Barnevernet fatter 60 prosent flere akuttvedtak enn for åtte år siden. Det er en fare for barna selv, mener fagfolk.
av Martin Skjæraasen
– Noen ganger er det nødvendig å fjerne barn fra hjemmet, men det kan også ha enorme negative konsekvenser for barna, sier Ragnhild Pettersen.
I et debattinnlegg i Dagsavisen er hun, Monica Flock og Ester Solberg, alle sakkyndige psykologer med til sammen over 40 års erfaring med barnevernet, svært bekymret for dagens akuttvedtakspraksis.
Selv om antallet har sunket det siste året, har bruken av slike vedtak økt med over 60 prosent siden 2008, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Akuttvedtak innebærer at barnevernet kan frata foreldre barn på bakgrunn av bekymringsmeldinger, uten noen form for sakkyndig observasjon av familien for å sjekke om det er hold i påstandene.
Selv om de var ment å være unntaksbestemmelser, starter 85–90 prosent av alle omsorgsovertakelser med akuttvedtak, ifølge Pettersen.
Skadelig for barna
Det er Fylkesnemnda som godkjenner vedtakene. I saker som gjelder midlertidige akuttvedtak, er det bare én person som ser på saken, nemlig nemndlederen. I ni av ti saker får barnevernet medhold.
– Men vedkommende vurderer kun barnevernets versjon av saken, forteller advokat Marie Sølverud, som har lang erfaring på feltet.
Avgjørelsen kan påklages til samme nemnd, hvor det igjen er nemndlederen som avgjør. Også i dette leddet får barnevernet stort sett alltid medhold, ifølge Sølverud. Vedtaket kan deretter ankes til Tingretten.
– Som regel er det først her sakkyndige med kompetanse på barn ser på saken, forteller advokaten.
Sølverud og kronikkforfatterne opplever at det fort tar tre-fire måneder før anken behandles.
– Når saken kommer for Tingretten, hvor den faktiske realitetsbehandlingen foregår, har barnet vært lenge utenfor hjemmet, sier Ragnhild Pettersen.
Det gjør det vanskelig for fagpersonell å avgjøre om barnas oppførsel skyldes omsorgssvikt eller er en følge av at barnet er blitt skilt fra foreldrene.
– Brudd er skadelig for barna, og mange sliter med alvorlige traumer i lang tid etterpå, forteller Pettersen.
Bekymret
Allerede i 2008 sendte Barne- og likestillingsdepartementet et rundskriv til landets kommuner hvor de uttrykte bekymring for utviklingen.
De skrev at akuttvedtak gir «dårligere rettssikkerhet enn ordinær plassering» og er «et uforholdsmessig stort inngrep overfor barn og foreldre dersom det senere viser seg at det ikke var grunnlag for plasseringen».
– Siden den gang har antallet akuttvedtak økt med ytterligere 60 prosent. Det ser ut som myndighetene har lite kontroll på dette, sier Pettersen.
Pettersen, Flock og Solberg tror ikke årsaken til økningen er at det er flere alvorlige saker i dag, men at terskelen for å bruke akuttvedtak er blitt lavere. De etterlyser en grundig vurdering om dagens bruk av akuttvedtak, og mener at barn bør sikres på andre måter enn å fjernes fra hjemmet.
– Isteden bør man vurdere om et familiemedlem kan flytte inn mens saken utredes, at familien får tilbud om å flytte på familie-barn-institusjon, at det opprettes «akutt-team» som bistår familien intensivt i en periode, eller at en av foreldrene flytter ut, sier Pettersen.
Menneskerettsbrudd
Jurist Gro Hillestad Thune, mangeårig medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, mener at akuttvedtaksordningen ikke sikrer barna et forsvarlig rettsvern.
– Det finnes en rekke eksempler på at fylkesnemnda godkjenner barnevernslederens frihetsberøvelse og tvangsflytting av barn i strid med barnets grunnleggende rettigheter i Grunnloven, Menneskerettsloven, Europakonvensjonen og FNs Barnekonvensjon, sier hun.
I fjor satte barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) i gang arbeidet med å gjennomgå en rekke barnevernssaker.
