«Maria» har samværsavtale og foreldreansvaret for datteren «Lea».
Etter samlivsbrudd har barnefaren holdt datteren unna mor og nektet henne samvær.
Barnevernet mener det er til barnets beste at mor og datter har samvær, men har ikke myndighet til å kreve at far må legge til rette for dette.
Februar 2017
En iskald mandag i februar har «Maria» pakket skolesekken til sin åtte år gamle datter «Lea», slik at alt er klart til skolestart om en uke.
Den første dagen av vinterferien i 2017 er alt som det pleier å være hjemme hos mamma. Lea gleder seg til å dra på vinterferie med pappa.
I 11-tiden kjører den sorte stasjonsvognen inn på tunet. Lea og mamma klemmer hverandre før åtteåringen åpner bildøren og tar plass i baksetet. Hun holder et godt tak rundt kosedyret hun alltid har med seg, når hun annenhver uke drar til pappa.
Dette er siste gang mamma og Lea er sammen. Klemmene de nettopp ga hverandre, skal bli de siste på flere år. Ingenting røper at denne dagen blir et vendepunkt i livet til datter og mor.
Mange barn vokser opp med to foreldre. Men noen familieforhold ender opp med vonde brudd og stygge konflikter om felles barn.
Dette er historien om Lea og mamma Maria. TV 2 har av hensyn til barnet, forandret navn på både mor og datter. Mor har ønsket å stå frem med navn og ansikt, men samtykker i at også hun anonymiseres av hensyn til datteren.
Etter en vinterferie med far i 2017, kom åtteåringen aldri tilbake til mor. Tre og et halvt år er nå gått. For kort tid siden fikk Maria treffe datteren igjen – i en halvtime.
Maria har alltid hatt foreldreansvaret for datteren, alene. Hun har også en muntlig samværsavtale med barnefar. Det er hverken snakk om rusproblemer eller mors omsorgsevne.
Dessuten mener barnevernet at mor og datter bør ha samvær, men etaten har ifølge seg selv ikke myndighet til å gripe inn eller tvinge frem en samværsordning.
TV 2 har gjort gjentatte forsøk på å få tilsvar fra far i denne saken, men har ikke lyktes.
TV 2 har fulgt Maria og hennes kamp for å se datteren sin igjen siden sensommeren 2019 og frem til august 2020.
Dramatisk fødsel
Lea ble født i Bergen. I hui og hast ankommer høygravide Maria og samboeren kvinneklinikken. Straks hun er inne på sykehuset går plutselig vannet, og situasjonen oppleves som svært dramatisk for foreldreparet.
Stående på det gråhvite murgulvet, føder Maria datteren Lea. En jordmor som kom løpende til, puster lettet ut over at fødselen gikk greit.
Ikke lenge etter ligger den nybakte og slitne mammaen i sykehussengen. Jordmor legger barnet i armene hennes, og Maria flytter datteren forsiktig til brystet.
Våren 2008 er de to lykkelige foreldre som drømmer om en felles fremtid. Men i 2015 skiller Maria og barnefaren lag. De blir enige om delt omsorg, og en muntlig avtale sier at datteren skal bo annenhver uke hos far og mor.
Etter bruddet flytter mor ut av deres felles bolig, mens far blir boende i huset en periode videre.
I det sentrale folkeregisteret har mor vært oppført med foreldreansvar alene siden Lea ble født. Slik er det også i dag.
Vinteren 2017
Datterens vinterferie med far vinteren 2017 er over. Mor gleder seg til igjen å klemme datteren igjen. Men mandag, første skoledag etter skoleferien, kommer hun ikke tilbake til mor.
Far har ringt og sagt at han henter Lea på skolen, fordi datteren sier hun ikke vil hjem mamma denne dagen.
Maria aksepterer dette. Hun er sliten etter samlivsbruddet. Begge foreldrene står også midt oppi et krevende oppgjør om deling av hus og innbo. Maria vil unngå konflikt og bråk og ønsker å skjerme datteren.
