Har du fulgt med på demonstrasjonene mot barnevernet i rundt 60 byer i 20 land i det siste? Og faktisk trodd at de rettet seg mot norsk barnevern?
Da er du ikke alene. Du er heller ikke alene om å ha tatt grundig feil.
En av grunnene er at heller ikke pressen har forstått hva som foregår.
Retter seg mot Norge
Disse demonstrasjonene retter seg nemlig ikke mot barnevernet i sitt innhold.
De retter seg mot deg. Og mot meg og alle de andre som kaller seg nordmenn.
De retter seg mot Norge som nasjon og hvordan vi tenker om familie og statens rolle i å beskytte barn som trenger det.
Og vi kan gjerne trekke det enda lenger: De retter seg mot de kreftene i de aktuelle landene som arbeider for barnebeskyttelse i sine egne land.
Dette er en sivilisasjonsstrid
Den internasjonale grenen av «barneverndebatten» er nemlig ikke en barneverndebatt.
Det er en kulturkamp, der et gammeldags patriarkat står mot den opplyste, moderne tid.
Det er kulturen der foreldre skal ha lov til å tukte sine barn fysisk, som står imot en kultur der dette ikke tillates, der barnet sees som selvstendig rettssubjekt.
Dette er sivilisasjonsstrid, ikke debatt om noen skarve barnevernssaker i det lille landet her oppe i nord.
Arumenterer for at foreldre eier sine barn
Det finnes enkeltsaker som er dårlig håndtert i norsk barnevern. Det er svært viktig at vi gjør det vi kan for å rette opp dette.
I det siste har en sak fra Nord-Vestlandet som berører en norsk-rumensk familie vært i fokus.
Om kvaliteten på barnevernarbeidet har vært dårlig i denne saken, vet vi ikke. Og det vet heller ingen av demonstrantene.
De aller fleste av dem protesterer nemlig egentlig mot at det i det hele tatt finnes et barnevern. At staten i det hele tatt kan gripe inn i en familie.
Når vi ser nærmere på de meste aktive gruppene, får vi raskt øye på kristenfundamentalistene, og i særdeleshet den internasjonale pinsebevegelsen.
Der i gården har de nemlig mobilisert, og de er mange. De argumenterer, delvis skjult, for at foreldre eier sine barn og kan gjøre hva de vil med dem.
En slik måte å organisere familier på sluttet vi med på femtitallet. At pinsebevegelsens norske gren nekter å slutte seg til fordi de vet at Norge ikke driver med religionsforfølgelse, er et tegn på rakryggethet i deler av dette miljøet.
Hvem tar tak i utfordringene?
Elvis Chi Nwosu, varamedlem til Oslo bystyre for Ap og støtteperson for flere innvandrerfamilier som er i kontakt med norsk barnevern, forklarte i et innlegg i Klassekampen 18.4. hvordan mange barnevernmotstandere tenker: «Hvordan vi i Norge gjør dette, er for mange uforståelig. Man synes det er ubegripelig at et land kan ha myndighet til å frata foreldreomsorgen for barn (…). Det oppfattes som maktmisbruk og inngrep i familiens private forhold og har opprørt mange miljøer.»
Dette er sivilisasjonsstrid, ikke debatt om noen skarve barnevernssaker
Slike oppfatninger skal vi hverken le av eller fordømme. Det er ikke underlig at folkevandringene i vår tid er utfordrende både for dem som vandrer og for dem som bor i landene som mottar nye innbyggere.
Men hvem tar tak i utfordringene? Hvem hjelper oss til å forstå og håndtere?
Det er ikke mange som har det overblikket og ønsker å innta en slik rolle. De få som finnes, synes dessuten sjelden i mediene. Antagelig fordi heller ikke journalistene har oppdaget hva som skjer.
Det sentrale: Barn skal beskyttes
Norsk lovgivning på barneområdet har en lang tradisjon for å bistå barn som opplever utrygghet, vold, overgrep og omsorgssvikt, enten det er i familien eller andre steder.
Norge er altså enig med seg selv om at barn skal beskyttes. Denne sentrale verdien er udiskutabel
Særlig i tiden etter annen verdenskrig har dette vært et prinsipp det ikke har vært noen som helst uenighet om i Stortinget. Denne siden ved lovgivningen har vi dessuten styrket de siste årene.
FNs Barnekonvensjon er ratifisert og går foran norsk lov i saker der disse to står mot hverandre.
Norge er altså enig med seg selv om at barn skal beskyttes. Denne sentrale verdien er udiskutabel.
Barnevernlovgivningen er en helt essensiell del av den moderne velferdsstaten. Ett av dens prosjekter er å trygge sine innbyggere, store som små. Det er i et slikt lys vi må se demonstrasjonene.
Likeledes forplikter den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen staten til å gripe inn hvis barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller overgrep.
Provinsiell og uinformert pressedekning
I dette perspektivet er det interessant å se på hva norsk så vel som internasjonal presse forstår av hendelsene og av de kulturelle og politiske konsekvensene de leder til. Vi påstår: nesten ingenting.
Det siste årets pressedekning av norsk barnevern er provinsiell og uinformert
Det foregår kulturkamper rett for nesen på oss som er innbyggere i det moderne flerkulturelle samfunnet. Disse er ikke pressen på sporet av i det hele tatt.
Det siste årets pressedekning av norsk barnevern er derfor provinsiell og uinformert.
Den er dessuten pressefaglig mangelfull, hvilket kanskje er enda mer problematisk.
Det at Norge er spesielt utpekt er i stor grad tilfeldig.
Alle land i vår kulturkrets har et barnevern. Internasjonal statistikk forteller dessuten at antall omsorgsovertagelser i Norge ligger omtrent midt på treet sammenlignet med land i vår nærhet.
Vi snakker altså om en kulturell og politisk strid langt utover hva norsk barnevern holder på med.
Opptrer som nyttige idioter
Dette er et av de mest brennbare spørsmålene i vår tid. Nettopp derfor er det svært trist at enkelte hjemlige debattanter nå opptrer som nyttige idioter og blander sine små kort med de store, prinsipielle.
Myter om slemme stater selger godt
Slike aktører er spesielt nyttige for journalister som søker stoff med konfliktpotensial framfor informasjonsverdi.
De siteres heftig i den moderne medievirkelighetens klikke- og delingsregime, der selvstendige undersøkelser ser ut til å forekomme sjeldnere enn tidligere.
Kopimaskinjournalistikken ser ut til å ha gode kår. Myter om slemme stater selger godt.
Demonstrasjonene retter seg mot deg og meg. Mot et moderne tankesett der barn har rett på beskyttelse.
Når skal journalistene forstå dette, og bruke en slik forståelse til å rapportere om de dype og viktige samfunnsendringene vi er midt oppe i?
Kilde
Eg vil tillata meg å vera litt personleg her, dersom det kan medverka til eit betre barnevern.
Eg er i den unike situasjonen at eg har opplevt både å få klaps på baken og å missa mor mi på grunn av kreft, då eg var 10 år gamal. Mi røynsle er at desse to tinga i det heile ikkje kan samanliknast.
Jeg har vært med protestene.
Forfatteren er galt to ganger:
1. Jeg er ikke protesterer mot deg, jeg protesterer for deg. Egentlig har jeg sett masse informasjon av nordmenn som synes å være troverdig og protesterer seg selv, å overbevise meg.
2. Jeg vet årsakene til protest:
I. Først, jeg har hørt en av sakene som krever internasjonal oppmerksomhet. Deretter
en rask leser på internett førte til en rekke diplomatiske spenningene
mellom Norge og forskjellige land: India (Bhattacharya familie),
Tsjekkia (Michalak familie), Polen (Rybka familie og en annen sak, hvor
en gutt har kalt Krysztof Rutkowski til redde ham fra fostre hjem til Polen !!!), Litauen (så vidt jeg husker
minst 2 tilfeller) og Russland (flere tilfeller) og flere på
stopbarnevernet.com
Ikke fortell meg at det var den beste for den polske gutten til å være i fosterhjem (som barnevernet hevdet)
Dette tyder på at de ikke blir skille enkeltsaker, men kan være en svikt på systemnivå – spesielt om akutt omsorgsovertakelse.
II. Så etter noen mer forskning jeg har funnet begjæringen fra i fjor sommer.
Jeg ble schocked å lære fra en norsk tidligere medlem av Pariament at den lovede etterforskning av regjeringen er som å bli sabotert. (Se også her).
Jeg var også sjokkert over å lese og deretter se
https://youtu.be/I7f386CGRiw
at noen ganger har det vært sprø saker.
III. Så vidt jeg ser er det en oppfordring til den naive troen nevnt i
begjæringen at alt fungerer bra … Men ikke for mye snakk om prosesser
og regelverk som ikke er taushetsbelagt.
IV. Så vidt jeg forstår i hjertet av debatten er hvordan «nulltoleranse på violance mot barn» er implementert.
Noen nevnt, har barnevernet full rett til å ta barn i tilfelle noen vold, selv i tilfelle av sporadisk «ris». Bare å glemme Europeiske Konvensjon om Menneskerettigheter. Artikkel 8 krever noen statlig intervensjon i menneskets rett for familien å være nødvendig i et demokratisk samfunn. Hvis lettere tiltakene er tilstrekkelige, er det en menneskerett brudd for å ta barnet inn i fosterhjem. Den store offer for denne overtredelsen er barnet selv, blir fratatt foreldrene.
Jeg kunne tenke meg at i noen tilfeller barnevernet ansatte er panikk og ta barn ut i stedet for nærmere inspeksjon.
Så min protest sikte på bette prosesser og regelverk som sikrer rettssikkerhet og sikre tiltakene var forholdsmessig.
90% av alle som er missfornøyd med barnevernet, er alenemødre som bruker opp trygda si på tatoveringer. Barnevernet er for barnas beste. Er du normalt oppegående så vil du aldri miste ditt barn.
Nå må vi få noe mer nyansert skriving om barnevern i denne avisen. Jeg har selv relevant erfaring med etaten og opplevd grusom maktmisbruk ved Giske barnevern. Etter å ha fulgt godt med et par år ser jeg at metodene går igjen over hele landet. Derfor er jeg aktiv aktivist mot maktmisbruk i og rundt barnevernet, og alt jeg ser og skriver bygger på reell urett mot barn og deres familier.
Å, kom igjen! Nasjonalisten i meg blir atter en gang skuffet. Nordmenn kan også komme med gal propaganda og divisiv retorikk.
I dette tilfellet virker det som kollapset til dydspresentasjon skjer både umiddelbart, og litt og litt. Dette blir presentert som en moralsk appell, en kondemnasjon av alle som våger snakke imot barnevern, det reflekterer selvsagt dårlige moralske verdier!
Er det slik at forfattere bare antar at folket er for dumt til å kunne bruke sin egen logikk og moralske sans til å vurdere politiske valg, eller er det forfatterne selv som er det? En kan ellers slite med å forstå hvorfor «se-e, de er så ondskapsfulle!» er et argument mot noe som helst egentlig.
Blant folk som hverken har et personlig horn i siden til barnevernet eller selv arbeider i barnevernet, kan det vel neppe være tvil om at 1) barnevernet gjør en høyst nødvendig jobb for å beskytte barn mot overgrep og omsorgssvikt, og 2) barnevernet gjør i for mange tilfeller en for dårlig jobb i forhold til a) manglende bruk av støttetiltak fremfor omsorgsovertakelse, b) manglende tillit til at løsninger som involverer andre familemedlemmer kan fungere (det «beste» blir det «godes» fiende), og c) for lite og for sen reaksjon overfor foreldre som tilsynelatende er vellykkede.
