Publisert 30.11.2013
Dette betyr svært mye for mange. Særlig så gjelder det alle de foreldre som opplever at barnevernet bryter de frister som er satt i loven og som skal verne foreldre mot at barnevernet bare fortsetter med undersøkelsessaker og etterforskning ellers etter at pålegg om å slutte er gitt ved tidsfrister i loven.
Men også besteforeldre har god grunn til å engste seg når barnevernet tar fra foreldre barna deres. For dette betyr som hovedregel at besteforeldre mister all forbindelse med sine barnebarn. Min erfaring sier meg at barnevernet ikke har noen respekt for de fine bånd som binder sammen besteforeldre og barnebarn. Barnevernet hevder stadig at det ikke er til «barnas beste» at de skal ha fortsatt forbindelse med sine besteforeldre. Så da så.
I mine mange saker for foreldre i fylkesnemnder og tingretter viser jeg til forskrift om fosterhjem §4 hvor det står: «Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem». Legg merke til at det står «skal». Men gjør barnevernet denne vurderingen før barnevernet skal finne fosterhjem? Svaret er dessverre nei over hele linjen. Og det finner fylkesnemndene seg i. Der spørres det aldri om hva som er gjort av undersøkelser når plassering av barna i fosterhjem skal gjøres. Heller ikke tingrettene bryr seg om dette påbudet. Som hovedregel følger man uten kritikk alt som barnevernet kommer med,- «for barnevernet vet sikkert best».
Så er vi en del som mener at andre enn barnevernet kan mene noe også, men når et annet syn kommer frem blir barnevernet skikkelig fornærmet. Tenk at ikke alle er enige med barnevernet i deres påståelige syn på at kun de vat hva som er «barnets beste».
Jo yngre saksbehandler man er i barnevernet jo bedre vet man hva som er barnets beste, – og det er ikke verdt å protestere mot dette helt ensidige syn på saken. Vi besteforeldre vet jo ingen ting om hva som er barnets beste, det er klart.
«Besteforeldre i alle land, foren dere».
Øistein Schjønsby
Leave a Reply