Men dagene går uten at Maria hører noe fra datter eller barnefar. Hun forsøker å ringe og sende SMS, men får ikke svar. Også datterens telefon er avslått.
– Jeg er da litt bekymret og urolig for hva som egentlig skjer, forteller hun.
Maria vil ikke at Lea skal bli skadelidende, og frykter en tilspisset konflikt mellom foreldrene dersom hun henter datteren på skolen. Hun velger derfor å ikke oppsøke datteren på skolen, men er i dialog med skolen om situasjonen.
– Der fikk jeg til svar at de hadde forstått at det var uenigheter mellom meg og far, og at de ikke ønsket noen «scener» dersom jeg kom opp på skolen for å hente min datter, sier Maria.
Hun innser også at hun ikke kan troppe opp på døren hos barnefar og kreve datteren overlevert når han ikke ønsker dette. Forholdet mellom de to foreldrene er på dette tidspunktet svært anstrengt.
Maria har foreldreansvaret for datteren, og inngår derfor en avtale med helsesøster på skolen om at hun skal ha jevnlige samtaler med datteren for å sikre at hun har det bra. På denne måten kan Maria få viktig informasjon om datteren.
Dette er også den eneste kilden til informasjon om datteren hun jevnlig har mottatt de siste tre og halvannet årene.
Ingen hjelp fra politiet
Dypt fortvilet kontakter Maria barnevernvakten på politihuset i Bergen. Men politiet kan lite gjøre i denne saken, annet enn å anbefale henne om å kontakte et familierådgivningskontor for å få til et meklingsmøte med barnefar.
– Hadde en far tatt barnet ut av landet mot mors vilje, ville nok politiet tatt tak i saken straks, mener Maria.
TV 2 har bedt om en kommentar fra Vest politidistrikt.
– Utgangspunktet er klart nok, nemlig at det er straffbart å holde et barn unndratt fra noen som skal ha den mindreårige boende fast hos seg, sier påtaleleder Gunnar Fløystad ved Vest politidistrikt.
Han legger til at i de tilfellene foreldrene har gått fra hverandre og man har en situasjon hvor det er delt bosted, er situasjonen en annen. Slik som i saken til Maria.
– Da må det nok legges til grunn at straffeloven ikke verner den ene forelderen mot den andre, sier Fløystad.
Ved barnebortføring til utlandet er situasjonen en annen.
– Da vil begge foreldrene være vernet ved delt bosted, forklarer Fløystad.
Maria blir sykmeldt
To uker går uten at Maria har noen form for kontakt med Lea etter vinterferien i 2017. Meldingene hun sender datteren blir ikke besvart, og mor vet heller ikke om datteren mottar disse meldingene.
Maria får heller ingen respons fra barnefar. Helt uten grunn er hun blitt skilt fra sin datter. Hva kan hun gjøre? Og hva tenker Lea? Maria er redd for at datteren skal tro at hun ikke ønsker kontakt med henne.
Påkjenningen gjør at Maria blir sykmeldt fra jobben sin i et større selskap.
Flere har spurt Maria hvorfor hun ikke bare hentet datteren.
– Først ville jeg ikke bidra til økt konflikt, men etter hvert kjempet jeg en håpløs kamp alene mot barnefaren som hadde overtaket på meg, sier hun.
Kontakter familierådgivning
En dag i mars 2017 oppsøker Maria et familierådgivningskontor.
Maria håper familierådgivningskontoret kan hjelpe henne med å få på plass en samværsavtale. Paret har kun inngått en muntlig samværsavtale, hvor datteren skal bo halvparten av tiden hos hver av foreldrene. Denne har far nå brutt.
Etter denne første meklingstimen på familierådgivningskontoret får Maria en meklingsattest. Den åpner for at hun kan ta saken til retten innen seks måneder.
På tampen av møtet får Maria tips om å kontakte advokat Einar Drægebø. Den tidligere politimesteren i Hordaland kan kanskje hjelpe henne med å få orden på ting.
Dagen etter møtet med familieterapeuten, forsøker mor igjen å kontakte Lea.