Forfatterne synes å bagatellisere medaljens bakside, som unntak «alle» er enige om er uheldige. Jeg tror barnevernet og tilstøtende etater ville ha godt av å utøve litt mer selvkritikk, kildekritikk og forvaltningsetikk. Andre yrkesgrupper, som for eksempel politiet, er seg mer bevisst at de ikke alltid tiltrekker seg «den rette sorten». Litt mindre arroganse fra barnevernshold i forhold til reaksjoner fra omverden ville trolig redusert de systemiske feilene. I en virksomhet hvor personlige vurderinger spiller en så stor rolle, vil det alltid forekomme feil. Om man lukker øynene for dette, og stoler blindt på sine kolleger og prosedyrer, blir feilene uopprettelige, med tragiske konsekvenser.
Artikkelforfatterne etterlyster tydelighet i barneverndebatten, og skriver blant annet:
«I det siste har en sak fra Nord-Vestlandet som berører en norsk-rumensk familie vært i fokus. Om kvaliteten på barnevernarbeidet har vært dårlig i denne saken, vet vi ikke. Og det vet heller _ingen_ av demonstrantene.»
Påstanden er direkte uriktig, hvilket psykologspesialist Einar Salvesen gjør grundig rede for i dette intervjuet, 27. februar 2016.
Påstanden om at kritikken av barnevernet er en «sivilisasjonsstrid», fremstår som en avsporing av en alvorlig og veldokumentert bekymring. Bekymringen deles av svært mange nøytrale 3. personer som har innsyn i enkeltsaker der det er «svikt i alle ledd».
«Tydelighet i barneverndebatten» må inkludere «sivilisert dialog med innestemme». I likhet med Einar Salvesen, Gro Hillestad Thune, Thea Totland, Nina Witoszek osv, må også de som uttaler seg slik Jan Storø og Elisabeth Backe-Hansen gjør i debattinnlegget, sette seg inn i enkeltsaker før de konkluderer med at norsk barnevern fungerer godt, det er bare noen utlendinger som er blitt hengende igjen i en kultur (eller ukultur), som vi forlot på femti-tallet. Så enkelt er det nemlig ikke.
Vi trenger absolutt et barnevern. Og ingen foreldre bør få gjøre som de vil med sine barn, hvis det innbefatter vold (inkludert ris), overgrep og omsorgsvikt. Jeg er veldig enig i mye av innholdet i denne artikkelen. Samtidig synes jeg det er grunn til å rope et varsku, med tanke på alle de barna som blir plassert i fosterhjem -ikke på grunn av vold, overgrep og omsorgsvik, men pga. manglende foreldre-evner. Her synes jeg man bør satse stort på trening, hjelp og støtte til disse foreldrene så de kan bli istand til å bli gode foreldre. Vil de ikke benytte seg av hjelpen er det jo en annen sak, men jeg synes barn-foreldre-relasjonen er såpass verdifull at det er verdt å se om det lar seg ordne med massiv profesjonell hjelp til foreldrene. Der ser det veldig varierende ut fra sted til sted hvor mye hjelp som blir tilbudt, og hvor mye tro barnevernet har på om det er verdt å forsøke det.
Vi er tydelige i debatten Jan Storø og Elisabeth Backe-Hansen.
Dere må lese det som skrives. Det er ikke lenger mulig å avfeie kritikken som konspirasjon, eller ødeleggelse for de barna som KANSKJE utsettes for vold/overgrep/mishandling. Den tiden er forbi.
Det du kaller «moderne medievirkelighetens klikke- og delingsregime» – er et bevisførings- og dokumentasjonsregime. «Alt» blir gjennomsiktig. Dere kan ikke lenger gjemme dere bak gammel ideologi og mangel på forskning.
Dokumentasjonen er overveldende. Ødeleggelsene er enorme. De private leverandørene i omsorgsbransjen låser det kommunale barnevernet med sine estimater og budsjetter. De krever et garantert minstekvantum tilsig av nye barn for å opprettholde dagens tilbud. Hvordan finne de barna?
Barnevern handler ikke lenger om å hjelpe barn – det handler om en skjematisk liste over pluss og minus sider ved foreldrene. For mange minus (risikofaktorer) fyller vilkårene for omsorgsovertagelse. De trenger ikke snakke med barnet engang. De jobber ikke med barn – de jobber med gransking av foreldre.
Fagmiljøene og forskere har lagt til rette for at foreldrene og familien er umyndiggjort ift egne barn. Med svulstige argumenter som at «Barn er alles ansvar», «Barn er ikke lenger en privatsak». «Foreldre eier ikke barna sine». «Alle» skal mobiliseres for å beskytte barn.
Resultatet er at «Ingen» egentlig bryr seg når det går galt. Ingen har eierskap i barnet. Ingen har særskilt interesse av at akkurat det barnet kommer ut av barndommen godt nok skodd til å takle voksentilværelsen. Ingen (les foreldre) er der for nettopp DET barnet. Likebehandlingen er skadelig. Barns opplevelse av at foreldrene utviser en helt spesiell omsorg og beskyttelse som er eksklusiv for sitt barn, og bare det – er uvurderlig.
Den naturgitte omsorgen og beskyttelsen av egne gener som vi mennesker er utstyrt med. Selve urinstinktet som er til for å beskytte våre biologiske barn mot ytre fiender. En beskyttelse som alle barn har rett til. En beskyttelse barna er fratatt av barnevernet.
Arrogansen og latterliggjøringen av protestene er patetisk og overfladisk, og hører ikke hjemme i en seriøs debatt. Spesielt overrasket er jeg over at en seriøs forsker som Elisabeth Backe-Hansen har satt navnet sitt på dette. Sett dere inn i sakene først.
Begynn med et godt dokumentert system for tvangsadopsjon av fosterbarn som jeg skrev i april i år.
Vil du adoptere et barn? Få barnet hjem på «prøve» som fosterbarn først. Kan returneres hvis det ikke møter forventningene. Få et nytt barn. Gi beskjed om du vil adoptere det. Barn kan spesialbestilles. Dette er lovgivningen i Norge på adopsjon som har ført til at mange land nekter å adoptere bort barn til Norge.
https://www.facebook.com/notes/irene-hov/sm%C3%A5barnsbanken-en-bank-med-nyf%C3%B8dte-tvangsfjernet-av-barnevernet-for-adopsjon/1321667241183583
Lurer du på hvordan barnevernet kommer i «posisjon» til å hente nyfødte barn på fødeavdelingen? Hvordan i alle dager har de så mye «informasjon» om den gravide at de kan gjøre klart til henting på sykehuset?
Kan du være trygg på hva du forteller fastlegen? Kan du gå til psykolog når du er gravid?
Er det trygt å gå på svangerskapskontroll i din kommune? Er det trygt å sende barn i barnehagen?
Les hvordan de klarer å ta flere nyfødte og barn under 6 år enn noengang.
Kom og fortell meg etterpå at dette er «konspirasjon». Bedre enn dette får du ikke dokumentert grove brudd på menneskerettighetene.
https://www.facebook.com/notes/irene-hov/hvorfor-tar-barnevernet-flere-barn-enn-noen-gang-skedsmo-kommune-viser-hvordan/1350785354938438
Sprobuje napisac o co chodzi ale watpie zeby to cenzorzy przepuscili.Niszczenie cyganow ma w Norwegii dluga historie.Od dawna byla to grupa przesladowana.Probowano ja zniszczyc poprzez przymusowe sterylizacje( pozbawianie mozliwosci posiadania dzieci) , wsadzanie cyganow do obozow, umieszczanie cyganow w szpitalach psychiatrycznych ( a tam to juz normalnie lobotomia,wstrzasy elektryczne,kastracja i medyczne doswiadczemia -jak na zwierzetach )Do lat 70 ,zabicie cygana nie traktowane bylo jak morderstwo.Bylo wiec bardzo zle a jak jest dzis.Kilka let temu pojawili sie na ulicach Norwegii cyganie,zebracy.Probowano ich usunac ,ale bylo trudno.Zastosowano wiec stare metody.Cyganom i Rumunom zaczeto zabierac dzieci z izb porodowych.W ten sposob bv przejela 50 % dzieci rumunskich i cyganskich.Ile bylo ich w sumie -tego nie wiem,natrafilam na liczbe 6000 ale nie wiem czy to oddaje rzeczywista ilosc.Poniewaz byly to noworodki nalezy zadac pytanie .Ile tych dzieci przezylo ?Rumuni i Cygani sie wyniesli, problemem jest teraz z cena jaka zaplaci za to Norwegia.
Bo nie mysleli panstwo ze nikt sie tym holokaustem nie zainteresuje.Ze te czystki etniczne nie wywolaja skandalu.Dlaczego pisze czystki etniczne ,bo ciagle wracam do pytania -ile tych dzieci przezylo?A znajac historie i to co panstwo tu wyprawiali z Cyganami wczesniej to statystyke przezycie tych dzieci oceniam na nie wiecej niz 50 %.Obym sie mylila.
Nastepne pytanie to kto wydal pracownikom bv polecenie zabierania Rumunskich i Cyganskich dzieci.Kto jest za to odpowiedzialny.
Czy przed rozpoczeciem tej akcji sprawdzili panstwo jak silne sa sluzby rumunskie?Czy dziwi panstwa ,ze tak sprawnie zorganizowanne protesty ,tak masowe- organizuja sluzby rumunskie .organizacja ,ktora moze miec wiecej wspolpracownikow niz calkowita liczba ludnosci w Norwegii.
Kto jest jej szefem- pan Sebastian Sarbu wojskowy analityk i dyrektor wywiadu , wiceprezes Narodowej Akademii Bezpieczenstwa i Obrony , dyrektor planowania Miedzynarodowego Centrum Wywiadu Kryminalnego USA.
I wlasie ten czlowiek obiecal zwalczyc terroryzm w Norwegii.Udaa mu sie .
A teraz dobrze by bylo zeby sobie panstwo obejrzeli 18 -minutowy wyklad TED Jared Diamont Why do societes collapse.
To jest wyklad o tym dlaczego wygineli Wikingowie z Grenlandii.
I jeszcze jedno pytanie .Czy jak panstwo wydawali 20 miliardow koron na system barnevernet to czy komus przyszlo do glowy ,ze przeciez mozna za czesc tych pieniedzy wybudowac dom dla biednych cyganskich matek ktory bylby ich domem przynajmniej w okresie ciazy ,porodu i pologu.Mozna byloby im tam zrobic szkolenie z wychowywania dzieci,lepszego karmienia ,dobrego traktowania.
Maja panstwo racje ze te protesty nie sa wymierzone tylko w bv.Ocenili to panstwo jako wojna cywilizacji .Panstwo z bv jako ci oswieceni i nowoczesni i te wrogie sily nienowoczesne i nie oswiecone .Czyli norwescy barbarzyncy przesladujacy tu zawsze mniejszosci i pastwiacy sie nad dziecmi to sa ci DOBRZY I NOWOCZESNI a ci ktorzy protestuja to ZMANIPULOWANI IDIOCI I IGNORANCI BEZ ZDOLNOSCI TLUMACZENIA I ZROZUMIENIA..
Nie wydaje sie panstwiu,ze takie postawienie sprawy swiadczy nie o naszej glupocie ( CI KTORZY PROTESTUJA ) tylko o panstwa ( autorach tego artykulu powyzej) no i jeszcze to zwyczajne chamstwo ktore panstwo wykazuja piszac o demonstrantach .
