Åpent brev til dere som mener dere utsatt for overgrep av offentlige myndigheter.
1. INNLEDNING
I forlengelsen av mine artikler om menneskerettighetene, har jeg fått flere henvendelser som gir klare indikasjoner om at menneskerettighetene er krenket i en rekke alvorlige saker.
Det er tragisk å være vitne til at staten Norge har en praksis som på flere områder har vist seg å påføre enkeltindivider uopprettelig skade i klar strid med de grunnleggende rettigheter.
Formålet med denne artikkelen, er derfor å gjøre deg oppmerksom på hvilke rettigheter du har etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
Husk at dette er dine minimumsrettigheter!
Jeg begynner med dine prosessuelle rettigheter under EMK artikkel 6 nr. 1:
Før jeg går inn på de grunnleggende rettigheter som dere har, vil jeg kort minne om hva Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) sa i HANDÖLSDALEN SAMI VILLAGE AND OTHERS v. Sverige(no. 39013/04), som ble avsagt i den 30. mars i år.
I premiss i dommen 51 står det:
“The Court reiterates that the Convention is intended to guarantee practical and effective rights. This is particularly so of the right of access to a court in view of the prominent place held in a democratic society by the right to a fair trial. It is central to the concept of a fair trial, in civil as in criminal proceedings, that litigants are not denied the opportunity to present their case effectively before the court and that they are able to enjoy equality of arms with the opposing side. Article 6 § 1 leaves to the State a free choice of the means to be used in guaranteeing litigant s the above rights”
Det som fremkommer fra Strasbourg her, finner jeg legitimt å fremheve fordi det illustrerer hva konvensjonen garanterer for som et minimum.
Dette er dine rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 1:
1.DINE RETTIGHETER ETTER KONVENSJONEN SKAL AVGJØRES AV ET “TRIBUNAL” OG IKKE AV ADMINISTRATIVE ORGANER
EMK art. 6 sier:
«In the determination of his civil rights and obligations …, everyone is entitled to a fair … hearing … by an independent and impartial tribunal …»
I Bakker mot Østerrike står det i premiss 29:
”The Court observes at the outset that the administrative authorities, the Regional Governor and the Ministry for Health and Consumer Protection, are not “tribunals” within the meaning of Article 6. Only the Administrative Court and the Constitutional Court could qualify as “tribunals” (see Fischer v. Austria, judgment of 26 April 1995, Series A no. 312, pp. 20-21, § 44; Pauger v. Austria, judgment of 28 May 1997, Reports 1997-III).”
Administrative forvaltningsorganer, fyller altså ikke kravene til å være et ”tribunal”.
2. DU HAR RETT TIL MUNTLIGE FORHANDLINGER MED FULL ÅPENHET
Som ett av de grunnleggende kriterier som EMK art. 6 nr. 1 stiller, er hovedregelen om muntlige forhandlinger. I så måte viser jeg også til Lundevall v. Sverige av 12 November 2002:
”34. The Court first finds that the entitlement to a “public hearing” in Article 6 § 1 necessarily implies a right to an “oral hearing”.
Jeg viser også til Bakker premiss 30:
“The applicant was in principle entitled to an oral hearing in the course of the proceedings on his request for authorisation to exercise his profession (see Håkansson and Sturesson v. Sweden, judgment of 21 February 1990, Series A no. 171, p. 20, § 64).”
3.DU HAR RETT TIL FULLT INNSYN OG KONTRADIKSJON UNDER HELE PROSESSEN
Igjen viser jeg til de plikter en part har til å få kjennskap til alt av faktisk interesse under EMK artikkel 6.
