Vedr: Dine uttalelser til Dagbladet, den 27.2.19
From: marius@reikeras.no
To: Postmottak@bld.dep.no
Cc: familie-kultur@stortinget.no
Att: Kjell Ingolf Ropstad
Jeg viser til dine uttalelser i Dagbladet av i dag, under overskriften:
«Ropstads fem grep for å styrke barnevernet»
Til Dagbladets journalist sier du:
«Det er ikke grunnlag for å si at barnevernet griper inn i saker uten god grunn, slik enkelte kritikere hevder. De barna som barnevernet overtar omsorgen for, trenger omsorg og beskyttelse.»
Jeg vet ikke hvilket grunnlag du har for å hevde dette, men din virkelighetsforståelse knyttet til ovenstående utsagn avviker veldig fra min.
Og ikke bare fra min, men fra tusenvis av familier i Norge og i Europa, for ikke å snakke om flere av dine politiske kolleger i Europa.
Da du trådte inn som minister, endret departementet ditt navn fra Barne- og likestillingsdepartementet til Barne- og familiedepartementet.
Da må du huske på at du ikke bare er barnas minister, men også familienes minister.
Og ved å uttale at det ikke er grunnlag for å hevde at barnevernet griper inn uten god grunn, og at de barna som barnevernet overtar omsorgen for trenger omsorg og beskyttelse, så tråkker du på veldig mange barn og familier som opplever dette utsagnet som svært sårende og krenkende.
Ja, barnevernet gjør i flere tilfeller en viktig og god jobb, men det betyr selvsagt ikke at det også begås alvorlige og irreversible krenkelser mot,dessverre, så altfor mange familier.
At Norge gjør alvorlige feil, underbygges blant annet av det faktum at:
- Norge, enstemmig, ble dømt av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen så nylig som 6 september i fjor.
- At Europarådet, med 43 mot 2 stemmer, vedtok en resolusjon i juni i fjor som primært var rettet mot Norge. Resolusjonen var et direkte resultat av «Bodnariu- saken», en sak som førte til at hundretusener av mennesker, verden over, demonstrerte mot Norge.
- At Europaparlamentet, en rekke ganger, har uttrykt bekymring for Norges hyppige omsorgsovertakelser. Det samme har FN gjort.
- At Norge måtte møte i storkammeret i Den Europeiske Menneskerettsdomstol i oktober i fjor
- At Polen, i desember i fjor, innvilget asyl til en norsk familie
nettopp fordi Polen var av den oppfatning om at Norge ikke respekterer familiens rettigheter under EMK Artikkel 8.
Og slik kunne jeg fortsette å gjøre lista lengre , men stopper der.
Som nevnt overfor:
Jeg vet at mange familier jeg har vært i kontakt med de siste år, finner uttalelsen din sårende og krenkende. Et minimum bør være at du presiserer/ beklager den, slik at de som rammes kan føler at du tar de på alvor.
Mange av de som føler seg krenket møter deg gjerne, slik at du får et innblikk i deres verden også.
Slik det er nå, sitter jeg med en følelse av at du, i likhet med dine forgjengere, finner det mest bekvemmelig å diskutere de problemstillingene som du er ansvarlig for, med de som sirkulerer rundt i departementets område.
Og av det blir debatten lite egnet for fremgang, men heller ytterligere polariserende.
Det å stikke hodet i sanden, er i alle fall ikke noen god løsning.
Det bidrar bare til å helle mer bensin på bålet, både nasjonalt og internasjonalt.
Bergen, den 27.2.19
Marius Reikerås
Leave a Reply