I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak fra barnevernet, dette er en svak vekst på 2 prosent fra 2011, og den laveste veksten siste 10 år. Veksten i delen barn og unge under omsorg var hele 6 prosent, som er mer enn 500 flere barn enn året før. Dette er den kraftigste oppgangen på 5 år.
Hva betyr dette? Jo, at barnevernet nå tar mer barn enn før mens de ikke hjelper flere barn i hjemmet. Dette er en dreining som mange nå reagerer på for intensjonen er at barn skal bli hjulpet i hjemmet.Mange mener at årsaken til dette er økonomi. Hvis kommunens barnevern skal hjelpe barna i hjemmet, må kommunen selv betale mesteparten avgildet, her gir staten kun kompensasjon hvis hjelpetiltaket er alternativ til omplassering. Men hvis de istedet går for omsorgsovertakelse og plasserer barna i institusjon eller fosterhjem, betaler de kun en egenandel – resten betaler staten!
«Kommunen har det økonomiske ansvaret for sine oppgaver, herunder å dekke kostnadene til hjelpetiltak i hjemmet. Ved plassering av barn utenfor hjemmet i fosterhjem eller barneverninstitusjon skal den kommunen som har søkt om tiltak, betale en andel av oppholdsutgiftene etter satser fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet». Rundskriv_Q_06_2007
Slik jeg forstår dette, får ikke kommunene noen refusjon av staten for hjelpetiltak, kun hvis de plasserer barn utenfor hjemmet! Så da er det ikke rart at kommuner med skakkkjørt økonomi heller sender barna i fosterhjem enn å hjelpe dem i hjemmet. Synd og skam og skulle vært straffbart!
Les hele statistikken her
Raymond Skorstad
Leave a Reply