Men det er ingen respons fra Lea, og det går mange uker før hun omsider får en melding fra datteren.
Et par dager etter at Maria har vært på meklingsmøte ved Bjørgvin familiekontor, møter også barnefaren opp til et separat meklingsmøte.
Etter møtet med barnefar, sender Bjørgvin familiekontor samme dag en bekymringsmelding til barnevernet.
Familieterapeuten som signerte meldingen til barnevernet opplyser at hun er bekymret for Lea, fordi hun opplever at barnefar håndterer saken dårlig.
En måned etter at hun sist så datteren, oppsøker Maria advokat Drægebø, som sender et skriv til fars advokat:
«Far har forhindret samvær og urettmessig avskåret den kontakt som absolutt er nødvendig for å sikre (datters navn) mest mulig foreldrekontakt».
Drægebø presiserer videre at partene må få på plass en avtale «for å fastsette en permanent ordning for hvor (datters navn) skal bo fast og avklare rammene for samvær».
Men det er taust fra far, noe som gjør at advokat Drægebø ikke klarer å få til et møte mellom de to foreldrene. Dermed blir datteren boende hos far.
Første livstegn fra datteren
Lea fyller ni år våren 2017. Maria har inntil fødselsdagen ikke hørt stemmen til sin datter, noen hun gir uttrykk for at hun gjerne ønsker.
På fødselsdagen tar datteren kontakt og de to snakker sammen på telefonen.
– Jeg gratulerte henne med dagen og spurte om hun hadde hatt det fint. Jeg husker jeg sa at jeg var glad i henne. Hun svarte mye med korte svar. Hun fortalte også at hun hadde laget dessert med farmoren sin, sier Maria.
– Men det var ikke slik vi normalt pleide å snakke sammen, minnes hun videre.
Etter denne samtalen får ikke mor snakket med datteren på lenge.
17. mai i Bergen blir den første nasjonaldagen Maria feirer uten datteren. Men hun mottar en kort hilsen og to foto av datteren i bunad, med flagg og solbriller.
Barnevernet griper ikke inn
Maria kontakter barnevernet. Det første møtet finner sted sent i mai. Hun forklarer situasjonen, at hun ikke vet hvor datteren oppholder seg og at hun heller ikke får pratet med henne.
Etter en drøy time forlater Maria møtet, knust og desillusjonert.
– Jeg fikk vite at de ikke kan hjelpe meg, sier hun.
Bekymringsmeldingen som barnevernet har mottatt fra familierådgivningskontoret hjelper ikke Maria, som føler seg mer og mer maktesløs.
– Jeg forsøkte å kontakte de etater jeg tenkte kunne bistå meg. Jeg har jo foreldreansvaret alene, vi hadde en samværsavtale, men så får jeg ikke lenger treffe min datter.
Hun frykter at far skal påvirke og manipulere datteren, og på den måten bidra til å skape avstand mellom mor og datter. Bekymringene blir møtt fra barnevernet med beskjed om at hun «kunne jo gå og hente henne», hun kan ta saken til retten, og om nødvendig oppsøke politiet.
Far har siden sagt til barnevernet at datteren ikke ønsker å treffe moren.
I et dokument signert av helsesøster på skolen til Lea, oppgir helsesøster at hun derimot savner mor.
Far flytter med datteren
Neste gang Maria møter barnevernet, er det i en nabokommune til Bergen. Årsaken er at far har flyttet ut av Bergen kommune.
Mor har foreldreansvaret alene, og flytting av barnet til ny kommune er gjort uten hennes samtykke. Dette er dermed en ulovlig handling av barnefar, som også tar datteren med på ferie utenlands samme året, uten at mor er informert eller har gitt sitt samtykke.
Barnevernet i nabokommunen forsøker å hjelpe Maria slik at hun får gjenopptatt samvær med datteren. Begge foreldrene oppfordres til samarbeid, men Maria ser likevel ikke noe til datteren.
– Jeg følte meg fullstendig handlingslammet og uten noen form for rettsvern, sier Maria.
