Utvalg mener at tilbudet til utsatte og sårbare barn og familier styres for ofte av andre faktorer enn barnevernfaglige vurderinger eller barnets beste, herunder tilgjengelige ressurser og barnevernstiltak, og administrativ og politiske prioriteringer.
Helsetilsynet påpeker i rapporten «Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern – undersøkelse og evaluering» på flere svakheter, som at opplysninger om at alvorlige forhold ikke ble undersøkt godt nok, noe som kan føre til at barn ikke får den hjelpen de trenger til rett tid og til en forverring i barnets situasjon. Flere barnevernstjenester innhentet ikke relevant og nødvendig informasjon om barnet og familien fra aktuelle instanser, som kan ha ført til at saken ble for dårlig opplyst. Det påpekes også manglende eller mangelfulle barnevernsfaglige vurderinger av barnets situasjon og foreldrenes omsorgsevne. Andre svakheter som ble påpekt, var mangelfull planlegging av undersøkelser, mangelfulle rutiner, manglende dokumentasjon, mangelfull kontroll og korrigering gjennom risiko- og sårbarhetsvurderinger for å fange opp utilstrekkelige rutiner, og for dårlig sikring av barns rett til å medvirke i undersøkelsen (Helsetilsynet 2012).
Det er viktig at barnevernsundersøkelser gjennomføres innen fristen, og at det ikke henlegges barnevernsundersøkelser uten barnevernstiltak dersom barnet har behov for hjelp. Gode rutiner for planlegging, gjennomføring og dokumentering av undersøkelsen og barnevernfaglige vurderinger er viktige redskaper for sikring av god faglig kvalitet. Det er mange forhold som skal ivaretas, slik som partsrettigheter til og samarbeid med både barn og foreldre, opplysningsplikt og innhenting av opplysninger fra andre instanser, bruk av sakkyndige og tilbakemelding til melderen og samarbeidspartnere om hva som har skjedd med meldingen og eventuelt undersøkelsen. Disse forholdene, som delvis ligger utenfor barnevernstjenestens kontroll, kan også være forklaringer på at tidsfristene brytes i så stor grad.
Leave a Reply