forsørges ikke av meg». Jeg har således opplyst NAV om forholdene. Selv under meget traumatiske omstendigheter.
Det må også nevnes at NAV stadig gjentar settningen om at mine barn er overtatt av barnevernet. Noe NAV ikke har lov til å skrive i sine papirer men som dokumenterer at Barnevernet konspirerer med NAV.
Jeg mottar stadig krav fra NAV om tilbakebetaling av for mye utbetalt overgangstønad.
NAV skriver som følger:
«Beløpet som vi krever tilbakebetalt, utgjør 35.560 kroner.
Vi fikk melding om at du ikke lenger hadde omsorgen for barnet ditt fom februar 2011. Du har en selvstendig plikt til å melde fra om alle endringer som kan ha betydning for stønadsaken din. Vi kan ikke se at du har meldt ifra om at du ikke hadde omsorgen for barnet lenger og vi mener ut i fra det opplysningsplikten ikke er overholdt.
Ut i fra dette finner vi at vilkårene for tilbakekreving er til stede.
Vi mener også at saken er så klar at det ikke vil være grunnlag for noen reduskjon av kravet. »
Barnet holdes ennå på hemmelig adresse selv om fylkesnemnda opphevet denne begjæringen våren 2011. Jeg har ikke sett min sønn siden mai 2011 for jeg ser ingen grunn til å følge opp 2 timer samvær 4 ganger i året for å se hvordan disse misshandler min sønn for så å gi meg skylden for hvordan dette utvikler seg. Jeg vet pr dags dato, 2 oktober 2012, ikke om han er fortsatt levende eller avgått ved døden.
Vær så snill å del dette slik at staten ved folket får greie på hvordan disse misbruker dems skattepenger «Til barnets beste»!
Liv Marit Bakke
2 oktober 2012
Leave a Reply