Venner og kjente begynner å tro at det er Maria som er problemet. De som støtter henne sier at «dette ordner seg nok ganske snart».
Utslitt, redd og maktesløs isolerer Maria seg gradvis mer fra omverden.
– Hvorfor hentet du ikke henne på skolen eller andre steder?
– Barnefar fulgte Lea over alt, jeg fikk ikke tilgang til henne. Jeg kunne ikke oppsøke henne på trening, på skolen eller andre steder.
– Hvorfor ikke?
– Jeg er redd for konsekvensene, for å miste henne. Hadde det blitt drama og oppstyr, så ville det kunne fått store konsekvenser, sier Maria.
Maria forteller at hun snakket med voksne både på skolen og i fritidsmiljøet rundt datteren, men ble rådet til ikke å oppsøke henne dersom det kunne bli en åpenbar konflikt med barnefar.
Frustrerte venner og familie
«Lise» er en nær familievenn, og en slags storesøster for Maria. Hun beskriver at venninnen har gjennomgått en svært tøff tid.
– Det er forferdelig å si det, men fra å være en livsglad og livlig kvinne med god jobb og et godt liv, har dette ført til en psykisk knekk. Hun ble etter hvert lite sosial, distanserte seg fra venner, mistet jobben og slet med økonomien. Jeg har vært livredd for at hun skal ta livet sitt, sier «Lise».
«Lise» forteller at Maria i stor grad skjermet venner og familie for lidelsene og problemene.
– I begynnelsen tenkte vi jo alle at dette var forbigående, og at «det løser seg nok». Men etter hvert skjønte jeg at dette var en krevende situasjon. Problemstillingen ble også en annen, for da måtte hun ikke bare jobbe med å få dialog med faren, men også med å gjenopprette en god og naturlig relasjon til sin egen datter, sier hun.
«Lise» forteller at hun oppfordret Maria til å tenke på barnets beste. Hun frarådet henne å gå på skolen eller oppsøke datteren i andre situasjoner.
– Hva tenker du om innsatsen fra det offentlige?
– Jeg fatter ikke at ikke barnevernet gjør mer. Det er ikke til barnets beste å holde en mor unna barnet, en mor som barnevernet selv sier er en god mor. Jeg forstår ikke hvordan barnevernet tenker at det er greit? sier «Lise» og fortsetter:
– Barnet har jo rettigheter, eller er det slik at en hvilken som helst far eller mor kan ta et barn, og så lenge barnet har det bra hos den forelderen, så er det greit? I så fall er det helt horribelt. Jeg frykter for at andre foreldre kan oppleve det samme.
Hun mener man må få avklart hvilke myndighet og hvilket ansvar barnevernet har i slike saker.
Også lillesøster til Maria, «Eva», forteller til TV 2 om tøffe år som har preget hele familien. Søsteren har forandret seg mye etter at datteren forsvant ut av livet hennes, forteller «Eva».
– Hun er trist, frustrert og deprimert etter å hatt møtt veggen igjen og igjen. Hun har forsøkt alt, uten å få hjelp, sier «Eva».
– Hvordan vil du beskrive Maria som mor?
– Hun kan ikke være en bedre mor enn det hun har vært og er, for hun er jo fortsatt mor. Alltid til stede og engasjert, var aktivt med på fritiden og veldig kjærlig og kosete. Forholdet til datteren var kjempebra, understreker «Eva».
Som tante var hun den siste som hadde kontakt med Lea. De to møtte hverandre to ganger etter at hun forsvant ut av mors liv.
– Jeg var veldig nær henne, og pleide å ta henne med på tivoli, kino og overnatting. Jeg møtte henne to ganger, og merket at hun var blitt mer fjern og annerledes, men etter en tid kom smilet og latteren tilbake, da var stemningen som før, minnes «Eva».
Etter to samvær våren 2017, fikk ikke «Eva», som også er fadder til Lea, treffe niesen igjen.
– Barnefaren blokkerte meg fullstendig og jeg har ikke sett eller snakket med Lea siden, forteller hun.