Hjemlige debatanten ….to o mnie,ze panstwa zdaniem jestem nie rozumiejaca nic idiotka?Ciekawe ,w panstwa ustach taki epitet to jak najwyzsza nagroda.Dziekuje.Ja nie sadze zeby panstwo mogli kogos docenic oprocz oczywiscie wlasnego grona pracownikow bv.No i gratuluje trafienia do ksiegi rekordow Guinnesa za wywolanie najwiekszych ,swiatowych protestow .Slawa , prawdziwa slawa.
Protesty przeciwko norweskiemu bv byly w 73 miastach i w 39 krajach.Pracownicy norweskiego bv i dziennikarze ( niektorzy ) probuja zmniejszyc skale ptotestow , po prostu bagatelizowac sprawe.Piszecie panstwo ,ze ludzie popelniaja blad myslowy ze to protesty skierowane przeciwko bv.Nie popelniaja tego bledu ,bo w ogle zazwyczaj nie wiedza ze jakies protesty sie odbyly.A jesli nawet wiedza to rzeczywiscie najczesciej nie wiedza dlaczego.
Co bylo przyczyna protestow chetnie wyjasnie ale w innym liscie ,bo jak wyjasnie w tym -to zaraz mi to wytna (ocenzuruja).
Panstwo uwazaja ze my protestujacy to uzyteczni idioci ktorzy sa manipulowani ,ze nie podoba sie nam istnienie grup majacych za zadanie ochraniac dzieci.Moim zdaniem protestujacy w ogole nie kwestionuja istnienia organizacji powolanych do obrony dzieci ,to oczywiste ze takie organizacje sa potrzebne , problemem norweskim jest jak postrzega sie dobro dziecka i co ukrywa sie za ta fasada barnas beste.
Pisza panstwo o najaktywniejszych gupach organizujacych te protesty i panstwa zdaniem to religijni fundamentalisci i zielonoswiadkowcy.To prosze mi wyjasnic jak te grupy dostaly sie na miedzynarodowa konferencje energetyczna w Huston , wTeksasie na ktorej byli reprezantanci 100 krajow.Fundamentalisci religijni—dobre !Konferencj ta rozpoczela sie od protestow przeciwko norweskiemu bv po czym wreczono wszyskim przygotowane wczesniej ulotki i zachecono do zainteresowania sie blizej sprawa oraz do wywierania presji na Norwegach w celu wyegzekwowania zwrotu dzieci i zmuszenia do rozliczenia winnych poelnianego barbarzybstwa.Jest jeszcze sprawa umieszczenia informacji o sprawie norewskiego bv na ekranach telewizyjnych umieszczonych we wszystkich publicznych srodkach transportu w Szwajcarii.Sprawie poscwiecono caly dzien wiec raczej nie bylo szans zeby ktos sie nie dowiedzial.Nie sadze zeby religijni fundamentalisci mieli dostep do zamieszczania tam swoich informacjii .Czyli pudlo drodzy panstwo,nie zgadliscie kto za tym stoi.
Panstwa zdaniem sprawy zle prowadzone przez bv w Norwegii to margines i ze trzeba to poprawic Dlaczego uzywacie czasu terazniejszego , przeciez wasza historia ( norweskiego bv) to historia wyjatkowego barbarzynstwa wymierzonego w dzieci z innymi niz norweskie genami.Po wojnie znecaliscie sie w wyjatkowo okrutny sposob nad dziecmi poniemieckimi,probowaliscie tez ZAWSZE wyplenic mniejszosci narodowe czyli samow i taterow (czyli cyganow ktorzy tu brzybyli wczesnie)Zgodnie z obowiazujaca wtedy ideologia eugeniczna kastrowaliscie przymusowo tych ktorych uwazaliscie za podgatunki.Cyganom zabieraliscie dzieci ,a cyganki przymusowo kastrowaliscie .Cyganow umieszczano w obozach pracy albo w szpitalach psychiatrycznych.Kastracja ,lobotomia i inne tego typu zabiegi. Zabicie cygana do lat 70 nie bylo w Norwegii traktowane jak morderstwo.Kastrowane byly tez norwezki ktore pracownicy socjalni uwazali za niespoleczne Co bylo zachowaniem niespolecznym np pomalowane na czerwono panokcie.Jakos tak zupelnym przypadkiem ilosc przymusowo odebranych rodzicom dzieci jest najwieksza w Norwegii w stosunku do liczby mieszkancow zupelnie tak samo jak liczba wykonanych tutaj przymusowych kastracji .Procent przymusowych sterylizacji w stosunku do liczby mieszkancow byl najwyzszy w Norwegii.
Twierdzia panstwo ze dzieci nie naleza do rodzicow i ze to wlasnie rodzice je przesladuja a w rekach profesjonalistow z bv maja sie dobrze.To ja proponuje zeby panstwo sobie troche poczytali ksiazek i artykulow ktore do dzisiaj mozna znalezc w internecie o barbarzynskim sposobie traktowania dzieci w Norwegii w latach powojennych do dzis.
Krytykuja panstwo sposob wychowywania dzieci przez zielonoswiadkowcow.Glowe dam sobie urwac ze oni wychowuja swoje dzieci dobrze czego nie mozna powiedziec o sporej grupie rodzicow zastepczych dla ktorych obce dziecko to wylacznie zrodlo dochodu.
No i jeszcze dziennikarze.Czy czytali panstwo artykuly zredagowane przez 2 dziennikarki z Trondheim o sytuacji w bv .Dostaly za ten material zasluzona nagrode.Czyli nie jest tak zle z informacjami jakie maja dziennikarze.Problemem jest tu niewatpliwie cenzura ktora stoi po stronie pracownikow bv.
Piszecie panstwo rowniez .ze ZADEN z demonstrantow nie moze ocenic jakosci pracy pracownikow bv w tej sprawie.No coz ,na demonstracjach byli na pewno ludzie ktorzy znala ta rodzine i jej w ten sposob bronili .Byl tez lisT zamieszczony w internecie pana ktory zna rodzine i napisal ze jego zdaniem dzieci zostaly usuniete NIESPRAWIEDLIWIE..Powaznym problemem Norwegii jest dlaczego ten list zostal z internetu usuniety.Kto to zrobil i dlaczego.Dlaczego ktos ( cenzor ) uznal ze ludzie nie mogas sie dowiedziec ze decyzje bv sa NIESPRAWIEDLIWE..
Prosze sie nie martwic , ciag dalszy nastapi…..
Jeg undres om det skal ignoreres i bv sin forvaltning at EMK har forrang… og jeg undres over, hvor mange mennesker, barn og voksne denne forfatter av artikkel har snakket med, og sett dokumentene til. Og hvorfor diskuteres alt barnevernet gjør som er bra , i disse trådene, men man unnlater å debattere de faktiske tall, hvor ting går riktig galt, som følge av forvaltningen. Nå er det utrolig mange mennesker, i inn og utland, som har gransket og sett på både NIBR og Nova rapportene, og de fleste leser, at i omsorgsovertagelses biten, er det i gjennomsnitt et meget høyt dødstall innen disse 20 % av saker, hvor det ender med overtakelse… da kan man vel innrømme at noe er galt, og finne løsninger, slik at denne biten av forvaltningen bedres. Ca 95 barn i året, er et svært høyt tall. Gatene har blitt fylt i dette landet, med roser og lys, for mindre antall en dette…. enda dette tallet døde barn, skjer hvert eneste år, fra 1991 til 2014. Og vi har tilsynsordninger som ikke holder mål… overgrep skjer i store monn, men ingen bryr seg… begrepet for de som gjør det, er blant eliten kun beskrevet som konspirasjonsteoretikere… kun den som benytter begrepet, har nytte av det…. på tide ansvaret for dette her, blir plassert hos vår statsminister, og ikke hos disse statsråder, som ikke har hovedansvar. Man kan ikke sette skyld på familiene, når katastrofene skjer, åresvis etter at bv har tatt omsorgen. Det er i denne forvaltningen som i all annen forvaltning, ingen tar i ettertid ansvar, når konsekvensene er et faktum. Det er demokratiets verste fiende, slik jeg ser det.
Storø ser med forferdelse på de som peker på bv og deres metoder, men selv er han her svært dyktig til å peke.
Det er DIN og MIN skyld, og spesielt utlendinger og religiøse.
Jeg sier ikke at kultur og religion ikke er en faktor, men det er langt derfra til å kalle alle kritiske røster for nyttige idioter.
Dette er billig hersketeknikk.
I min verden er, helt spesielt i bv saker, én feilbehandlet sak en for mye.
Arrogansen og mangelen på selvkritikk fra ledere i bv er åpenbar.
Ca 100 personer med direkte forbindelser til barn, familie og levevilkår, som pedagoger, leger, psykologer og terapeuter samlet seg i fjor og leverte en bekymringsmelding ift metodikk, oppfølging og generell behandling av berørte i saker de har erfaringer med.
En bv leder sto da frem i media og påsto at ingen av disse ekspertene forsto hva de snakket om.
Ingen tvil om at det gjøres mye bra, men det minimerer ikke behovet for en renessanse i denne rigide og patriarkalske institusjonen.
Du som sitter med en gryende dårlig samvittighet, slik Storø vil du skal fordi du er skeptisk og har kritisert bv, ta det helt med ro for det er IKKE din skyld at bv og deres medløpere ikke tåler kritikk og er arrogante. De ønsket å kneble deg med psykologisk retorikk.
Demonisering av befolkning og grupper må jo være rekorden i lavmål i denne debatten.
Oppfordrer også til å lese innlegget til Carl Hollier her.
En meget god betraktning av «rikets tilstand».
som «barnevernsmotstander» og gjennomsnittlig norsk borger blir jeg alvorlig skremt at vi har fagfolk som dertil titulerer seg som forsker og presterer å komme med så mye faktafeil og misvisende informasjon som disse to! Jeg trodde virkelig bedre om det akademiske nivået i Norge enn dette! Skremmende er det. EBH kommer med misvisende statistikk senest i debatten på NRK. Og bufdir med Mari Trommald i spissen er ikke bedre!
Og her er de ikke ute med statistikk, denne gangen. Men er ute med synsing, og hva de selv ønsker å tro at motstanden handler om.
De må være helt elendige på å følge miljøet de hevder å kjenne!
Det er INGEN som reagerer på at noen griper inn når barn utsettes for VOLD, OVERGREP, OMSORGSSVIKT.
De kan jo bare selv lese protestbrevene som er skrevet fra andre nasjoner, deriblandt Tjekkia og Nigeria.
Det det reageres på er at det i mange saker ikke eksisterer noen vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Dette støttes også av statistisk sentralbyrå. Statistikk viser at kun noen helt få saker har vold, overgrep, rus eller omsorgssvikt oppgitt som årsak.
Det er selvsagt de som mener at når barn sviktes bør storfamilien ta over omsorgen. Barnet blr plasseres hos slekten. Men dette er ikke hovedtema i kritikken som kommer mot Norge.
Kritikken går på at barn tas uten grunn.
Denne kritikken er også lett tilgengelig å google.
Kanskje disse «forskerne» trenger google kurs…
Disse to er tydeligvis langt ute på jordet og i en hengemyr med den svadaen de kommer med her….
Det må være helt klart at det er barnevernet og systemet folk kjemper mot..og ikke minst overgrepene mot barn i barnevernets såkalte omsorg..