Jeg viser til Lobo Machado v. Portugal fra primo 1996, premiss 31:
“Regard being had, therefore, to what was at stake for the
applicant in the proceedings in the Supreme Court and to the
nature of the Deputy Attorney-General’s opinion, in which it was
advocated that the appeal should be dismissed (see paragraph 14
above), the fact that it was impossible for Mr Lobo Machado to
obtain a copy of it and reply to it before judgment was given
infringed his right to adversarial proceedings. That right means
in principle the opportunity for the parties to a criminal or
civil trial to have knowledge of and comment on all evidence
adduced or observations filed, even by an independent member of
the national legal service, with a view to influencing the
court’s decision (see, among other authorities and mutatis
mutandis, the following judgments: Ruiz-Mateos, previously cited,
p. 25, para. 63; McMichael v. the United Kingdom,
24 February 1995, Series A no. 307-B, pp. 53-54, para. 80; and
Kerojärvi v. Finland, 19 July 1995, Series A no. 322, p. 16,
para. 42).The Court finds that this fact in itself amounts to a
breach of Article 6 para. 1 (art. 6-1).”
4. HELE PROSESSEN SKAL VÆRE FAIR OG UTEN NOEN GRAD AV FORHÅNDSDØMMING
I den anledning, viser jeg til Van Kück v. Tyskland, (no. 35968/97) av 12. juni 2003, hvor det står:
“47. Moreover, it is for the national courts to assess the evidence they have obtained and the relevance of any evidence that a party wishes to have produced. The Court has nevertheless to ascertain whether the proceedings considered as a whole were fair as required by Article 6 § 1 (see Mantovanelli v. France, judgment of 18 March 1997, Reports 1997-II, pp. 436-37, § 34, and Elsholz v. Germany [GC], no. 25735/94, § 66, ECHR 2000-VIII).
48. In particular, Article 6 § 1 places the “tribunal” under a duty to conduct a proper examination of the submissions, arguments and evidence adduced by the parties, without prejudice to its assessment of whether they are relevant to its decision (see Van de Hurk v. the Netherlands, judgment of 19 April 1994, Series A no. 288, p. 19, § 59).”
5. DU ER BESKYTTET AV EMK ARTIKKEL 6 UNDER HELE PROSESSEN
At EMK art. 6 nr 1 dekker hele prosessen som er avgjørende for ens borgerlige rettigheter og plikter, ble for øvrig slått fast i Ringeisen avgjørelsen i 1971:
“94… The wording of Article 6, paragraph (1) (art. 6-1), is far wider; the French expression «contestations sur (des) droits et obligations de caractère civil» covers all proceedings the result of which is decisive for private rights and obligations. The English text «determination of … civil rights and obligations», confirms this interpretation.”
DINE MATERIELLE RETTIGHETER UNDER EMK ARTIKKEL 8
1. DET PRIMÆRE FORMÅL ETTER ART 8, Å BESKYTTE ENKELTINDIVIDET MOT VILKÅRLIGE INNGREP FRA DET OFFENTLIGES SIDE.
Det er ingen skarp grense mellom privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse, slik at det i noen grad blir et skjønn hvilket alternativ et påklaget forhold faller inn under. Felles for dem er at de gir et vern av individets private rettssfære som kommer i tillegg til den beskyttelse som følger av andre rettigheter. Begrepet ”privatliv” er vidt og dekker en rekke forskjellige forhold. Det omfatter ikke bare den innerste private sfære, men også i noen grad retten til å etablere og utvikle kontakt med andre mennesker, se f.eks. EMD-dommen Niemietz v. Tyskland, A 251-B (1992) pkt. 27
I storkammersaken GASKIN v. UK( no. 10454/83), 07 juli 1989 står følgende i premiss 38:
“38. As the Court held in the Johnston and Others judgment of 18 December 1986, «although the essential object of Article 8 (art. 8) is to protect the individual against arbitrary interference by the public authorities, there may in addition be positive obligations inherent in an effective ‘respect’ for family life» (Series A no. 112, p. 25, para. 55).”
I så mate vil jeg vise til storkammeravgjørelsen X AND Y v. Nederland (Application no. 8978/80)fra 1985 hvor det står følgende:
“22. There was no dispute as to the applicability of Article 8 (art. 8): the facts underlying the application to the Commission concern a matter of «private life», a concept which covers the physical and moral integrity of the person…..”