Samvær under tilsyn
I slutten av mai 2017 får Maria epost fra barnefarens advokat. Hun får tilbud om samvær med datteren fire timer en søndag.
– Men det krevdes at samværet skulle skje under tilsyn, forklarer Maria.
Hun føler seg presset og mener dette er grunnløst og svært urimelig.
– Hva har jeg gjort som gjør at det skal være tilsyn? Det føltes krenkende, når det tross alt er han som holder min datter borte fra meg.
Likevel melder hun via sin advokat at hun går med på kravene. Men hun får ikke svar tilbake, og det blir derfor aldri noe møte mellom mor og datter.
Dessuten, etter å ha brukt nærmere 30 000 kroner, betalt via kredittkort, er hun nå tvunget til å si opp advokaten. Hun står igjen alene, uten juridisk bistand.
Hva sier lovverket om rett til samvær med eget barn?
Barneloven gir både barn og foreldre en lovfestet rett til samvær med hverandre. Formålet med samværsretten er å opprettholde og/eller etablere en nærmere kontakt mellom foreldre og barn som ikke bor fast sammen. Foreldre avgjør i utgangspunktet selv omfanget av samværet, men dersom de ikke skulle bli enige, kan hver av dem reise sak for retten. Avgjørelser om samvær skal først og fremst rette seg etter det som er til barnets beste.
Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol avsier samme måned en dom som understreker at myndighetene plikter å gjøre alt de kan for å sikre kontakt mellom foreldre og barn. Det er EMK art. 8 som kan anvendes i saker hvor mor eller far trenerer og motarbeider samvær for den annen forelder. Myndighetene må i hvert enkelt tilfelle utforske hvilke instanser, handlinger og annet som bør settes inn for å løse problemet når en av foreldrene henvender seg og ber om hjelp.
Samværsforelderen kan reise sak for retten dersom bostedsforelderen hindrer samvær mellom barnet og samværsforelderen. At samværsforelderen kan reise sak for retten om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet og hvor barnet skal bo fast i slike tilfeller, følger av barneloven § 43 femte ledd jf. § 64.
Domstolen skal i sin avgjørelse legge til grunn den løsningen som er til det beste for barnet, jf. barneloven § 48. I tillegg til at hensynet til barnet skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelsen, vil også momenter som hvem av foreldrene som er best egnet til å ivareta best mulig samlet foreldrekontakt bli tillagt vekt. Dersom retten mener at bostedsforelderen har hindret samvær uten en legitim grunn, vil dette kunne slå negativt ut for bostedsforelderen i en sak for retten.
Utformingen og utøvelsen av samværet bør ta hensyn til at barneloven, i tråd med FNs barnekonvensjon, bygger på et utgangspunkt om at samvær mellom barn og foreldre er viktig og verdifullt for barn. Konvensjonen gjelder som norsk lov, jf. menneskerettighetsloven § 2.
Det heter i barnekonvensjonens art. 9 nr. 3 at partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste.
Møter ikke til mekling
Bergen er for lengst pyntet til jul i 2017 da Maria bestemmer seg for å kontakte en ny advokat. Hun ser ingen annen utvei. Advokat Trine B. Rysst forteller at det skal være «barnemat» å få til en rask og god løsning.
Da de to i januar 2018 kjører de drøyt 30 kilometerne til nabokommunen for å møte barnevernet, nærmer det seg et år siden Maria har vært sammen med datteren sin.
Barnevernet gir igjen klart uttrykk for at det beste er at mor og datter har samvær, og i møtet får Maria lovnad om at det nå skal utarbeides en tiltaksplan.
Men tiltaksplanen som barnevernet utarbeidet går i korthet ut på at begge foreldre henvises til Bergen og omland familiekontor, til ny meklingsrunde.
Kun mor stiller opp til et meklingsmøte på familiekontoret juli 2018. Far dropper å møte, noe som gjør det umulig å få til en ordning også denne gangen.
– Vi er avhengig av at begge kommer til mekling. Om den ene ikke dukker opp, får vi ikke til mekling, sier familieterapeut Herdis Dyrdal Stoknes ved Bergen og omland familiekontor.