Det manglende kompetansenivået som gjør at saksbehandlere ikke engang kan snakke med barna er også ett stort problem… og jeg driter i om de kommer fra pinsemenigheten, er muslimer, hinduer, buddhister eller ateister… Det går på ett ut. Det er barnevernet og systemet vi kjemper mot uansett hvor mye disse to ignorantene påstår noe annet.
Vi vil ha ett rettferdig Norge uten menneskerettighetsbrudd…. og de skjer hver dag under barnevernet. Vi vil ha ett Norge UTEN brudd på barnekonvensjonen.. og ikke minst vi vil ha ett Norge hvor barn OG foreldre blir hørt.
Slik svada som disse to kommer med i denne artikkelen er regelrett tull, en måte for dem å prøve å rettferdiggjøre urettferdigheten som pågår i Norge. De prøver ikke bare å sverte den norske befolkningen.. altså DEG OG MEG, men også mangfoldige land ute i verden. Det er å gå for langt.
Norge er så langt fra ett perfekt samfunn å få barn i som en kan komme.
Og det er det på tide at folk får øynene opp for.
Jeg har vært i såkalte u land å sett barn leke der… For det første, de har fremdeles den glade glansen i øynene, selv om de leker i sølen.. De er overlykkelige for en hjemmelaget leke… De er takknemlige, høflige og ikke minst de verdsetter det de har.
Når så en det i Norge sist?
Dette er også land som har skrevet under både på menneskerettighetene og barnekonvensjonen.. Og som likevel har disiplin på barna..hvilket er noe Norge mangler totalt i dag. De slår ikke, ikke fysisk i det hele tatt, for etter diskusjoner jeg hadde med politiet i slike land så er det forbud mot slikt der også, men de greier likevel å få barn til å respektere foreldre og andre mennesker rundt seg.
Jeg har også lagt merke til at de barna det går mest galt med er de barna som ender opp i barnevernssystemet. Merkelige greier siden det ikke er det vi kjemper imot.
Nei finn ut fakta før dere to uttaler dere.. For dette er bare propaganda fra den ene enden til den andre, og det hadde slett ikke overrasket meg ett øyeblikk om en eller begge av dere på en eller annen måte hadde arbeidet for barnevernet.
Jeg er norsk, og jeg er en av demonstrantene. På lørdag den 28. mai 2016 foran Stortinget holder jeg appell. Demonstrerer jeg mot meg selv, slik de to artikkelforfatterne hevder? Ekte nordmenn støtter ikke dagens barnevernspraksis. Det gjelder å velge riktig side, og jeg har aldri vært i tvil. Dette rød-brune skvipet som barnevernet er brygget på, holder jeg meg unna, prøver i hvert fall, så godt det lar seg gjøre, men BV har jo mange tvangsmidler til rådighet. Det er slik Bv opererer, med tvang. Nei, slikt vil jeg ikke ha med å gjøre. Det er ikke rett og riktig å gjøre slikt mot barn. Ikke mot voksne heller, og BV ynder å fortelle at det så visst ikke er noe foreldrevern. Men barna og foreldrene har som oftest sammenfallende interesser. Det er BV som har motstridende interesser, for hvilke barn ønsker å miste foreldrene? Ikke de barna BV velger seg.
Det er ikke rapportert noe sted jeg har sett at demonstrasjonene rettet seg mot at Norge har barnevern.
Det er et psykologisk fenomen at når noen føler sin overbevisning truet, så diktes det opp en annen virkelighet som det kan argumenteres mot.
Det er ikke første gang Jan Storø har vært ute i media med virkelighetsforvrengninger for å forhindre at det skal bli kjent at barnevernet begår overgrep.
I absolutt alle organisasjoner/systemer er det folk som misbruker sin makt av ulike årsaker. Det er cirka 1500 anmeldelser av politi i året. Bare noen få blir påtalt, men det skyldes at det er politi som vurderer om politi skal straffes for noe de selv ville gjort.
Jan Storø forsker på barnevernet og har funnet at alle i barnevernet er supermennesker av aller høyeste kvalitet, de begår aldri overgrep, de prøver aldri å skjule feil ved å misbruke systemet eller velge andre sakkyndige, skreddersy dokumenter, lyve eller noe annet.
Selv i de tilfellene barn og familier er reddet av domstoler eller andre aksjoner, har barnevernet ikke gjort noe galt. De er perfekte og nå må folk begynne å forstå det!
Barnevernet har lagt listen for når de kan forsvare alvorlige inngrep. Ansatte har imidlertid lagt listen både høyere og lavere, etter hva som passer dem selv. Ansatte i barnevernet er perfekte!
Barnevernet har lagt listen på en viss standard i forhold til akseptabel omsorg for barn. Barnevernet har selv ikke noe tilbud som når opp til den listen. Barn som barnevernet konfiskerer kommer ikke inn under en omsorg som har noen av de kvaliteter barnevernet slår seg på brystet med, langt mindre i stand til å ta seg av barn som måtte trenge spesiell omsorg i en overgangsfase. Den finnes ikke.
Barn under barnevernets omsorg går til et ødelagt liv. De topper alle statistikker for rus, kriminalitet, psyiske lidelser og tidlig død.
Jan Storø er en fasadist, en som på død og liv skal holde liv i en fasade, myten om hva barnevernet burde være, uansett hva det skal koste av lidelser for de som blir ofre.
Når du forsker på noe som er så sterkt preget av den menneskelige faktor, og ikke finner selv en skramme i fasaden, skal du nektes alle former for oppdrag, finansiering og lønn.
Når du, til tross for alle bekreftede historier om overgrep som har vært grusomme for ofrene, tror barnevernet er perfekt og at kritikk handler om at folk ikke forstår hva barnevernet er, har du ingen troverdighet.
Hvis det hadde blitt holdt åpne høringer, med en sak for hver dag, og kun familier som kunne bevise at barnevernet hadde begått overgrep mot dem, fikk slippe til, ville høringen aldri tatt slutt.
Jan Storø ville likevel fortsette å publisere skriblerier om et barnevern som er hundre prosent perfekt.
Det finnes selvsagt barn som er under en så dårlig omsorg (rusmisbruk, ekstrem fattigdom, funksjonsutfordringer og idioti), at det er riktig å gripe inn. Det rettferdiggjør imidlertid ikke overgrepene.
Barnevernet er ikke et barnevern, det er et barnvernvern.
Hei og tusen takk for et veldig bra skrevet stykke.
Jeg jobber selv i «systemet» og vet om enkeltsaker som helt sikkert kunne vært løst bedre. Men enda sikrere er det at mange flere hvor resurssterke familier og «organisasjoner» går så hardt inn med advokater og penger at de overkjører et hardt presset barnevern.
Det er bevist at overgrep har skjedd, vold, fysisk og fysiskt uten at dommere tør, eller at de klarer å stå imot presset som «motparten» fører i retten. Barneværnet står maktesløse tilbake,. TENK…… DE VET at de går tilbake til et hjem hvor de «står klare» til å fortsette overgrepene….. OG KAN IKKE GJØRE NOE….
Jeg gråter når jeg er vitne til dette…. Heldigvis er barnevernet der og vinner de fleste overtakelser til barnets beste.
Vi må ha barnets rett til et trygt hjem øverst i panna…. ikke foreldres rett.
Det er ikke en folkerett å bli foreldre…. men et barn har rett til å ha et trygt og godt liv….
God sommer til alle
Hei Jon,
du sier det veldig mange som jobber i eller for barnevernet ofte påpeker, nemlig at problemet i norsk barnevern er ikke at det tas for mange barn, men for FÅ barn.
Dette blir som oftest sagt i forbindelse med sterke ord og beretninger som du bruker her, og ofte også med henvisning til tragedien med Christoffer Kihle som ble totalt sviktet. Eller Alvdal-barna. Grusomme, og uforståelige tragedier der barna ble sviktet, fundamentalt, og der barnevernet ikke gjorde jobben sin.
Men hvis påstanden er sann, kan du da forklare hvorfor det er så mange barn/unge som enten er i BVs omsorg eller har vært det, som dør hver eneste år?
Iflg. offentlige rapporter etter langtidsstudier (1999-2002), steg tallene fra 72 døde barn/unge pr år (jf. NIBR-2005) til nesten 95 pr år, (1999-2010) (jf. NOVA-2014.) Dette er skyhøye tall når man sammenligner med barn/unge i samme alder som ikke har vært under barnevernets omsorg.
Jeg er for ordens skyld innforstått med at det finnes eksempler på at barn dør til tross for at barnevernet har forsøkt å redde dem, men fordi de er altfor traumatisert etter mishandling fra biologiske foreldre til at det har vært mulig.
Spørsmålet mitt er egentlig ganske enkelt:
Hvis påstanden om at barnevernet dessverre griper inn i altfor få saker, burde det ikke da dødd SVÆRT mange flere barn/unge i Norge, hvert eneste år, som IKKE har vært reddet av barnevernet?
Det er mulig jeg tenker feil, men kan du forklare – helt konkret – hvordan akkurat dette henger ihop?
Innholdet i artikkelen har elementer av sannhet, men dette er ikke godt nok. Summen blir feil, ikke minst fordi det viktigste utelates.
1.
Det er et faktum at ca. 160 norske fagfolk, sakkyndige og advokater, har signert en bekymringsmelding om barnevernet. I Norge.
Bekymringen er ikke begrenset til utenlandske barn, og har så vidt jeg vet relativt liten forbindelse til religion og utenlandske foreldres oppfatning om at vold mot barn er akseptabelt.
2.
Sakkyndig psykolog Einar Salvesen er en av initiativtakerne til ovennevnte bekymringsmelding. Han kjenner familien og alle saksdokumentene i den omtalte saken fra Nord-Vestlandet. Det er følgelig ikke korrekt som artikkelforfatterne hevder at «Om kvaliteten på barnevernarbeidet har vært dårlig i denne saken, vet vi ikke. Og det vet heller ingen av demonstrantene.»
Salvesen har flere ganger uttalt seg krystallklart i denne konkrete saken. Han sier at han støtter barnevernets vurderinger om at det var behov for tiltak, men at han er dypt uenig i de brutale omsorgsovertakelsene.
Vet virkelig ikke Elisabeth Backe-Hansen og Jan Storø dette? At «en av demonstrantene» ikke bare kjenner saken i detalj, men er til overmål fagmann?
Behovet for åpen og direkte dialog mellom fagfolk som er kritiske til barnevernet, og myndighetenes forsvarere av det samme systemet, virker større enn noensinne når noe SÅ sentralt ikke er oppfattet.
3.
Fagfolkene som uttrykker bekymring for utviklingen i barnevernet, kjenner detaljene og dokumentasjonen i en lang rekke enkeltsaker, hvilket er helt nødvendig for å kunne diskutere kvaliteten i barnevernet på en ryddig og ordentlig måte. De som ikke kjenner alle sider i enkeltsaker, de vet naturligvis heller ikke hva de snakker om. Da reduseres innholdet i ordene til «synsing» basert på «tro og håp», og det er selvsagt ikke godt nok.
Psykolog Einar Salvesen, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg Gro Hillestad Thune, advokat Thea Totland og de andre bak bekymringsmeldningen, de snakker ikke om at ikke barn trenger rettsvern. De er ikke talsmenn for en lettvint og populistisk holdning à la «tut og kjør og la nå foreldre få gjøre hva de vil med barna sine, da.»
