Av Jostein Wetteland
En ting som er hevet over en hver tvil er at barnevernet i Norge har nære bånd til politi og påtalemakt i dette landet. Det er ikke tilfeldig at det er politiet som bistår barnevernet ved akutt vedtak. Og det er heller ikke tilfeldig at det er politiet som bistår ved transport og eskorte av ungdommer til forskjellige barnevernsinstitusjoner. Barnevernet har også nære forbindelser opp mot domstolene. Disse båndene har fått lov til å utvikle seg gjennom en historie som har dype røtter tilbake i historien. Og ingen må være så naive å tro at et krav om granskning av disse barnevernstjenester ikke vil berøre andre områder av norsk forvaltning, som kriminalomsorg, justisvesen, politi direktorat, politiske partier, frivillige organisasjoner, og spesielt det høykristelige parti KRF, og landets domstoler.
Og kreve rettsikkerhet for en gruppe som har nærmest har stått uten rettssikkerhet i det norske samfunn i over 200 år, vil velte om på store deler av den etablerte makt elite i samfunnet våres. I en artikkel i Samfunnsmagasinet kan vi lese følgende: «Det viser seg i dag at barnevernet er blitt 10 ganger verre og enda mer hensynsløs, kynisk og lovløs enn etaten noen gang har vært. Og her har vi ingen andre enn våre folkevalgte både på kommunal-, fylkes- og riksplan å både skylde og takke for akkurat det. I særlig grad kan en stor del av skylden legges på de politiske partiene KrF, AP, SV og SP,». Forfatteren har vært så politisk snill at han har utelatt partiet Høyre men det gjør ikke jeg. Og hvis noen lurer på hvorfor denne makt er så kynisk i samfunnet så finnes bare et svar. I Norge er barnevern penger, jævla mye penger, så mye penger at dere nesten ikke kan tro det.
Og jobbe med dette er ikke ufarlig. Disse menneskene har makt, ødeleggende makt. I den samme artikkelen i Samfunnsmagasinet kommer denne frykten og trusselen fra myndighetene også frem i det forfatteren skriver: «Som ansvarlig redaktør for sfm.no og frilansjournalist, og selv et av ofrene fra Bergens Guttehjem, så har jeg aldri angret en eneste dag på det jeg foretok meg i saken, selv om jeg i ettertid og bevislig, er blitt utsatt både for renspikka løgn, horrible falske anklager, også fra en «troverdig» aviskilde, (se relaterte saker nederst i artikkelen) i tillegg til politisk hevn og forfølgelse fra sentrale og kommunale myndigheter. Det er slikt som kan skje med personer som forteller om forhold som «rettsstaten» Norge, faktisk også har visst om i mange år».
Forfatteren har helt rett, dette er forhold staten har kjent til lenge, lenge. De har ikke bare kjent til det de har godkjent det, og gitt det legitimitet gjennom domstoler og politimyndighet. Opprøret på Bastøy ble som kjent slått ned ved at staten sendte et krigsskip til øya. Beskrivelsen fra filmen «Kongen av Bastøy» eksemplifiserer den makt barnevernet er i samfunnet vårt. «Guttene griper steiner, stokker, stolbein og kniver – og forsvarer seg mot politiet. De ansatte ringer nå marinen. Fra Horten kommer panserskipet Norge med over 100 mann. De jager de redde guttene. Til slutt blir de tatt, og legges ned. For Karl, Oskar, Alf og Norman er tiden på skolehjemmet over. De får fengselsstraffer på opptil to år.»
Og barnevernet forsatte med sine barnehjem i Norge. Og historiene om overgrep ble tilslutt så store at de medførte at barnevernet i Norge nærmest utløste en nasjonal katastrofe. Barnehjemsbarn over heile Norge fikk utbetalt oppreisning for de groveste overgrep begått av norske myndigheter noen gang. 2 milliarder kroner ble utbetalt totalt men som forfatteren skriver: «Etter skandalerapporten fra Hordaland i 2003, og i flere andre rapporter fra flere norske byer – noen år senere, og som faktisk har totalslaktet det norske barnevernet, så hadde man forventet at avsløringene ville ha ført til drastiske og radikale endringer i etaten. Men hva har skjedd?».
Jo barnevernet og sentrale politiske myndigheter godt understøttet av de kapital krefter som er blandet inn. Lager systematiske rapporter og beskrivelser i levekårs undersøkelser, og statistikker om hvor fælt norske barn har det i sine hjem. Det er ikke måte på hvor utbredt mishandling og overgrep av barn er i det norske samfunn. Krisesentre viser sine blyant tegninger til et ukritisk team fra NRK dagsrevyen og et norsk barneombud etterlyser enda flere inngripen fra norsk barnevern. Og skal man tro dette velde av barnevernpedagoger som understøtter en industri, bygd opp av spesialister med dyp forankring i et system som selv står bak de alvorligste overgrep mot barn og unge i moderne tid.
