Haugesunds Avis skrev 31. mai at statlige Bufetat region vest må spare 300 millioner, Haugesund barnevernsenter må trolig legges ned, 30 ansatte er overflødige og det er et skrikende behov for nye fosterhjem.
Jeg har ikke kunnskap til å uttale meg om barnevernsenteret, men jeg mener det er på høy tid at Bufetat får kjenne sparekniven, sier tidligere fosterfar Ådne Brathammer. Forhåpentligvis er dette starten på den nye regjeringens politikk, som bør føre til at Bufetat legges ned. Hele barnevernansvaret bør overføres til kommunene, som har best lokalkunnskap.
I dag er Bufetat og kommunene til dels bitre konkurrenter om barnevernsbarna – og pengesløseriet er stort. Uenigheten er faktisk så stor at det for flere år siden måtte opprettes en egen «domstol», BTN-nemnden, for å løse prestisjekrangler mellom Bufetat og kommunene.
Både Høyre og Venstre har tidligere gått inn for å legge ned Bufetat. Nå er det på tide at Frp tar grep – og får regjeringen i aksjon. Våre lokale stortingsrepresentanter bør vise initiativ.
Det er enkelt å dokumentere at Bufetat og barnevernet er overmodent for dyptgripende omorganisering. Bufetats fem regionkontorer har siden starten i 2004 fått vokse til uavhengige byråkratier med en nesten helt fraværende sentral ledelse. Dette er et hovedpoeng i flere rapporter.
På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) leverte fire av de største konsulentselskapene i Norge i 2011 grundige evalueringer av Bufetats arbeid. Rapportene er på til sammen 1 200 sider. Mye av det som står der er til dels ganske graverende:
• Om ledelse skriver Deloitte: «Bufdirs styring av regionene har tidligere vært preget av at det har vært uformell kontakt mellom enkeltpersoner.»
• Topptunge og overbemannede regionkontorer.
• Byråkratikostnadene beregnes til nesten 500 millioner kroner i året.
• Hver ansatt har bare én klient å bestyre.
• Ansatte i særlig kommunene forteller om dårlige samarbeidsforhold, og at Bufetat ofte forsøker å overstyre det kommunale barnevernet.
Bufetat har i lang tid hatt mer enn nok kunnskap til å løse egne floker. Flere tidligere analyser (Riksrevisjonen, Econ, Fafo, Rambøll) har tydelig vist dette. Ikke noe er gjort. I 2011 var det 4.715 årsverk i etaten – med driftsutgifter på 5.800 millioner kroner.
90 prosent gikk til det statlige barnevernet; altså 5,3 milliarder kroner. Tallene er nok ikke lavere i dag.
Deloitte definerer Bufetats byråkratikostnader som utgifter til «regionale fellestjenester», som i snitt er beregnet til rundt 100.000 kroner per barn per år. Bufetat hadde i 2010 tiltak for 4.879 barn; enten i fosterhjem, i institusjon eller hjelpetiltak i hjemmet.
Grovt regnet forsvinner altså 500 millioner i året uten å komme barna til gode.
Byråkratikostnadene kunne dekket lønn og utgifter til 3.000 fosterhjem i kommunal regi. Bufetat har over 4.700 årsverk for å administrere knapt 4.900 barneverntiltak. Over 1.000 av disse enklere hjelpetiltak er i hjemmet, vel 700 dreier seg om barn som etaten har kjøpt plass til i private institusjoner – uten bemanningsansvar.
Bufetat har altså minst én ansatt for hver barnevernsklient; hvorav en tredjedel enten er hjemme eller i institusjon. Dette tyder på altfor mange ansatte.
Et hovedpunkt i rapportene var at Bufetat ikke fulgte barnevernloven; ved i svært mange tilfeller å tilrive seg kommunenes lovmessig pålagte saksbehandling. Evalueringsrapportene var tenkt å være grunnlag for en stortingsproposisjon om organisering. På dette tidspunktet var dagens regjeringspartier mest opptatt av det tilstundende stortingsvalget.
De rødgrønne klarte derfor å omgå rapportenes sterke kritikk ved å omdefinere saken til en lovproposisjon – uten politisk diskusjon. Det eneste som skjedde var at enkelte paragrafer i barnevernloven ble omskrevet – slik at Bufetat fikk ytterligere makt over kommunene i barnevernsarbeidet.
Det er skrikende behov for flere fosterhjem, men denne viktige oppgaven synes å være lite attraktiv.
Årsakene er mest at fosterforeldre ikke føler seg verdsatt og at de ofte opplever kontroverser mellom Bufetat og kommunene.
De får dårlig betalt; 7.125 kroner måneden, har svært dårlige arbeidsrettslige rettigheter og i praksis ingen juridisk beskyttelse hvis fosterhjemsoppdraget ender i krise. Politikerne bør rydde opp i det som en fraværende ledelse i Bufetat ikke makter.
Interesserte bør bruke litt tid på lese rapportene som konsulentselskapene fikk vel ti millioner for å utarbeide.
De inneholder store mengder fakta og anbefalinger, men har ikke ført til noen resultater som gir bedre barnevern – utenom å gi Bufetat mer makt.
Leave a Reply