De presiserer tvert imot, gang og gang, og nærmest til det parodiske – men det er visstnok nødvendig for å unngå «kokostempel» – at de erkjenner at mange barnevernmedarbeidere er skikkelige og ordentlige folk, som gjør en viktig jobb. Selvfølgelig er det også en del av sannheten.
Det er ikke barnevernets rolle i «Christoffersakene» det protesteres mot. (Dvs, hvor er barnevernet i de virkelig alvorlige sakene?). De snakker om sakene «vi ikke snakker om», Det vil si barnevernsakene der det er svikt i alle ledd. -Og det er ikke bare noen ytterst få, men altfor mange.
4.
Pengestrømmene i barnevernet har gjort dette til big business for en rekke private aktører og investorer. Dét må vi begynne å snakke høyt om. Om private barnvernkonsulenter, sakkyndige, tilsynsførere, advokater, beredskapshjem, fosterhjem, institusjonseiere.
Vi må snakke om de barna som behandles som varer med en pris, og med returrett. Om søsken som splittes og sendes som pakkepost fra de ene fosterforeldrene til de andre, som beholder dem så lenge det betales godt nok til at de ser seg tjent med å ha dem.
Barn averteres på Twitter og Finn.no av private barnemeglere. Kr. 500-550.000 pro anno + kr 8000 skattefritt pr. md, + avlastning.
«Ute etter fart og spenning?» skrev Larvik kommune i en annonse der de søkte etter ny Barnevernleder og leder for omsorg/ettervern, og illustrerte teksten med et sikkert morsomt ment bilde av en rytter med lasso.
I Stavanger arrangeres «homeparty» og i Trondheim plasserte de ut naturtro dukker av triste barn.
En privat tilbyder skrev: «Hei, vil du ha et fosterbarn? Vi har mye å velge i, og tilbyr gode betingelser» på Twitter.
Så «umusikalsk», kynisk og brutal er denne bransjen.
5.
Manglende fagkompetanse i barnevernet og grenseløs økonomisk ubalanse mellom barnvernet og foreldrene, er et annet tema som også myndighetene må ta inn over seg.
6.
NIBR-rapport nr 12 fra 2005 og NOVA-rapport nr. 9 fra 2014 – om barnevernbarnas helse, uførhet og dødelighet, som blant annet artikkelforfatterne står bak, avdekker skremmende tall for barnevernbarnas levevilkår.
Dette er blant de problemstillingene det demonstreres mot, og som gjør det helt nødvendig å erstatte propaganda om det norske glansbildet, med grundig granskning og sivilisert og åpen omtale av realitetene.
Jeg tror ikke disse demonstrasjonene og protestene lar seg stoppe, selv om journalister og redaktører skulle la seg dressere til å bli (enda) mer servile enn vi ser i dag. Til det er det altfor mange barn, foreldre, besteforeldre, sakkyndige, advokater og andre engasjerte som har konkret kunnskap om alvorlige feil og overgrep mot barn, i regi av nettopp de som skulle vernet og sikret barnas interesser.
-Og det er dette alt dreier seg om når det kommer til stykket. Barnas beste.
Er Elisabeth Backe Hansen og Jan Storø åpne og villige til å sette seg inn i et par av de barnevernsakene der det er svikt i alle ledd?
Du kommer med veldig mange påstander. Det blir for mye å ta tak i, men din påstand om «bekymringsmelding fra «160 norske fagfolk, sakkyndige og advokater» stemmer ikke. De fleste av disse har ingen kompetanse på barnevernssaker.
Med andre ord benyttes her den samme strategi som kreasjonistene bruker i sin kamp mot biologifaget og evolusjonsteorien: Falske autoriteter brukes for å angripe faget.
Tom Evensen
Mine «veldig mange påstander» er strukturert under 6 punkter. Det burde ikke være veldig vanskelig å si noe fornuftig, hvis du mener noe annet er uriktig enn det ene momentet du velger å fokusere på.
Å omtale sakkyndig psykolog Einar Salvesen, jurist og tidl. dommer i Strasbourg Gro Hillestad Thune, advokat Thea Totland og andre fagfolk som «Falske autoriteter» med tilsvarende strategi som «kreasjonisters kamp mot biologifaget og evolusjonsteorien»…det er nok ikke så mange som tar slike utspill seriøst. For øvrig viser jeg til det jeg svarte da du hevdet det et annet sted i kommentarfeltet.
Målet med debatten å være å sikre barns rettssikkerhet. Da er det avgjørende at de som bestemmer hvordan barnevernet skal fungere går inn i et tilstrekkelig antall enkeltsaker der det er svikt i alle ledd, slik at de forstår alvoret og hva som å til for å få raske endringer.
Voksnes forsøk på å fremstille kritikken av barnevernet som en «sivilisasjonsstrid», noe journalister og redaktører kan fikse ved å lytte er til de politisk korrekte enn de som de facto sitter med kunnskap, ja det er det siste utsatte barn er tjent med.
Det bør også få barne- og familieministeren til å reagere at Norge ligger svært høyt på statistikken over tvangsovertakelser,
Ja, det er en kulturell kamp, men jeg tror artikkelforfatteren glemmer å se litt kritisk på egen kultur også. Det er en kultur her i Norge på at den BIOLOGISKE tilknytning ikke betyr noe. Det er med andre ord det samme hvem som oppforstrer barnet, om det så er staten selv. Imidlertid, for at dette lykkes er teorien at barnet må tas fra sin mor så tidligst som mulig. Man kan nesten si det nesten har utviklet seg et «føre var» prinsipp. Denne mis- troen på det «biologiske prinsipp» er ganske så unikt for Norge i den vestlige verden. Samtidig har vi (dessverre) også en kultur om at vi tror «staten vet best», staten skal ta vare på oss fra krybbe til grav. Alt dette gjør det til en bekymringsfull «coctail» i barnevernssaker.
Det er feil som artikkelforfatteren sier at det ikke er noen nevneverdig forskjell på barnevern i Norge og land vi kan sammenlikne oss med. Vårt næreste broderfolk, Island, har det helt motsatte syn der det «biologiske prinsipp» er grunnfjellet. Skjer det en omsorgsovertakelse SKAL det skje innom familien. Dermed lykkes også Islenderne langt bedre i sine omsorgsovertakelser og barnet har en bedre sjanse til å lykkes. For det er viktig å være ærlig her artikkelforfatter.. kommer man først innom det norske barnevern starter man livet i en laaaang oppoverbakke.
Fremover vil det komme noen viktige dommer i den europeiske menneskerettsdomstol der det «biologiske prinsipp» og den norske prakiseringen vil komme opp til prøve. Man skal ikke bli overrasket om Norge der blir felt så det griner og dette må fagmiljøet i Norge være forberedt på.
Å ikke følge med i diskusonen omkring norsk barnevern må ligge bak som en bevisst handling når du presterer å påstå at det biologiske prinsipp ikke har betydning. Det brukes hele tiden, og viser både heldige og uheldige konsekvenser for barna.
De uheldige konsekvensene, som er godt dokumentert, selvfølgelig uten å diskutere enkeltsaker, gir gode begrunnelser for å ikke la prinsippet bli det grunnfellet du argumenterer for. Hva du har imot mulighetene for andre ordninger, når de bilologiske ikke er hensiktsmessige ,vil du kanske bruke mer tid på ¨fortelle om.
Ikke helt riktig. Biologiske prinsippet ble i lengre tid sett på som mindre viktig. Det som kommer frem i media, som ofte blir fortalt av de tidligere forsterhjemsbarna, bekrefter det. At det skjer endringer i det siste er mye mindre kjent. Synes det er uheldig at du trekker frem bare ulemper uten fordeler. Det kan tolkes som at barnevernet er skeptisk til det uansett.
Riktig Elena. Det er ikke mange år siden det biologiske prinsipp var ikke- eksisterende innfor norsk barnevern. Det talte med andre ord MOT at man var i slekt med barnet for at man skulle kunne overta omsorgen for det. At man nå tilsynelatende vektlegger det mer betyr sannsynligvis mindre eller intet siden det er vanskelig å endre en kultur i barnevernet over natten. Jeg reagerte også på at John Atle ovenfor her la vekt på de uheldige konsekvensene uten å touche borti de helt KLARE heldige konsekvensene ved å vektlegge biologien.
Når det gjelder artikkelforfatteren blir jeg forundret siden han forsøker å belære det norske folk samtidig som å spille på «dem og oss». Det er altså Norge mot resten av verden, en slags nasjonalistisk tilnærming som ligner hvalfangstsaken der det ble Norge mot «røkla». Det er beklagelig at artikkelforfatteren forsøker seg på slike metoder siden saken er langt mer alvorlig og komplisert enn at man skal bedrive slikt.
Videre, artikkelforfatter sier: «Det er en kulturkamp, der et gammeldags patriarkat står mot den opplyste, moderne tid.» Den «moderne tid» som artikkelforfatter henviser til ligner mye på marxist- tiden på 70- tallet. Den tiden feilet og vi andre har gått videre. Vi er i ferd med å se en ny tid der faktisk biologien, familien, stor- familien sannsynligvis vil bety mer siden staten feiler.
Artikkelforfatteren bringer inn EMK og slår fast at «barn skal beskyttes». Han glemmer å slå fast en like viktig artikkel: At familielivet skal beskyttes mot staten. Altså, dette er i KJERNEN av EMK. Når så artikkelforfatteren «jumper» glatt over i en bi- setning og slår fast at det «Det finnes enkeltsaker som er dårlig håndtert i norsk barnevern.» så blir dette for lettvint i de tilfeller der barnevernet vitterlig gjør menneskerettsbrudd og dette avfeies som enkeltsaker, eller «litt uheldig».
Godt skrevet! Helt enig.
Ifølge de ca 160 fagfolkene som har signert bekymringsmeldingen om barnevernet, ignoreres det biologiske prinsippet nærmest systematisk.
På et debattmøte om barnevernet i regi av jusstudenter/Amnesty i Bergen for noen uker siden, sa en erfaren advokat (Rikke Arnesen) at hun opplevde aldri at barnevernet vurderte biologisk familie som fosterforeldre i tilknytning til omsorgsovertakelser – i motsetning til hva barnevernlederen i Fana, som satt i panelet, hevdet.
Det er et gedigent gap mellom ord og handling i barnevernet. Myter spres og formidles videre av personer uten innsyn i enkeltsaker. Dette vet mange 3. personer som sitter med er involvert i enkeltsaker, og disse kommer ikke til å slutte å snakke om virkeligheten.
Når det er avstand mellom ord og handling, er det alltid det siste som teller.
De 160 påståtte fagfolkene var vel ikke egentlig fagfolk. Det vil si, de var sikkert fagfolk innenfor sine fagområder, men få eller ingen av dem var fagfolk innenfor noe som var direkte relevant for barnevernets arbeid.
Tom Evensen
De jeg kjenner som har signert bekymringsmeldingen utgjør et topptungt lag med høy kompetanse med «direkte relevans for barnevernets arbeid».
Det er et håpløst prosjekt å skulle fremstille sakkyndig psykolog Einar Salvesen som en lettvekter. Det samme gjelder tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, Gro Hillestad Thune. -Og advokat Thea Totland, for å nevne initiativtakerne.
Temaet er altfor viktig til at det kan fortsette med avsporinger, polemisering og forsøksvis mistenkeliggjøring av av de som vet mest og best. Det vil si økonomisk uavhengige personer som har satt seg grundig inn i alle sider ved enkeltsaker, der det har vært svikt i alle ledd.