Får ikke fri rettshjelp
Maria har hele tiden vegret seg for å ta saken til retten. En viktig årsak er at hun ikke har økonomi til å betale for en advokat som kan hjelpe henne med å forberede en sak og stille sammen med henne i retten.
– Å møte en profesjonell motpart, uten en advokat med tyngde og ekspertise, opplever jeg som en nesten umulig oppgave, forklarer Maria.
Når en sak føres for retten skal partene ideelt sett ha de samme praktiske og økonomiske muligheter til å gjøre sitt syn gjeldende. Maria frykter at hun ikke vil klare den jobben alene, uten advokatbistand.
Ordningen med fri rettshjelp er til for å hjelpe de som ikke har ressurser til å dekke advokatutgifter. Men mange – deriblant Maria – får ikke fri rettshjelp fordi inntekten er for høy.
I Norge er kravet til fri rettshjelp at du ikke tjener mer enn 246 000 kroner i året, og har maksimalt 100 000 kroner i formue. Stadig flere faller utenfor, og i dag er under 1 av 10 nordmenn kvalifisert for fri rettshjelp.
– Jeg har en bruttoinntekt på rundt 400 000, men har så mye utgifter at jeg ikke har råd til advokat lengre, forklarer Maria.
Maria har lån og utgifter knyttet til et hus som hun eier sammen med barnefar. Dette huset står tomt og er ennå ikke solgt fordi barnefar har holdt igjen, ifølge Maria. Siden Maria ikke får frigjort disse pengene, har hun i dag en svært stram økonomi.
Advokat Einar Drægebø forstår dilemmaet som Maria opplever:
– Dessverre kunne ikke saken forfølges tidligere og tydeligere gjennom stevning. Dette skyldes manglende økonomiske midler hos Maria, slik hun selv sier, forklarer Drægebø.
– Hva tenker du om at barnemoren ikke har råd til å betale for advokattjenester?
– Det er åpenbart at det svekker barnets og mors rettssikkerhet. Rent rettspolitisk er det et stort tankekors at en mor med en alminnelig god inntekt, utelukkende av økonomiske grunner, er forhindret fra å bringe saken inn for domstolen, mener Drægebø.
Ny bekymringsmelding henlegges
Bergen og omland familiekontor gjenåpner saken våren 2019, og sender enda ny bekymringsmelding til barnevernet i slutten av juli 2019.
I meldingen står det at Lea kan ta skade av situasjonen og at hun bør slippe å «velge bort» mor. Familiekontoret sliter med å få dialog med far, han møter ikke til mekling, og mor sender ofte SMS og «tigger og ber» far om å få treffe datteren.
Familiekontoret ber barnevernet ta affære og undersøke saken nærmere, men Maria får en ny kalddusj når barnevernet beslutter å henlegge denne bekymringsmeldingen.
– Jeg knakk sammen og tenkte at jeg aldri vil få se henne igjen, jeg kan bare gi opp. Jeg har jo ikke midler til advokat eller kjøre sak, sier Maria.
Til tross for henleggelsen av bekymringsmeldingen, får mor åpenbar støtte fra barnevernet:
«Barnevernstjenesten har ved tidligere kontakt i saken gitt klart uttrykk til begge foreldrene om at det må legges til rette for samvær mellom mor og barn og at det vil være til barnets beste.»
Videre forklarer barnevernet hvorfor de ikke kan gripe inn i saken:
«Barneverntjenesten har ulike tiltak for å gi hjelp til rett tid, men barneverntjenesten har ikke myndighet til å flytte barnet mellom foreldrene, fastsette eller stoppe samværsordninger, selv om barneverntjenesten mener det ville være til barnets beste»
I konklusjonen fra august 2019 oppgir barneverntjenesten at den har oppfordret foreldrene å begjære ny mekling, og, om dette ikke fører frem, å bringe saken inn for domstolen for å få «en avgjørelse i saken og en fremgang i den fastlåste situasjonen.»