– Vi vet at det gjøres mye godt arbeid i barnevernet, men barnevernet får ofte kritikk, enten for å ha grepet inn for tidlig eller på feil måte, eller fordi de kommer for sent. Vi ønsker å få et bilde av hvordan systemet fungerer, hvordan tvangssakene behandles og av hva som skjer i de tilfellene det svikter, skrev Horne i en pressemelding.
Jobben fikk Helsetilsynet, og det opprørte mange. Deriblant Thune, som anførte at Helsetilsynet allerede har oppgaven å kontrollere at barnevernet gjør jobben sin.
– Helsetilsynet vil vanskelig kunne avgi en rapport som nyter allmenn tillit. Helsetilsynet burde egentlig også selv settes under lupen som del av det offentlige kontroll- og tilsynsapparat, sier Thune, som etterlyser en uavhengig gransking av akuttvedtaksordningen.
– Har ingen politikere tenkt tanken at norsk barnevern utmerker seg i negativ forstand, sammenlignet med barnevernet i andre europeiske land som ikke utsettes for internasjonale demonstrasjoner? Kunne det kanskje tenkes at kritikerne faktisk er svært positive til et barnevern i Norge, forutsatt at det fungerer mer på barnas premisser? Noen, som vi alle kan ha tillit til, burde for lengst vært gitt oppgaven med å finne ut mer om dette, sier hun.
– Akuttvedtak styrker barnas rettigheter
Det er flere årsaker til at det er blitt flere akuttvedtak siden 2008, ifølge direktør Mari Trommald i Bufdir.
– Store saker, som Christoffer-saken, gjorde at man ble mer opptatt av å forhindre slike overgrep, blant annet gjennom akuttvedtak. Vi har også kunnskap som tilsier at barnevernet mottok flere alvorlige meldinger og at disse har omhandlet stadig yngre barn, sier hun.
– Er denne utviklingen heldig?
– Akuttvedtak er et stort inngrep for barna, men det er også skadelig når barn blir utsatt for vold i hjemmet. Vi har vært mest bekymret for at myndighetene ikke har grepet inn i tide, og vi ser på akuttvedtak som en styrking av barns rettigheter, ikke motsatt.
Stoler på fylkesnemnda
– Etter en langvarig økning ble det i 2014 fattet 7 prosent færre akuttvedtak enn i 2013, og nedgangen synes å fortsette. Hvorfor?
– Vi har hatt stor oppmerksomhet på å komme inn for å løse problemene med riktig tiltak på et tidlig tidspunkt. Det kan være en årsak.
– Det er Fylkesnemndas leder alene som godkjenner akuttvedtak. Først i Tingretten er det sakkyndige som ser på saken. Bør det være slik?
– Fylkesnemnda ble evaluert i 2015, vi har grunn til å tro at den gjør en tilstrekkelig god jobb. Selv om nemndleder ikke er psykolog har vedkommende dommerkompetanse og bred erfaring med denne type vanskelige saker, sier Trommald.
Uenig i kritikken
Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sier at han er bekymret for økningen i akuttvedtak over tid, men viser til den siste tidens nedgang.
– Kommunene har hatt fokus på å forebygge at akuttvedtak skjer, og mange har isteden satset på tiltak som tidlig innsats og familieråd, sier han.
Terning er uenig i kritikken mot at Helsetilsynet ble valgt til å granske barnevernet.
– Vi gjorde en grundig vurdering av hvem som skulle gjøre denne gjennomgangen, og kom fram til at Helsetilsynet var best egnet. Få vil bestride at det er uavhengig, og tilsynet skal også samarbeide med eksterne fagfolk, sier han.
– Men er det ikke riktig at det har vært Helsetilsynets jobb å granske barnevernet hele tida? Om Horne mener det er behov for en gjennomgang, har vel ikke tilsynet gjort jobben sin?
– Helsetilsynet går ikke gjennom enkeltsaker slik de vil gjøre i dette arbeidet. Det trengs også både barnevernsfaglig, psykologfaglig og juridisk kompetanse for å vurdere sakene, og en del av denne kompetansen har ikke Helsetilsynet, derfor må de innhente ekstern kompetanse.
Leave a Reply