Fokus må rettes mot barnets beste. Det er ikke å polere et falmet glansbilde av et barnevern som dessverre preges av unge, uerfarne medarbeidere med lav kompetanse og høy turnover.
Det haster med å etablere dialog mellom nevnte fagfolk og de som sitter med makten. Det er avgjørende at de som bestemmer, går inn i enkeltsaker. Først da kan man forstå fullt ut både alvoret og hvor skoen trykker.
Den omtalte bekymringsmeldingen tok opp flere forhold. Psykologene etterlyste bedre intervju metoder for sine sakkyndige. Advokatene etterlyste bedre gjennomslag for advokatenes argumenter. Og Arbeiderpartipolitiker Gro Hillestad Thune argumenterte mest for redusert barnebeskyttelse, da vi gir bedre beskyttelse i Norge enn i de fleste andre europeiske land.
Psykologenes klage bør de heller rette innad i egen forening, da det er de som er ansvarlig for, og har kompetanse til, utarbeiding av intervjuverktøy. Alternativt så må de takke nei til oppdragene av egen manglende kompetanse.
Advokater som ikke har argumenter for å vinne sin sak bør heller innrømme at de ikke hadde en god nok sak. Det blir bare dumt å gi motparten ansvar for egne tap, mot bedre lovmessig begrunnede argumenter.
Å få med seg en pensjonert politiker med tidligere politisk utnevnelse som dommer i Strasbourg var imidlertid et godt troverdighetstriks. Men summa summarum var oppropet kun et forsøk på å overføre ansvar for egne mangler til barnevernet.
Barnevernet engasjerer også advokater. Og sakkyndige.
Mange av disse har barnevern som levebrød og viktigste inntektskilde. De vet utmerket godt at de mister oppdrag hvis de ikke leverer som bestilt.
Sakkyndigrapporter produseres på løpebånd etter få timers observasjon, mot skyhøy betaling. Dokumentasjon i enkeltsaker avslører grenseløs mangel på kvalitet. «Klipp og lim» fra forrige rapport, forekommer. Og er avslørt. Men barnevernet står på sitt. Image is everything, og imaget er at barnevernet snur ikke. «Alle» vet at valg av sakkyndig er avgjørende for utfallet.
Barnevernets advokater kan i praksis boltre seg i saksdokumenter og sakskostnadsoppgaver som foreldre med alminnelig økonomi bare kan drømme om.
Barnas beste og rettssikkerhet ligger ofte milevidt unna barnevernets interesser. Dette er i sannhet en katastrofe som ikke kan skjules i lengden.
Og løsningen? Sivilisert dialog basert på faktisk og etterprøvbar dokumentasjon mellom de som bestemmer og de som har skoen på og kjenner hvor den trykker.
Om «Sakkyndigrapporter produseres på løpebånd etter få timers observasjon,
mot skyhøy betaling. Dokumentasjon i enkeltsaker avslører grenseløs
mangel på kvalitet. «Klipp og lim» fra forrige rapport, forekommer.» Da er dette en sak psykologforeningen bør ta tak i. Psykologer som opptrer på en slik måte viser hverken respekt for fag eller tittel. Men det er ikke noe barneverntjenesten kan ta ansvar for å løse.
Om det forholder seg slik at «Mange av disse har barnevern som levebrød og viktigste inntektskilde. De
vet utmerket godt at de mister oppdrag hvis de ikke leverer som
bestilt.», så er det og noe psykologforeningen kan løse. De kan f.eks. lage et system for rullering mellom tilgjengelige interreserte psykologer. Noe barneverntjenesten heller ikke kan stå ansvarlig for.
Men det er selvfølgelig lettere for «ansvarlige» psykologer om de klarer å overført sitt eget ansvar til andre.
Nettopp dette er en sentral del av bekymringen, at ansvaret er tillagt Psykologforeningen alene, der bukken passer havresekken, samtidig som de sakkyndige har altfor mye makt i barnevernsakene. Kombinasjonen er uakseptabel.
-Og nettopp dette tar de 160 fagfolkene opp i sin bekymringsmelding, der de har kvalifiserte forslag til endringer, som er så fornuftige at det knapt er mulig å protestere på. Eksempelvis noe så opplagt som at sakkyndige må ha fast lønn, og ikke jobbe på akkord, der neste oppdrag avhenger av konklusjonen i den forrige.
Manglende vilje til å lytte til konstruktive og fornuftige forslag fra fagfolk, bidrar til at barn lider overlast i dag. Det er forferdelig alvorlig…
Men hvordan kan psykologer overføre ansvaret for psykologiske metoder over på barnevernpedagoger og sosionomer. Og hvordan vil det se ut om psykologer, med fast lønn, skal foreta «uavhengige» fagkyndig undersøkelser. Det ville ikke gitt begrepet uavhengig noe troverdighet. Men gode grunner for kritikk av barnevernet.
Nei som uavhengige fagkyndige må de heller vise sin faglige dyktighet, gjerne støttet opp av et evalueringsråd som gjennomgår deres rapporter. Og et slikt råd kan kanskje og fungere som et råd for godkjenning av virksomheter. til uavhengige fagkyndig undersøkelser.
Slik ville kanskje fagligheten blitt bedre kvalitetssikret også.
Bekymringsmeldingen går ikke ut på at «psykologer overfører ansvaret for psykologiske metoder på barnevernpedagoger og sosionomer.»
Problemet er at barnevernpedagoger har lav kompetanse og høy makt. Barnevernpedagoger mottar bekymringsmeldinger fra hvem-som-helst, det kan være en forsmådd ekskjæreste, en sint nabo eller en barnehageansatt.
Barnevernmedarbeideren går inn, vurderer og konkluderer. Vedkommende kan gjerne være 22 år, nyutdannet, uerfaren og uten egne barn. Begrunnelsen for å sikte seg inn mot en omsorgsovertakelse kan selvfølgelig være riktig, men det er ikke de sakene jeg sikter til. Begrunnelsen kan nemlig også være rene konstruksjoner. «Manglende mentaliseringsevne». Hva er det? Hvilken barnevernpedagog eller innleid konsulent, som også benyttes, kan redegjøre for det? «Frykt for at mor vil kidnappe barnet». Hvordan kan en mor «kidnappe» et barn hun har omsorg for? Eksemplene er mange.
Barnevernet bestiller lojale sakkyndige som bekrefter barnevernets konklusjon. Sakkyndigrapportene kan være rene makkverk, også fulle av faktiske feil. Det betyr ingenting, og systemet kverner videre mot målet.
Barnevernet bestiller like lojale advokater som støtter den sakkyndige, som igjen har støttet sin oppdragsgiver. -Den samme oppdragsgiveren som tildeler nye godt betalte oppdrag rundt neste sving. Advokaten bestiller politiet i en del saker, og uniformert politi rykker ut når de får beskjed. I barnehager, skoler, eller hjem. Barnevernet og politiet sprer frykt, ikke bare hos de berørte barna, men også blant andre barn som ser bestevenninnen forsvinne og etterlate en tom plass. Så brutalt er dette, og iblant er det fullstendig meningsløst.
Det dreier seg om systemsvikt, som atter fører til fatale konsekvenser for barn og foreldre. Jeg understreker at jeg snakker om de sakene der det er svikt i alle ledd. Det er DISSE sakene myndighetene MÅ granske, fremfor å ignorere.
Fastlønn for de sakkyndige vil være det nærmeste man kan komme reell uavhengighet. Ordningen slik den er i dag, er galimatias. At den sterkeste parten i en dramatisk konflikt betaler den sakkyndige pr sak… ord blir overflødige. dvs noen av de ivrigste produserer så mange sakkyndigrapporter pr år at skattbar inntekt nærmer seg 2 mill. Det er ikke mulig å levere kvalitet fra et samlebånd som går med ekspressfart.
Kontroll med de sakkyndige, slik du foreslår, er jeg helt enig med deg i.
Bekymringsmeldingen uttrykker ikke spesifikt at psykologene ønsker å overføre ansvaret for sakkyndighetens arbeid og uavhengighet tilo barnevernet. Men tiltakene de, som uavhengige, foreslår er en slik ansvarsoverføring. Som private næringsdrivende vil de miste sin uavhengighet ved å underlegge seg en fast statlig lønn, som krever statlig stilling. Også om lønnen er kommunal eller fylkeskommunal vil uavhengigheten forsvinne. Av den grunn at de da vil jobbe «for» de samme offentlige myndigheter som organiserer barnevernet, og da vil de hverken kunne kalle seg private eller uavhengige
Manglende mentaliseringsevne finner du en forenklet forklaring på her; https://no.wikipedia.org/wiki/Mentalisering Men husk at en barnevernpedagog får en dypere innsikt i begrepet gjennom utdanningen.
Barn blir kidnappet, ført ut av landet, bort fra sine omsorgspersoner og sitt oppvekstmiljø, hvert år, av f.eks. en egenrådig omsorgsperson uten forhandlingskompetanse. Også etter dom som sier at barnet hvor og hvorfor barnet skal bo der det bor.
Og vær sikker på at foreldre med dårlig mentaliseringsevne, eller foreldre som mener de vet bedre enn både barnevernpedagoger, uavhengige psykologer og rettsavgjørelser kaller det systemsvikt. Det er et naturlig selvforsvar mot det omdømmetap og den klare melding mot eget selvbilde de får. Det krever evne til selvkitikk og villighet til å motta hjelp, for å korrigere selvbildet til en slik realitet. Men kun slik kan omdømmet positivt korrigeres.
Utmerket kronikk av Storø. Dessverre ser det ut til at det som poengene som Storø nevner er blitt til en selvforsterkende prosess ettersom barnevernet ikke kan kommentere enkeltsaker av hensyn til personvernshensyn. Dette tas alltid til inntekt for konspirasjonsteoretikerne som da kan bruke denne begrunnelsen som et «bevis» på at Barnevernet/Staten har noe å skjule.
Joda – barnevernet kan kommentere enkeltsaker. De vil ikke. Og egentlig trenger de ikke heller. Vi har ikke bruk for deres (bort)forklaringer.
Alt i en barnevernsak skal dokumenteres skriftlig. Noe som er gjort i Naustdal saken. Vedtak & tiltak og annet vås er nøye dokumentert i sakspapirene som hele verden har lest. Sikkert Aftenposten også.
Det eneste taushetsplikten fungerer som – er retten for de som har besluttet dette til å slippe å begrunne og forsvare sine beslutninger.
De vil ikke stå til rette for sine handlinger, derfor snakker de ikke. Som eneste yrkesgruppe med myndighet til å knuse en familie og ruinere barnas fremtid, slipper barnvernarbeidere å begrunne sine beslutninger om å fjerne ett eller fem barn og fordele de rundt i landet på sperret adresse.
Vi trenger strengt tatt ikke at de forklarer seg så lenge fagfolk har hatt innsyn i undersøkelsesrapporter, akuttvedtak, andre vedtak, saksfremlegg til Fylkesnemnda, referater, tiltaksplaner, interne notater osv. Alt fremkommer der. Mer enn nok til å få hele den kristne, vestlige verden i harnisk og fordømme det som er gjort.
Når Storø og kollega fremstiller det som om DU og JEG mener det samme som resten av klanen hans, da fornærmer han intelligensen min. Og bagatelliserer grove ødeleggelser på tusenvis av barn og deres foreldre.
Å trekke DEG og MEG inn i hans verden er en artig vri.
«Disse demonstrasjonene retter seg nemlig ikke mot barnevernet i sitt innhold».
