FALLER UTENFOR. Måten vi behandler den kommende generasjon på, spesielt de som faller utenfor, er avgjørende for morgendagens samfunn
De barna som får ødelagt sine muligheter til å bli fungerende skattebetalere, vil ofte leve et liv i sosial fornedrelse der velferdsstaten må bruke masse menneskelige og økonomiske ressurser på rusbehandling, kriminalomsorg og psykiatrisk behandling.
Barnevernet trenger tillit, kompetanse og demokratisk styring. Barnevernet må være på den politiske dagsorden, hvis ikke forvitrer vårt solidariske velferdssamfunn, og barnevernet blir nedjustert til å være et lukket system som utvikler sin egen byråkratiske maktstruktur, styrt av andre profesjoner enn de som skal ha kompetanse på den omsorgen barnevernets brukere trenger.
System i krise
Det statlige barnevernssystemet oppleves som et system i krise. Mange barn som lever med, og i, omsorgssvikt, venter i nesten åtte til ni måneder på å få et fosterhjem. Kommunale barnevernvakter rapporterer at statens barnevern tilviser dem akuttplasser hundrevis av kilometer unna. Plasser er ofte ikke tilpasset barns behov, de statlige barnverninstitusjoner rammes av et regelvelde og økonomiske innstramninger som ingen kan forstå.
Dette samtidig som kostnadene ved det statlige barnevernet har økt med 70 prosent på seks år. I en FAFO-rapport vises det til at samarbeidet mellom det kommunale og statlige barnevernet ikke fungerer.
Byråkrati
At statens barnevern tilsynelatende bruker sine midler på et byråkrati som eser ut med jurister, økonomer og BI-utdannede folk, er ikke tillitvekkende. De barnevernfaglige profesjonene oppleves stadig mer som tjenere for den nye maktstrukturen.
Frustrasjonen er stor blant mange av de ansatte, de settes stadig i situasjoner hvor de gjør så godt de kan, men erfarer at dette ikke er godt nok for de barn som trenger dem, og at årsaken ikke er deres kompetanse, men måten barnevernet som system er organisert på.
Evalueringsrapport
Barneministeren skal bruke 11,5 millioner på å utarbeide en evalueringsrapport om Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Gode statsråd Lysbakken, ring meg og noen andre så skal du få konklusjonen gratis! Så kan du heller bruke 11,5 millioner på utsatte barn og unge!
Statens barnevern må legges ned, fordi det er ute av politisk styring, kontroll og innsyn. Det demokratiske problem viser at BUF etat ble erstattet med en statsråd, men hadde 790 fylkestingsrepresentanter tidligere. Mener Statsråden at demokrati og åpenhet er viktig, at politikere bryr seg om barnevernet og jevnlig er i kontakt med barnevernsbarna og de som skal gi dem en fremtid å tro på?
Ville landets fylkesting ansatt administrative stillinger det året de skal spare millioner av kroner, for så å skjære ned på tiltak der utsatte barn og unge befinner seg?
Skoforretning
For mange av oss fremstår statens barnevern som en skoforretning som kjennetegnes ved at den kun har størrelse 42 i sko! Dette er bra og treffsikkert for dem som bruker 42 i sko. Mange opplever at barn og unge skal tilpasse seg statens fastlagte tilbud, mer enn de faktiske behov som barn og unge i krise trenger.
Det statlige forvaltningsnivået er feil nivå for et barnevern som trenger fleksibilitet, ekthet, omsorg og kjærlighet. Det må gå galt når det samme lov og regelverk skal gjelde for forsvaret og barnevernet. I et solidarisk fellesskapssamfunn skal staten skal være et redskap for rettferdig fordeling gjennom lover, regler og byråkrati. Skjønnsutøvelse må tillegges andre.
Utsatte barn
Måten Bufetat fremstår som system, er en gavepakke til dem som vil anbudsutsette utsatte barn i velferdsstaten. Bare et barnevern som skaper tillit, er åpent og underlagt demokratisk styring, kontroll og innsikt kan gi de utsatte barn en fremtid å tro på. Et slikt barnevern tar innover seg at de utsatte barn og unge må møtes med verdighet før allmuen kaller dem for pøbler!