Ja så er det ikke snart den kvinne i Norge som kan bli gravid uten å ha fylt ut myndighetenes skjema «Unnskyld kan jeg få lov til bli gravid». Og selvsagt så biter myndighetene på gang på gang, så i stedet for å granske og gjennomgå barnevernstjenesten og de nære bånd de har til sentrale maktorgan i samfunnet, som politi, helse og sosial vesen, domstol, frivillige organisasjoner, politiske partier, skole og undervisning, forskning, og ikke minst børs og innvesteringer. Så bevilger de penger til en opptrapping av en tjeneste som er den reineste katastrofe for tusenvis av barn og familier i Norge.
Det kan umulig være slik at Norge er det eneste land i Europa der barn er utsatt for en slik formidabel økning i omsorgssvikt som barnevernet hevder er tilfelle i Norge. I følge barnevernets tall så består jo de fleste familier i Norge av barneovergripere i en eller annen form. Og det verste er at norske politikere gjennom stadige økninger av barnevernets budsjett tror på barnevernets fremstilling av norske familier, og deres fremstilling av norsk ungdom.
Det norske statsbudsjett har for lengst passert 15 milliarder kroner årlig til norsk barnevern. Tusenvis på tusenvis av mennesker er livredde i dette landet bare ordet barnevernet nevnes. Det sier seg selv at noe er riv ruskene galt. Når til og med desperate mødre i frykt for at barnevernet skal ta barna gjennomfører abort med utskraping, og det til og med forekomme at en mor begår drapsforsøk mot sitt eget barn i frykt for barnevernet. Da er noe ikke bare riv ruskende galt, men noe er jævla galt i samfunnet våres. Hvis en tredje statsmakt som barnevernet har fått en slik overordnet plass i samfunnet vårt.
Og noe er riv ruskende galt når en statsmakt som barnevernet går ut og sier at barnevernet har avdekket slike alvorlige omsorgssvikt i samfunnet vårt at det legitimerer deres institusjoner, som bedriver vold og frihetsberøvelse av barn og unge i samfunnet vårt. Der barnevernet har rævpult barn og unge gjennom 200 år. Der den daglige rutine består i frykt for represalier og isolasjon, og tvangsarbeid, og en disiplin pedagogikk som ikke står tilbake for den disiplin pedagogikk som var virksom ved Bastøy og de andre barnehjemmene. Da er det noe som er riv ruskende galt. Og hvorfor griper ikke myndighetene inn?
Historiene fra Motivasjonskollektivet og Birkelundbarnevernsenter burde alene fremtvunget en uavhengig granskning. Sett i sammenheng med de overgrep som er begått av norsk barnevern i forhistorien i Norge, så burde det nå lede til en uavhengig granskning av alle deler av norsk barneverntjeneste, det burde straks nedsettes en uavhengig granskningskommisjon av det norske storting. Og denne gang burde de ansvarlige på disse institusjonene bli stilt til ansvar for sine straffbare handlinger, og ungdommene som er rammet burde få en erstatning for de alvorlige overgrep som er avdekket. Det kan ikke lengre være slik at generasjon på generasjon av barn og unge skal tortureres og plages, og med tvang fornedres i statlige barneverninstitusjoner og at generasjon på generasjon skal leve med store psykiske ettervirkninger av den pedagogiske terror.
Nei nå er det nok med den unnskyldningen vi fikk i sin tid. Den var bare et fordekt spill så dere skulle få forsette deres skitne gjerninger i det skjulte. Hvis dere ikke våger å granske denne statsmakten dere selv har skapt, som dere har omgitt av ombud og beskyttet av politi og domstol, og legitimert på den norske børs. Så vil dere snart få et opprør på nasjonalt plan som er like hissig og like intenst som det de stakkars gutta på Bastøy barnehjem utførte i 1915. Og Gud bedre jeg ser frem til å få steine barnevernskontorene i dette landet. Etter at de har ødelagt min barndom og forfulgt meg i store deler av mitt voksen liv.
Vi krever en uavhengig granskning av barnevernet NÅ, vi vil altså ikke at de skal få nye milliarder så de kan få forsette sine overgrep, men vi krever altså en granskning av barnevernets overgrep og deres pedagogiske manipulasjon av media, storting, justissektor, skole og utdanning, børs og aksjer! OG DET NÅ Solveig Horne
MVH
Jostein Wetteland
Barnehjemsbarn
Nestleder Landsorganisasjonen for barnevernsofre og deres barn!