«De retter seg mot Norge som nasjon og hvordan vi tenker om familie og statens rolle i å beskytte barn som trenger det.»
Et forsøk på å vinkle saken til å gjelde et angrep på mine og dine verdinormer, på vår kultur og sivilisasjon. Ved å hevde at demonstrantene står for et angrep på oss alle – og hva slags omsorg vi gir våre barn.
På en smart måte samler han barnevernet og befolkningen til et stort og enhetlig «vi» og prøver å skape en ytre fiende.
Og «vi» – mener han, står samlet bak ideologien, eller ideen om barnets beste, som han predikerer daglig til sine studenter. Her fremstilles barnevernideologi som alment akseptert i befolkningen. Det er feil.
Det foreligger ingen bred enighet blant folk om at sosialarbeiderne i barnevernet vet hva som er barnets beste. Det er heller ingen enighet blant demonstrantene at oppdragervold er akseptert.
Det protesteres mot utøvelse av offentlig vold mot barn OG deres foreldre.
Å ta et barn fra sine foreldre, plassere det på en annen kant av landet på sperret adresse resten av barndommen, på mistanke om at barnet KANSKJE vil utsettes for omsorgssvikt i fremtiden – er langsiktig vold satt i system.
Det hele baserer seg på en fiks ide om hva som er best for barn i det lange løp. Det finnes ikke forskning på om denne fikse ideen virkelig stemmer med ønsket resultat. Tvert i mot er det betydelig forskning på skadevirkningene ved adskillelse barn og foreldre. (Kvilhaug) (NIBR 2005-12 om barnevernbarna og deres foreldres helse og dødsfall.)
Hele den norske ideen om «barnets beste» er en konspirasjonsteori, større og mer vanvittig enn noe annet. Til en årlig pris av 20 milliarder kroner.
En konspirasjon om at en type vold er greit, mens en annen type vold er skadelig. Konspirasjon om at observasjon av foreldrene kan spå om fremtidig omsorgssvikt utført av folk med 3 års utdannelse i sosialt arbeid.
Glassjenta viste oss hva slags vold som er akseptert mot barn. Hva slags voldelig og brutal behandling barn utsettes for, i den tro at det blir folk av de tilslutt. Hun ble lagt i håndjern 24 ganger.
Når sosialarbeidere blir forelagt listen over handlinger mot Glassjenta, hevder de at også barnevernet gjør feil. Det er sant. Men i tilfellet om «Ida» er ikke handlingene «feil» fra barnevernets ståsted. Det er akseptert behandling av barn som protesterer på omsorgsovertagelsen og vil hjem. Hjem til foreldre som aldri har gjort barna noe galt.
«Noen skarve barneversaker» kaller han det. Han kunne like gjerne sagt noen skarve barn. Mer arrogant får det ikke blitt.
Skarve 15 000 barn for å være helt nøyaktig. Det er antallet barn under barnevernets omsorg pr dd.
Behandlingen som Glassjenta fikk mener Jan Storø, kollega Backe-Hansen og resten av barnemarkedet at barn ikke tar skade av.
Et skarve barnevernsbarn.
Du har etter min vurdering en merkelig måte å argumentere på. Du fremsetter påstander som er helt åpenbart feilaktige som forøvrig er symptomatisk i forhold til argumentasjonsformen for konspirasjonsteoretikere (som jeg nevner over). Barnevernet kan ikke og skal ikke prosedere saker i media, at du sier de kan det er ikke korrekt.
Det er ikke slik at barn tas fra foreldrene vilkårlig. Barnevernet griper inn hvor barn lever under forhold som kan skade deres liv og helse. Du snur det hele på hodet og skriver;
«Å ta et barn fra sine foreldre, plassere det på en annen kant av landet på sperret adresse resten av barndommen, på mistanke om at barnet KANSKJE vil utsettes for omsorgssvikt i fremtiden – er langsiktig vold satt i system.»
Det er en trisk gambling med barneskjebner dersom en etter å ha påvist systematiske overgrep ikke griper inn fordi det kanskje ikke skjer igjen.
Det du burde være bekymret for er at mange barn lever under forhold hos sine biologiske foreldre hvor helse og utvikling er i reell fare hvor Barnevernet ikke kan gripe inn eller har valgt å ikke gjøre det. Jeg vil heller at du kommenterte om de barn som ligger på kirkegårder rundt om i landet hvor barnevernet grep inn for seint eller fordi foreldre fikk mer sjanser enn de fortjente. De vil du kanskje ikke snakke så mye om?
Som vanlig angriper barnevernere med påstander om konspirasjon og tillegger kritikere meninger de aldri har hatt.
«Barnevernet kan ikke og skal ikke prosedere saker i media, at du sier de kan det er ikke korrekt.»
Jeg har aldri sagt de skal «prosedere» i media. De skal, etter kommuneloven, gi kommunenes kontrollutvalg fullt innsyn i sakene uten hinder av taushetsplikten. Kontrollutvalget er nedsatt av kommunestyret og er underlagt den samme taushetsplikt som barnevernet.
Det blir ikke gjort.
«Barnevernet griper inn hvor barn lever under forhold som kan skade deres liv og helse.»
Feil. Barnevernet griper inn hvor barn lever under forhold som kan skade deres liv, helse OG utvikling.
Du må lese deg opp på barnevernloven, kommentarutgave til barnevernloven og vedtak fattet av Fylkesnemnda. Barn blir omplassert på «mulig fremtidig omsorgssvikt». Dvs på årsaker som muligens kan skade deres fremtidige utvikling. Som eksempelvis synsing om foreldrenes ferdigheter, mentaliseringsevne og mental kontakt mellom barn og foreldre.
«Det er en trisk gambling med barneskjebner dersom en etter å ha påvist systematiske overgrep ikke griper inn(…)
I de færreste tilfellene er det «påvist» noe som helst. I statistikken over årsak til omsorgsovertagelse er hovedtyngden basert på foreldreferdigheter. Barnevernarbeid handler om å granske foreldrenes mentale evner med svært begrenset kunnskap om komplisert psykologi, ikke undersøkelse av barna.
I flere saker er ikke barna snakket med engang. Det er i overmåte gambling med barnas fremtid all den tid barnevernet ikke ofrer barnet en tanke etter at de er plassert i fosterhjem og starter sitt pakkeforløp gjennom barndommen fra fosterhjem til fosterhjem.
«Det du burde være bekymret for er at mange barn lever under forhold hos sine biologiske foreldre hvor helse og utvikling er i reell fare hvor Barnevernet ikke kan gripe inn eller har valgt å ikke gjøre det.»
Det jeg faktisk er bekymret for er at mange barn lever under forhold under BARNEVERNETS omsorg hvor helse og utvikling beviselig går svært dårlig. Altså ingen «kanskje-fare» – men en stor sikkerhet for at svært mange ikke mestrer voksentilværelsen uten hjelp av NAV/kommunene.
I tillegg til risikoen for seksuelle overgrep begått i fosterhjem. Et «problem» som var godt kjent allerede i 2009 av barneministeren dengang, Anniken Huitfeldt.
«TV 2 Nyhetene kjenner til at overgrep i fosterhjem skal være en kjent problemstilling i barnvernsetaten. Også statsråd Anniken Huitfeldt er kjent med problemstillingen.»
http://www.tv2.no/a/2725217
«Jeg vil heller at du kommenterte om de barn som ligger på kirkegårder rundt om i landet hvor barnevernet grep inn for seint eller fordi foreldre fikk mer sjanser enn de fortjente. De vil du kanskje ikke snakke så mye om?»
Dette var som kjent tåredryppende, men joda – det vil jeg gjerne snakke om.
Rapporten «Barnevernbarnas helse. Uførhet og dødelighet i perioden 1990 – 2002» NIBR 2005-12 forteller mye om hvilke barn, OG deres foreldre som ligger på kirkegårder rundt om i landet.
http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/2005-12.pdf
En rapport som er nevnt flere ganger tidligere i dette kommentarfeltet uten at du har fått det med deg.
702 barnevernbarn døde i perioden.
Utdrag fra rapporten:
«Det forekommer en del dødsfall av sykdom, men dødeligheten er særlig høy av voldsomme dødsfall. Dødsårsaksgruppen voldsomme dødsfall omfattes særlig av ulike typer av ulykker, selvmord og drap/overfall som resulterer i død.»
Av 702 dødsfall blant barnevernbarn var dødsårsakene:
150 selvmord
115 overdose/opiat forgiftning
Til sammenligning var det 20 selvmord i normalbefolkningen.
Deres foreldre gikk det enda dårligere med.
Antall barn i barnevernet som mistet sine mødre i perioden:
3683.
Av dette var det:
Selvmord: 438
Overdose: 221
Antall barn i barnevernet som mistet sine fedre i perioden.
6892.
Av dette var det:
Selvmord: 953
Overdose: 837
Transportulykker: 541
Vi snakker altså om svært mange dødsfall. Noe som eksempelvis Aftenposten burde ta en nærmere titt på.
Jeg kan snakke og skrive mye mer om dødelighet i barnevernet som helseindikator. Men dere barnevernere bare avfeier fakta og forskning med stadig nye og vikarierende momenter av skremsel og «jammen tenk på de stakkars barna som kanskje utsettes for….» osv.
Som jeg har skrevet før her, så er det barneverns fanatikere som bedriver konspirasjon. Jeg viser til fakta og forskning. Forskning som også Elisabeth Backe-Hansen har deltatt i. Hun kjenner godt til dødeligheten i barnevernet. Noe hun ser ut til å ha glemt.
Å ta et barn ut av familien på de merkeligste mistanker – vurdert «barnefaglig» av en sosialarbeider med 3 års utdannelse – er beviselig svært skadelig for barn. De risikerer både tidlig død, manglende ferdigheter til voksenlivet, psykiske lidelser og løper en stor risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Dette antar jeg bekymrer deg mer enn noe annet.
Jeg tror selvfølgelig at du er genuint opptatt av barns oppvekst og omsorg, og oppriktig bekymret siden du viser et så stort engasjement.
Du må bare si i fra hvis det er noe mer du lurer på.
Jeg kan kontaktes på epost: irene.hov@gmail.com
For å få til vellykket dialog, (som fører til mer enn polemikk og retorikk nærmest for sportens skyld), er det viktig å sette seg inn i samtalepartneres kunnskapsnivå og ståsted.
De 160 fagfolkene som har signert bekymringsmeldingen om barnevernet, kjenner selvfølgelig alle sider i flere enkeltsaker. Det gjør muligens du også, Frank Karlsen, men det kommer i så fall ikke frem av teksten din. Kanskje du kan presentere deg ordentlig, og forklare hvilken bakgrunn du har for å uttrykke deg med så høy grad av sikkerhet?
Kritikken mot barnevernet kommer fra folk med høy utdannelse, lang erfaring. De har ingen incitamenter til å ville spre usannheter om barnevernet og skade uskyldige barn.
Hvis målet er felles; «barnevern, rettssikkerhet, menneskerettigheter og barns beste» – og det må man anta at ingen er uenige i – er det avgjørende å se på sakene som IKKE har fått korrekt saksbehandling, og der konsekvensene av dette har vært/er fatale for barna og deres familier. Sakene der det er svikt i alle ledd, som psykologspesialist Einar Salvesen så godt uttrykker det.
Disse sakene, der det begås overgrep fra barnevernet, kan ikke komme i skyggen av sakene der barnevernet gjør en god og riktig jobb. Det er meningsløst å hevde at det aldri forekommer at barnevernet griper inn i de riktige sakene. Selvfølgelig gjør de det, men det er altså ikke dette kritikken dreier seg om.