Det haster med en reform som løfter barnevernet ut av den statlige forvaltningen, som etabler en tjenesteorganisasjon hvor et enhetlig barnevern er til for barna, og ikke slik som nå, at kommunen ofte opplever det statlige barnevernet som en motpart. Slik statens barnevern fungerer i dag, er de direkte ansvarlige for å forvitre dette ansvaret.
Verdig
Så politikere: Gi de utsatte barn og unge en verdig barneverntjeneste nå, hvis ikke: Frykt alderdommen, for da må vi bruke penger på fengselsvesen, psykiatri og rusbehandling, og da blir det neppe rom for en eldreomsorg som skal «skinne» for dere!
Siden dere først driver en side som er kritiske til bv er det kanskje greit å for det første være ærlige om hva som skrives i innlegg?! Hvis dere (vi) skal «vinne» denne kampen det er å å få et så dessverre skakk-kjørt system opp på rett kjøl i det å ha virkelig fokus på barna og hjelpe der det faktisk er et helv. hjemme må man holde seg seriøs! Det gjøres IKKE her. Artikkelforfatter og den som faktisk har sagt disse tingene er Erling Segelstad selv! (På bilde) En utdannet mann som har jobbet i dette systemet i mange år under noe helt annet enn statlig orden. Dette er en som har kjempet hardt for å unngå blant annet anbudsordningen. Han er riktignok utdannet og jobber innen barnevern, men alikevell roper han høyt FOR barna og ungdommene når urett begås! Sjekk linkene mine!
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Legg-ned-barnevernet-6270095.html
http://www.ostlendingen.no/ringsaker-blad/fagertun-sloss-mot-anbud-og-vant/s/2-2.2757-1.4172783
http://www.ostlendingen.no/ringsaker-blad/taus-om-millionsoksmal/s/2-2.2757-1.8094672
Dette er bare en brøkdel av det Erling Segelstad sammen med andre har gjort for å prøve å få systemet på rett kjøl igjen. Jeg bodde selv på Fagertun Hybelhus og kjenner mannen! Det ble min redning, alikevell er jeg SVÆRT kritisk til mye av det etaten gjør i dag, men spill nå for guds skyld rent da og ikke ta noen der det ikke er rett!
Fy skam!
Til Siri57: Nei, denne mannen ønsker ikke mest mulig omsorgsovertakelser. Søk på navnet hans: Erling Segelstad.
Forstår dere som er forferdelig sinte på systemet etter all urett som blir begått, men når dere krever å ikke bli sammenlignet med de som faktisk voldtar, mishandler og sperrer barna sine inne; hvorfor skjærer dere ALLE i bv under en kam selv?!
Redaksjonen sensurerer ikke innlegg som vi legger ut for forfattere. Det har vi ikke anledning til. Forfatterne må stå for det de skriver. Samme gjelder kommentarer.
Det vil komme innlegg som er både i linje med det du mener og som ikke er det. Det er derfor vi har kommentarfelt slik at en kan diskutere innleggene, men helst på en saklig måte.
Og så kan det jo komme kommentarer som en ikke liker eller er enig i. Da har en heldigvis den ytringsfrihet, som du utviser nå, til å svare på den.
Det er ingen tvil om at barnevernet blir brukt som ett politisk instrument i å ødelegge samfunnsstrukturen gjennom oppsplittelse av famileine.