TV 2 har spurt barnevernets leder om hvorfor man ikke trekker inn en sakkyndig i saken, og om det er til barnets beste å ikke ha samvær med mor, som faktisk har foreldreansvaret alene?
– Vårt mandat er å vurdere omsorgssituasjonen til barnet, og vi har ikke mandat til å flytte barn mellom foreldre, svarer barnevernlederen.
Far svarer ikke TV 2
TV 2 har gjentatte ganger forsøkt å få et tilsvar fra far i denne saken, uten å lyktes. Far har verken besvart epost med spørsmål om hvorfor han ikke lar mor få samvær med datteren, eller svart på henvendelser på telefon.
16. desember 2019 sender TV 2 epost til barnefar og ber ham kommentere saken. Far besvarer ikke henvendelsen, men ikke lenge etter mottar Maria et skriv fra barnefarens advokat med forslag til «løsning» når det gjelder foreldreansvar, bosted og samvær med sin datter.
– Jeg fikk tilbud om en foreldreavtale hvor vi skal ha delt foreldreansvar og hvor min datter skal ha fast bosted hos barnefar, forklarer Maria.
I avtalen fra fars advokat, Maria Hessen Jacobsen, blir det foreslått at samvær startes opp innen kort tid, og at samvær mellom mor og datter skal skje under tilsyn fra barnevernet.
– Det er forslag om at samværet skal være på 2 timer hver 14. dag, inntil 28. februar, sier Maria.
– Jeg svarte at jeg ønsket å starte med samvær, og at jeg godtok betingelsene som lå på bordet, selv om det var urimelig slik jeg ser det.
Men Maria får ikke svar. Det blir derfor ikke inngått noen ny avtale.
I juli 2020 gjør TV 2 et nytt forsøkt på å få kontakt med barnefaren. Vi kontakter ham via epost og telefon, men uten å få respons. Advokat Maria Hessen Jacobsen oppgir til TV 2 at hun ikke lenger representerer mannen.
Leverer stevning
3. januar 2020 er Maria alene, på nytt meklingsmøte og får en ny meklingsattest.
Torsdag 9. januar leverer hun en stevning til Bergen tingrett.
Hun har bestemt seg for å føre sin egen sak og vil søke om fri rettshjelp, men er innstilt på at hun igjen vil få avslag.
Nå er det domstolen som skal ta stilling til saken.
Får møte datteren
Så, i juni i år skjer det noe.
23. juni 2020 får Maria omsider treffe datteren for første gang siden vinterferien 2017. Familievernkontoret har stått på for at mor skal få treffe Lea, og barnevernet sørger for at de to får treffe hverandre på et avtalt sted.
– Jeg fikk gi henne en klem. Endelig.
Maria blir stille. Øynene hennes blir blanke. Hun strever med å skildre møtet med datteren.
– Hvordan var det å treffe henne?
– Det var den samme følelsen som da jeg fikk henne som nyfødt på brystet mitt.
Maria forteller at under hele samværet med datteren var også representanten fra barnevernet til stede. En spesiell følelse for en mor som aldri noen gang har vært til fare for seg selv eller sitt eget barn.
– Det var et sterkt møte. Men jeg måtte kontrollere følelsene mine, kunne ikke gråte, kunne ikke si hva jeg følte. Jeg fikk beskjed fra barnevernet om at jeg måtte være veldig tilbakeholden og nøytral, sier Maria.
Hun fikk ikke snakke om ting som har skjedd, hva Lea har tenkt og følt rundt situasjonen og om datteren har savnet mor.
– Men jeg fikk spørre om hun ville treffe meg igjen. Og det sa hun ja til, smiler Maria.
Så var den tilmålte halvtimen på en benk med sin egen datter over, og de to skiller igjen lag.
Veien videre
Høsten 2020. Snart et år er gått siden Maria første gang kontaktet TV 2 i september 2019.
En oppgitt og sliten mor fortalte da at hun ikke lenger visste hva hun skulle gjøre. Hverken barnevern, meklingsmøter eller advokater har siden klart å hjelpe henne.
