De hel-frelste.
Som ble tildelt topp-gevinsten. Og da ble gitt Lykken i livet.
Der savn, familiært og annet, var helt ukjent. Ble omhyggelig tatt vare på.
Men her kun av vel-utdannet institusjons-personell.
Alle der med minimum tre gylne pave-ringer over hodet.
Kostbare og livfulle ferie-utflukter.
Amsterdam. Red Light District. Spanske ferie-øyer. Florida. Hawaii.
Intime og opplevelses-rike overfarter med danskebåten.
Kun herlige minner fra Lyckliga dar.
Skamrosende oppvekst-referater popper stadig opp.
Ikke på tilhørende sider som: «Behold barnevernet !!!» . Om de da måtte finnes.
Men på døds-seriøse BV-kritiske nettsider der vi kjemper blodig for å få dette Stazi-Uvesenet langt ut og nord i Barentshavet.
Dersom kulda der holder seg.
Fullt lovlig. Men jækla U-etisk. Alvorlig uutviklet sidesyn.
Defekt sosial intelligens.
Med usvikelig tro på at når det er solskinn i Honolulu.
Da er det også sol over hele Norge.
Og som når en velforet turist pakker ut den vel-duftende gourmetmaten sin.
Midt inne i et sult-område der mennesker tørker vekk, svinner og dør.
Tett omkring ham.
Men smatter, sikler, raper og hyler av glede over sin herlige mat.
Eller, som en triumferende og høyt-remjende asylant –
endelig trygt oppe på italiensk område.
Mens de 800 i reisefølget drukner sakte foran øynene hans.
Men selvsagt – der neppe noen med en så tragisk norsk realitets-forståelse.
Beretningene fra en herlig BV-styrt oppvekst gis i k k e med ond hensikt. Garantert ikke.
Men de er helt malplasserte. Og da til de grader.
Lykkebarna har her havnet i helt feil gate og avdeling.
Vi som jobber på BV-kritiske sider.
Vi t r o r eller antar ikke.
Vi V E T hva vi har erfart.
En kort tur innom et lukket, urørt og låst barnerom gjenoppliver alle minner.
Fra talløse år, turer. Samhørighet. De hellige øyeblikkene.
Foreldre til barn -samtaler om dype tema.
Som alt bare forsvant bak og vekk i kjølvannet fra evig tapt tid. For alltid.
Intet vann renner opp og tilbake i elvene.
Den kaldsvettende natteredsel for hva som måtte hende.
Der du var låst på hender og føtter. Av det offentliche maktapparatets Stazi-tvang.
Med BV’s løgn-baserte vedtak. Krav om omvendt bevis-plikt.
Bevis at du aldri har vært i Afrika. Flere løgner.
I lag på lag på lag. Stoppet ikke.
En bedriten og kvaklende hønsegård av slarv.
Der et bitte-lite usynlig dun ble framdyrket til alvorlige seksuelle overgrep og voldelig adferd.
En mafios og statlig løgn-industri.
Der barna våre var råstoffet.
Og der rettsUvesenet nærmest over-ivrig leflet og bidro.
U-kritisk til det aldeles uhørte.
Edsvoren og trofast til egen lønnsøkning og karriere INN i Høyesterett.
Embedsmanns-eden ???
Vår viten fra egne erfaringer bidrar til, og kan utløse, et dypt og farlig hat.
Det var i k k e bikkja eller sykkelen som ble slitt ut av hendene våre.
Det var vår egne barn.
Derfor alle prektige BV-lykkebarn:
Kom dere veldig gjerne brennkvikt til der dere hører hjemme.
Og det er i k k e her hos oss !
Dere har ingenting – null – av verdi å gi her.
Deres kunnskaper på vårt tragiske erfarings-område,
er langt dårligere enn analfabetiske.
De er tilbakestående. Medvitende eller ikke.
Jeg skal likefullt vise alle de strålende lykkebarna mitt storsinn !
Som takk gi tilbake en suksess-historie fra BV.
Selv om jeg da – for denne anledningen – her biter meg selv i halen.
Altså da trosser min egen sterke anmodning om ikke flere BV-godbiter på våre kritikk-fora.
MEN: Akkurat denne er tidenes mest vellykkede BV-handsaming.
Sverger og lover !
Denne aktive og våkne vesle-jenta vokste opp hos besteforeldrene på gården deres.
I enorm harmoni og full enighet med moren.
Da mor omkom i ei ulykke, ønsket alle der at jenta skulle bli hos det særdeles friske og dyktige gårdbruker-paret.
BV over fjorden ønsket jenta i rikt lønnet fosterhjem. I BV-slekta.
For få barn i denne avsides grenda til besteforeldrene.
For langt fra sentral-skulen.
For gamle beste-foreldre. For kald vind fra fjellvidda rett bak og over gården.
For mange geiter. Ingen utviklings-muligheter.
Bestemora stammet rettlinjet fra de norske og finske viking-kvinnene fra saga-tiden.
Arven var her prektig vedlikeholdt !
Bestefaren var kjent for sin godlynthet, bjørnekrefter og sinnsykt pågangsmot.
Samt – også for sitt hastige vesen.
En dag kom så BV roende over fjorden. I sitt fosterhjems-vennlige ærend.
Lavmælt, men tydelig nok, varslet hun Vernet om at mannen, hvert øyeblikk, straks var ventet ned fra reins-jakta.
Og at det nok ville være et smart trekk å få lagt hurtig fra med robåten.
Og her viste norsk barnevern et lysglimt fra sin skjulte genialitet.
I et vedtak om tiltak må de nok ha bestemt aldri å komme tilbake etter veslejenta.
For dette ble siste kontakt.
Og jenta hun fulgte i fotsporene til mange av sine egne oldeforeldre: Dro alene til USA. Utdannet seg i økonomi. Selvsagt helt flytende i flere språk.
Ble siden styre-medlem i et av de helt store industri-konsern i verden.
Uten den vanlige framgangsmåten; å ligge seg dit. Hun er gift med en der ikke-ansatt.
Men har bunn-solide faglige forutsetninger.
Til tross for kaldlufta ned fra fjellet.
Og, alt dette pga Vernets geniale suksess-vedtak !
Slå den dere !!
Eller. Som direkte-talende og ubarmhjertige tilskuere sa til en stakkars stinkende alkis en nattetime på Oslo S: «Hei ! Du har driti på deg».
Kunne, burde, og skal, gjentas til en gjeng med offentlige lakei-krapyler som biller seg inn at de liksom skal være rensligere i adferd enn denne alkisen. Vi mange med frarøvede barn til Vernet har en ganske så annen mening om denne yrkes-betingede rensligheten.
Våre mangeårige erfaringer og påtvungne tvangs-pålegg tilsier gjentatt og tydelig at her nytter det lite med renhold og etisk etter-utdannelse.
Kassering, restavfall, er her beste løsning.
Av hensyn til ettertidens fagmiljø bør resirkulasjon for all del unngås.
Til alle de framdukkende Lykkebarn med planer om egen Lykke-side:
Pass nå endelig på at medlems-databasen deres gis stor nok plass.
Leave a Reply