Brian Gerrish har funnet ut hvordan barnevernet blir konstruert gjennom å fjerne barn fra familier uten grunn. :Se her
Nå er det blitt anbefalt at fosterforeldre skal kunne adoptere barna allerede etter 2 år og ved det kutte alle bånd til deres biologiske foreldre. Hensynet til barna skal visstnok veie tyngst… Barnevernet flommer over av barn og saker hvor barna tas null hensyn til p.g.a ett korrupt system som kun gavner fosterforeldre og ansatte i barnevernet! Dette har jeg fått bekreftet også av mangeårig enhetsleder i Barnevernet. Hensynet til barnet er i de aller fleste tilfeller det samme som hensynet til barnets familie/biologiske foreldre! Da er det ganske så søkt at man ønsker å legge enda mere føringer for å kutte barnas kontakt med deres biologiske foreldre. Nei hensynet til barnas beste er dessverre ikke hoved fokuset for dagens barnevern. Derfor burde det legges ned og omgjøres til Familievern! Kun da hadde barna stått i fokus! Dette finnes det hauger og lass av forskning som bekrefter! Det går blandt annet statistisk langt verre med fosterhjembarn en med barn i samme situasjon som får bli hos sine biologiske familier.Overgrep er mest utbredt i fosterhjem og når de i tillegg får enorme midler frigitt blir det betenkelig. Hadde man lagt de samme midler i å hjelpe de biologiske familier hadde det vært kun i få tilfeller at behovet for omsorgsovertagelse var tilstede. Hvis man da i tillegg innførte vanlige rettsprinsipper med de samme krav til bevisførsel fra barnevernets side som i andre staffasaker hadde man fått mett mye mere rettferdig system. Da hadde man hatt ett mye riktigere grunnlag for en eventuell omsorgsovertagelse der det trengtes.
Samfuns Engasjert
Du kan søke på fosterforeldre vil ikke adoptere… de tjener jo så godt på å være fosterforeldre, så jeg skjønner jo det…..
De kommuneansatte innen barnevernet, som artikkelforfatteren, ønsker mest mulig omsorgsovertakelse. Den statlige delen, og barneombudet, ønsker mer tiltak i hjemmet. Sistnevnte er en rimeligere løsning.
Kjente advokater, med haugevis med barnevernssaker bak seg, sier at det kommunale barnevernet legger planer for omsorgsovertakelse, istedet for hjelpetiltak i hjemmet. De sier også at i flertallet sakene er det alminnelige foreldre det dreier seg om, som kanskje sliter litt i en periode, eller har barn som er litt vanskeligere enn normalt.
Omsorgssviktshysterikerne i kommunene, halvstuderte røvere/sosionomer og pedagoger, har fått det for seg at det er bedre at staten tar over omsorgen, enn at de som trenger en hjelpende hånd i hjemmet får nettopp det.
Årsakene til dette synet er ukjent, men det har muligens med deres utdannelse å gjøre. Holdningen er iallefall veldig merkelig.
Kanskje kan det også ha noe med at det er enklere å gå til krig, enn å forhandle og skape fred? Det kjenner vi jo til også utenfor barnevernet.
Det er i kommunene tiltakene fattes – i et nær rettsløst system, der fylkesnemnda kun fungerer som sandpåstrøer for den lokale barnevernsleders vedtak. Dette fører til at mange barn, totalt unødig, skilles fra helt sine foreldre/sin forelder, og havner i en «omsorg» som ofte fører dem i avgrunnen. Mange barn starter med rus i denne «omsorgssituasjonen».
Selvsagt finnes det eksempler på barn som er blitt godt hjulpet av barnevernet. Det skulle bare mangle når de har ca 50.000 barn i tiltak i året.
De store spørsmålene er: hvor mange blir hjulpet, og hvor mange går til grunne i denne offentlige «omsorgen»?
Og: hvor mange kunne ha blitt hjulpet i hjemmet, om de hadde fått sjansen?
Artikkelforfatteren har rett i en ting: barnevernet er i en alvorlig krise. Slik jeg ser det er hovedkrisen at de kommuneansatte rett og slett har helt feil holdning til omsorgsovertagelse. Dessuten er det nok en altfor faglig komplisert oppgave for barnevernet å vurdere omsorgssvikt hos foreldre, og å vurdere om forholdet foreldre-barn er destruktivt.
Derfor burde de holde seg til å overta omsorgen for de som uten tvil ikke har det bra hjemme. Og brukt alle midlene de får til virkelig å hjelpe disse. Alle de andre, det store flertallet, bør hjelpes med å nedsette «sannhets- og forsoningskomiteer» i hjemmet. Ingenting er som å skape vennskap og fred. Slik det er nå, skaper barnevernet alt for mye konflikt.
Siri57