– En ansatt på familiekontoret og en person i politiet anbefalte meg å ta kontakt med media. «Dette kan jeg egentlig ikke si til deg, men du kommer ingen vei ellers», fortalte en ansatt i BUF-etat til meg, sier Maria.
– Nå har din datter vært hos faren siden vinterferien 2017. Hvordan tror du hans omsorgsevne er?
– Jeg vet at hun får omsorg, hun går på skole, blir fulgt opp i forhold til aktiviteter og venner og annet. Men jeg føler at far svikter når han ikke ser at et barn trenger begge foreldre, både far og mor.
– Er du redd for at barnefar kan ha manipulert din datter, siden han hevder at hun ikke er klar for å treffe deg?
– Ja, det er jeg.
– Hvorfor har din datter sagt at hun ikke vil treffe deg?
– Det er fordi det har gått så lang tid, jeg tror ikke hun helt vet hvordan hun skal forholde seg til denne situasjonen. Hun vil ikke stå i en situasjon mellom foreldre, og hun er lojal mot faren.
– Hva skjer videre nå?
– Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke når jeg får treffe henne igjen.
Status nå er at Maria i slutten av august mottok en melding hvor barnevernet ber henne få saken løst ved hjelp av familievernkontor.
Maria sier at hun har forsøkt dette mange ganger før. Nå har hun ingen andre muligheter enn å få saken opp for en domstol.
– Jeg venter nå på at saken min skal komme opp for retten, forhåpentligvis denne høsten, sier Maria.
En siste utvei. Og et siste håp, mener Maria.
Hvilke rolle har ulike instanser i konfliktsaker om barn?
Barneloven § 42 gir barnet rett til samvær med begge foreldre, også om de bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.
Hvilken rolle har barnevernvakten?
Primæroppgaven er å bistå barn, unge og familier i akutte situasjoner. Barnevernvaktene skal først og fremst sikre at barn og ungdom har det trygt.
Hvilken rolle har politiet?
I saker hvor foreldre er uenig om samvær – eller hvor mye barnet skal bo hos den enkelte forelder – har ikke politiet en rolle i saken. Det får politiet først når det er snakk om bortføring fra Norge eller lovbrudd som overgrep, fysisk avstraffelse eller andre forhold som kan betraktes som lovbrudd.
Hvilken rolle har familierådgivningskontorene?
Alle foreldre med felles barn under 16 år må til mekling i forbindelse med separasjon eller samlivsbrudd. Målet med meklingen er at foreldre skal lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale (samværsavtale) som er til barnas beste. Foreldre som vurderer å bringe en sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær inn for domstolen må møte til mekling for å få meklingsattest. Familierådgivningskontorene kan ikke bestemme hvor barnet skal bo eller tvinge foreldre til å inngå en bindende samværsavtale.
Hvilken rolle har barnevernet?
Barneverntjenestens arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Den skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Barneverntjenestens skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov. Hjelpen kan gis i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å flytte barnet mellom foreldrene, fastsette eller stoppe samværsordninger, selv om de mener dette ville være til barnets beste.
Hvilken roller har fylkesmannen?
Fylkesmannen er en rettssikkerhetsinstans som skal sørge for at du som innbygger får oppfylt rettighetene du har krav på fra det offentlige. Dersom kommunen har gjort et vedtak som gjelder dine rettigheter, kan du klage på vedtaket. I noen tilfeller kan det offentlige også avvise å behandle en sak. I slike tilfeller er selve avvisingen av saken et vedtak du kan klage på.
Hvilken rolle har domstolen?
Foreldre kan etter å ha vært på én mekling få meklingsattest. Denne åpner for at man kan levere en stevning til retten og foreldretvisten blir så behandlet i domstolen. En foreldretvist er en sivil sak mellom barnets foreldre om hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet, hvor barnet skal bo fast og samværsrett.
Haakon Eliassen (Tekst)
Foto: Tor Henning Flaatten / Privat
kilde: TV2
Leave a Reply