Sakene der det er svikt i alle ledd må sidestilles med de du ønsker å rette oppmerksomheten mot; dvs brutale overgrepssaker der barnevernet unnlater å gripe inn. -Som barna i Alvdal, babyen som ble druknet i en vaskebøtte, Christoffersaken og andre saker som avslører ubegripelig ondskap fra biologiske foreldre.
Kvaliteten i barnevernet må heves, slik at de griper inn og tar «rett barn, på rett sted, til rett tid». Slik er det ikke i dag, og det er kritikken i et nøtteskall.
Hvis du vil forstå, og bidra til å løfte debatten er det fint hvis du ser dette intervjuet med Einar Salvesen. Det finnes mye annen nøktern informasjon på nettet også, men dette er et enkelt krasjkurs inn til problemstillingen.
Se video
Ufattelig elendig skrevet.
Norsk barnvern har blitt industrialisert og dette unngår glatt skribentene å ta opp. Store internasjonale fond fra utlandet, investorer som Wallenberg og flere er gått inn med store penger.
De må derfor ha sett en stor fremtid i «Norsk barnvern» og kan ikke leve eller få «ROI» uten fast leveranse av nye barn. Det sier seg selv.
Bakgrunnen for at Olav Thon i sin tid ikke fikk bygge private fengsler i Norge, var at man med selvsyn kunne observere at i USA førte dette til at selve staten ble «slem» i den forstand at den ble en mere spesialisert leverandør gjennom lovendringer kraftig påvirket av en lobbygruppe som ville ha flere fanger.
Det er der Norsk barnevern står i dag. When money talks, dignity walks.
Utrolig at dette i det hele tatt ble publisert…
I 2013 kunne private barneverns institusjoner hente ut 550 mill i utbytte på børsen.
Ingen med vettet i behold sitter rolig og ser på at 550 millioner renner ut i sanden uten kraftig motstand.
Jan Storø gjør en anstendig innsats.
Investorer har gått inn med store penger i barnevernet? Jøss. Så norsk barnevern får penger fra internasjonale investorer? Kan du dokumentere dette?
Bygge private fengsler? Alle fengsler er da offentlig drevet?
Kronikken er meget godt skrevet. Problemet ditt er at du ikke svarer på argumentene i kronikken, men i stedet velger å komme med påstander basert på konspiratorisk tankegods.
Tom Evensen
«Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.»
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Syv-private-aktorer-har-tjent-550-millioner-pa-barnevern-7769555.html
Den som kombinerer skråsikkerhet med spydigheter, ironi og påstander om «konspiratorisk tankegods» har sjelden kunnskap.
Nå må Tom Evensen tilbakevise Aftenpostens påstander om internasjonale investorer – Wallenberg i Sverige og fond i London. For hva er alternativet? Beklage og erkjenne at han tok feil? Det er tøft, det. De klarer det ikke i barnevernet heller…
Elin Gregussen: Hva er alternativet ditt? Og hvordan hindrer vi da, at store kapitalistiske interesser ødelegger barnevern via profittmotiver? 🙂
For det er vel da der problemet faktisk ligger.
Jeg er tilhenger av motpolen til sosialisme/kommunisme og samtidig motpolen til kapitalisme; venstrelibertarianisme (green liberalism/left-libertarianism).
Dette er dagens (i Vesten) raskest voksende politiske syn, og det som både forstår viktigheten av statens oppgaver og muligheter, men samtidig vil forhindre at store selskaper og staten misbruker sin makt overfor enten barn eller/og foreldre.
Inntil dette synet er mye mer etablert i samfunnets private og offentlige sektorer, får vi neppe et bedre barnevern, og ett eller annet vern må det være.
Forøvrig skriver du mye bra. Men ikke helt enig i alt.
Det er forsåvidt en interessant tematikk, men det høres veldig spekulativt ut i seg selv.
Spørsmålet er da om du har konkrete bevis på at barnevernet misbrukes slik?
Leveranser av barn til hva da? Vi har ikke noen kjempestore big business barnehjem i Norge, vi har derimot big business asylmottak… (hvis vi skal inn på korporatistisk påvirkning på politikken).
Det er også slik at hvis det skulle vise seg at barnevernet begår en haug med feil og lovbrudd, bryter med menneskerettigheter, så må lederskapet stilles til veggs juridisk og man må få en helt annen vurderingsmodell.
Problemet er at hvis du avskaffer hele barnevernet, får man et ganske stort problem : Hvordan skal noen med rett i hånd gripe inn om de ser at barn blir behandlet dårlig gjentatte ganger?
Jeg tror problemet ligger i norsk kultur og i hvem som sitter i ledelse av barnevernet. Det er ikke intellektuelle mennesker ,men sosionomer med 1900-tallshypoteser og gjennomsnittsintelligens.
Med andre ord så er ikke denne delen av samfunnet prioritert.
Det er også slik at vi med åpne grenser til EU-EØS og med stor uplanlagt innvandring, får en situasjon der mange nye foreldre med helt andre kulturelle konsepter kommer inn, og gjør jobben mye vanskeligere.
Nylig kunne vi lese at et sentral-asiatisk par brente ungen sin i dusjen og så tok livet av den. Barnet ble funnet med huet ned i ei bøtte.
Jeg ble overrasket og veldig glad da jeg leste denne kronikken. Endelig har vi barneverns foreldrene oppnådd å myndighetene må heve barneverns debatten fra å rette fokus mot årsaksforhold på individnivå til å rette fokus mot årsaksforhold på strukturnivå. En milepæl, som det har tatt ca. 120 år å oppnå. Nå må vi før en saklig og konstruktiv diskusjon om det problemstillinger som Storø og Backe-Hansen tar opp.
Det er helt riktig at barneverns demonstrantene demonstrerer mot barnevernet slik det framstår som et av mange styringsverktøy som anvendes med mange innbyrdes motstridende funksjoner og formål. Barnevernet skal både videreføre en filantropisk tradisjon med barne redning, det viderefører en samfunnsfunksjon med skille ut barn og ungdom som skaper uro i skolene etc, , det viderefører en befolknings kontroll funksjon som fanger opp barn og familier som ansees å være eller antas å bli en belastning for velferdsstaten; blant disse kan nevnes kategorier som tidligere ble tvangssterilisert; sigøynere, tater, «sinnssyke», «åndssvake», samt kategorier som mottar mye subsidier fra staten; f.eks. uføre, langtidsarbeidsløse, mange alenemødre, funksjonshemmende med ekstra behov for støttetiltak m.fl. Spesielt utsatt er også familier som har barn med store hjelpebehov eller adferdsvansker..
Barnevernet har altså formål og funksjoner på ulike nivå,som kan være innbyrdes motstridende. Hva som er det enkelte barnets beste, kan komme i konflikt med hva myndighetene anser som samfunnets beste på kort og lang sikt. Da er det manges erfaring som barneverns foreldre at myndighetene ikke ønsker å spille med åpne kort. Istedenfor omformuleres motiv for omsorgsovertakelser som primært foretas som samfunnstiltak eller befolkningskontroll tiltak til «barnevernstiltak»,som begrunnes med «barnets beste». Det er dette vi kritiserer myndighetene for. Hvis Norge skal fungere som en demokratisk rettstat, har vi som borgere rett til å få innsikt i hvordan barneverns systemet faktisk fungere, slik at vi kan få en offentlig debatt om det er slik vi vil ha det. Et viktig rettsstatsprinsipp er også forutsigbarhet for borgerne. Dette må også gjelder i barnevernssaker. Som borgere må vi ha rett til å få vite hvordan systemet faktisk fungere, slik at vi kan ha mulighet til innrette oss slik at vi kan begrense risikoen for å bli fratatt omsorgen for våre barn mest mulig.
Dette betyr ikke at vi er imot verken rettsstat, barnevern eller demokrati. Tvertimot mener vi at verken rettstaten eller demokratiet fungerer tilfredsstillende nettopp fordi myndighetene ikke vil gi oss et demokratisk barnevern som baserer sin virksomhet på rettsstatlige prinsipper.
Vi vet imidlertid at i vår ny liberale tidsepoke,anvender govern mentality også i barnevernet og at denne styrings teknologien innebærer at vi skal «styres» slik at vi tar de valg myndighetene ønsker vi skal ta for oss selv og våre barn. Nå er det bare slik at mennesker som tilhører de befolknings kategorier som myndighetene ønsker å styre til å velge å avstå fra å få barn, eller avstå fra å få mange barn ,sjelden forstår dette, fordi myndighetene ikke forteller oss om banevernets funksjoner som sosial kontrollorgan. Jeg vil jo også anta at det å kontrollere befolknings kategorier slik barnevernet gjør, kan komme i konflikt med menneskerettigheten. Men det er flott at vi nå endelig får mediadebatt omkring disse viktige temaene. Jeg kaster balle tilbake til Storø og Backe-Hansen,samt Bufdir- Er barnevernet som styringsverktøy for befolkningskontroll i samsvar med vår rettsstatlige grunnprinsipper, mennesker rettighetene og demokratiet som styreform?
Et «demokratisk» barnevern? 🙂 Noe av det tåpeligste jeg vet om, er når mennesker øser ut med begreper de ikke kan noe om, ikke forstår betydningen av.
Demokrati og rettsstat er to helt forskjellige ting. De har omtrent ingenting med hverandre å gjøre.
Rettsstaten er noe både barnevernskritikere og barnevernstilhengere er i favør av, støtter. En rettsstat innebærer at individer (barn, kvinner, menn, svarte, hvite osv) alle har de samme grunnleggende rettighetene. Den historiske bakgrunnen for dette var amerikansk grunnlovsarbeid i all hovedsak, jamfør frarivelse fra kolonimaktene (Spania, Storbritannia, Frankrike).
De amerikanske konstitusjonsfedrene ,»founding fathers», var motstandere av demokrati, av den årsak at de visste at folket ikke nødvendigvis tar de beste avgjørelsene. De var derimot for en sterk rettsstat, for å kunne beskytte individers rettigheter formelt ved lover slik at staten eller andre ved å bryte denne friheten for befolkningen, begår formelt overgrep.
I Europa hadde vi derimot den franske revolusjonen /1789. Dette var mer et folkeopprør innad imot virkelighetsfjerne monarkier som veltet seg i luksus mens folket sultet, noe som også inspirerte Norges løsrivelse fra Danmark. og en folkerepresentantbasert forsamling som laget en grunnlov.
Derfor har Norges befolkning ofte en sammenblanding av demokrati og rettsstat, men de er faktisk forskjellige prinsipper.
Demokrati er et maktfordelingssystem. Hvorvidt det er bra eller ikke, er en annen debatt. Det har både pluss og minus. Det har uansett ingenting med barnevernet å gjøre, ettersom barnevern er en rettighetsbasert tjeneste fra staten til barn som individer, altså noe som er inspirert av rettsstaten, ikke av demokratiet.
Et problem i dagens barneverndebatt er at gruppene som diskuterer mest, virker å være i veldig ekstreme leire. Det er enten for eller imot barnevern.
Et mer moderat syn vil heller si at «vi må ha barnevern, men det bør opptre med høyere kvalitet og etikk enn i dag».
Derfor er både barnevern viktig samt at kritikk mot barnevern er viktig. En bakside med internett er at de mest fanatiske ideene lettere kommer fram og roper høyest. Dette påvirker også folk flest.