Det har lenge vært klart at politiet opptrer fullstendig ukritisk til barnevernet.
Med jevne mellomrom propaganderer de for total kontroll, f.eks innelåsing, av barn og unge som ikke er henrykte når barnevernet med makt har isolert dem fra deres foreldre, men flykter vekk fra «tilknytningen» til barnevernets «omsorgsfigurer». Ikke sjelden flykter barna tilbake til foreldrene, og det betrakter politiet (akkurat som barnevernet) som spesielt ille; det straffes ved at politiet bistår barnevernet med omgående å rykke barna bort fra foreldrene igjen. Barn må ikke vise at de lengter til sine foreldre, da praktiseres barnevernsideologi: barna ansees å være unormale og ødelagt, og det forklares som foreldrenes skyld.
Ett tilfelle blant svært mange omtales her:
Barnevern – En 16 åring vil desperat hjem til sin biologiske familie
På veien for folket / VJ Indigo, 16 april 2013
og kommenteres også her:
«Tilknytning» til fosterfamilie?
Redd Våre Barn, 25 mai 2014
Politifolk har naturligvis gjennomgått opplæring i barnevern, og deler barnevernets fordømmende og moraliserende holdninger. Uten et slikt forkvaklet syn ville det vel vært utenkelig å låne seg til den type aksjoner mot fortvilete barn som politiet gjør hver eneste uke.
En aktuell fremvisning i 2009 av det lettvinte bigotteriet sto å lese i flere aviser:
Kan miste barna etter hasjmisbruk
Vårt Land, 20.05.09
Knallhard straff for hasjrøykerne
Aftenposten, 19.05.09
Her siteres det:
«–Ja, ett av våre virkemidler er å sende bekymringsmelding til barnevernet når vi kommer over foreldre som kjøper narkotika. Så får de vurdere om folk som har så lemfeldig omgang med rusmidler, er skikket til å ha omsorg for barn, sier stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon.»
Uttalelsen er et eksempel på at politiet ikke bare opptrer brutalt mot barn som er desperate fordi de er berøvet mor og far og sitt hjem. I tillegg resonnerer politiet like selvmotsigende tankeløst som samfunnet lar barnevernet få lov til uten at fornuftige samfunnskrefter stopper det.
Politiet prøver altså å få bukt med hasjbruk, og i hasjbrukeres barn har man funnet et hendig pressmiddel. Stølen & co er uten tanke på at politiet samtidig utsetter barna for en meget alvorlig og uberettiget straff. Han lukker dertil øynene for den rusmiddel-eksponeringen han sender barna ut i gjennom å berede en barneverns»karriere» for dem. Og her dreier det seg ikke engang om voksne, men om umyndige. Så hvor har polititjenestemann Stølen tankene sine?
Det er nemlig blant barn og unge som mot sin vilje fratas sine foreldre og sin frihet av barnevernet, at rusbruk er særlig hyppig. De blir svært ofte introdusert til rusmidler ved barnevernets «omsorgs»steder: fosterhjem og institusjoner. Folk som er imot narkotikabruk bør derfor minst av alt sende noen i barnevernets grep.
*
Altså: Når det gjelder foreldre, resonnerer stasjonssjef Stølen som om all narkotikabruk er uhyre farlig og et alvorlig symptom på uansvarlighet og uskikkethet til å ha sine barn hos seg. Slike foreldre sanksjonerer han strengt mot.
Når det gjelder barnevernets «hjem», er holdningen en helt annen. At narkotika florerer der og blant dem som tvinges til å bo der, sees visst som en bagatell som på ingen måte reflekterer at barnevernet og det institusjonspersonale og de fosterpersoner de bruker, er uskikket til å ha barn i sin nærhet.
Vil man enda en gang komme seg unna ved å skylde på foreldrene for det som kommer ut av årevis under barnevernet – – unnskyld: barne»vernet» ? Er foreldrene ikke skikket til å ha omsorg for barn? Men i all verden, selv hvis man ser helt bort fra narkotika, har jo barnevernet og deres nettverk vist, helt fra vergerådets dager, at ihvertfall de er totalt ute av stand til å gi barn og unge det de trenger. Aller minst har disse «profesjonelle» noen hjelp å gi, hvis det skulle være slik at barn som de tar, virkelig trenger det.
Tilbake til hasjen: Rusbruk og kriminalitet blant dem barnevernet har i sin makt, er vel kjent fra pålitelige statistikker og studier i årevis nå, og avisreportasjer blar opp nye tilfeller hver eneste uke. Sammenlignet med hvordan en tilværelse i barnevernets regi ser ut til å oppmuntre rusmisbruk har foreldre faktisk intet å skamme seg over:
Åge Simonsen: Barnevern og narkomane
Forum Redd Våre Barn, 10.01.2007
*
Et av de få mysterier jeg fremdeles opplever angående barnevernet, er derfor hvorfor andre etater, politikere og godtfolk stadig mener at dette systemet med tittelen barnevern verner barn, og hvorfor de blir krakilske overfor alle som eksponerer barnevernets virkelige forehavender og resultater, samt den manglende logikk i barnevernspolitikken, men aldri slutter å ha full tillit til barnevernets forsikringer. Ikke minst skulle man vente at politiet hadde sett mere enn nok av virkeligheten til å gjennomskue ideologi og propaganda uten hold i.
Marianne Haslev Skånland
Orginal artikkel her
Leave a Reply