I saken mellom B. v. UK (Application no. 9840/82) 8 July 1987 er følgende slått fast i premiss 60 flg:
”A. General principles
60. The mutual enjoyment by parent and child of each other’s company constitutes a fundamental element of family life. Furthermore, the natural family relationship is not terminated by reason of the fact that the child is taken into public care. It follows – that the Authority’s decisions resulting from the procedures at issue amounted to interferences with the applicant’s right to respect for her family life.
61. According to the Court’s established case-law:
(a) an interference with the right to respect for family life entails a violation of Article 8 (art. 8) unless it was «in accordance with the law», had an aim or aims that is or are legitimate under Article 8 § 2 (art. 8-2) and was «necessary in a democratic society» for the aforesaid aim or aims (see notably, mutatis mutandis, the Gillow judgment of 24 November 1986, Series A no. 109, p. 20, § 48);”
2. DET SKAL ALTSÅ IKKE SKJE NOE INNGREP AV OFFENTLIG MYNDIGHET I UTØVELSEN AV DINE RETTIGHETER UNNTATT HVOR FØLGENDE VILKÅR ER OPPFYLT:
– når dette er i samsvar med loven og
– nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
3. HUSK AT DET ALLTID VIL VÆRE STATEN SOM HAR BEVISBYRDEN I SAKER SOM BERØRER ARTIKKEL 8.
4. DIN RETT TIL EN ”EFFECTIVE REMEDY”.
Det å foreta inngrep mot et individ uten en ”effective remedy” er et klart brudd på EMK art. 13 og FN- konvensjonen artikkel 2 nr. 3 bokstav a.
Etter disse bestemmelsene, har ethvert individ som påstår seg konvensjonskrenket, krav på en effektiv prøvningsrett. I dette ligger det et absolutt minimumskrav, jf Kudla mot Polen avsagt av EMD den 26. oktober 2000 premiss 152:
“152. On the contrary, the place of Article 13 in the scheme of human rights protection set up by the Convention would argue in favour of implied restrictions of Article 13 being kept to a minimum.
The purpose of Article 35 § 1, which sets out the rule on exhaustion of domestic remedies, is to afford the Contracting States the opportunity of preventing or putting right the violations alleged against them before those allegations are submitted to the Court (see, as a recent authority, Selmouni v. France [GC], no. 25803/94, § 74, ECHR 1999-V). The rule in Article 35 § 1 is based on the assumption, reflected in Article 13 (with which it has a close affinity), that there is an effective domestic remedy available in respect of the alleged breach of an individual’s Convention rights (ibid.).
In that way, Article 13, giving direct expression to the States’ obligation to protect human rights first and foremost within their own legal system, establishes an additional guarantee for an individual in order to ensure that he or she effectively enjoys those rights. The object of Article 13, as emerges from the travaux préparatoires (see the Collected Edition of the “Travaux Préparatoires” of the European Convention on Human Rights, vol. II, pp. 485 and 490, and vol. III, p. 651), is to provide a means whereby individuals can obtain relief at national level for violations of their Convention rights before having to set in motion the international machinery of complaint before the Court.”
Ifølge EMDs gjentatte rettspraksis, skal en klage med påstand om konvensjonsbrudd være underlagt en grundig undersøkelse av nasjonal myndighet. Spørsmålet som i denne sammenheng må stiles, er hvorvidt det er forenelig med konvensjonen å iverksette irreversible tiltak før det er konstatert hvorvidt disse inngrep er forenelig med konvensjonen.
EMD sier altså her at det IKKE er forenelig med EMK art. 13 å iverksette tiltak hvis innhold er potensielt krenkende, før nasjonale myndigheter (domstolen) har undersøkt om vedtakets innhold er forenlig med konvensjonen.
Lykke til med din sak og husk å ikke la urett forbli uimotsagt!
Bergen den 20. mai 2010
Leave a Reply