En familiefar ble i tingretten dømt til åtte måneders fengsel for å ha slått tre av sine barn. Men Frostating lagmannsrett frifant mannen, og mener barnevernstjenesten kan ha ledet ungene til å ikke snakke sant.
Advokat Venil Katharina Thiis var forsvarer for mannen, og kritiserer måten barnevernet snakket med barna på.
– Direkte uforsvarlig
– Jeg opplevde det som direkte uforsvarlig. Bare det å ta barna ut av de daglige situasjonene og sette dem sammen med et fremmed, voksent menneske er ikke bra. I tillegg ble de stilt veldig følsomme spørsmål, sier Thiis.
Barnevernet kom inn i saken etter at kommunen fikk meldinger om at ungene lekte utenfor huset uten de voksne, om kasting av mat og avfall i fellesområdet, og mistanke om at ungene ble slått av foreldrene.
To av ungene ble hentet inn til barnevernstjenesten og snakket med hver for seg. Gjennom hele samtalen med barnevernstjenesten nekter ungen for å ha blitt slått. Men den andre ungen sier han er redd for at far skal slå når barnevernstjenesten sier de er bekymret.
Selvmotsigelser
Bistandsadvokat Vibeke Meland hadde ingen rolle i denne saken, men hun mener generelt at samtalene barnevernstjenesten har kan påvirke ungene i et senere barneavhør.
– Det er viktig å snakke med barn på en riktig måte, og ikke stille ledende spørsmål og ikke vise en forutinntatthet, mener hun.
Da ungene to måneder senere kom i barneavhør med politi som er spesialutdannet for å snakke med barn, sa alle barna at foreldrene slo.
Men det var mange selvmotsigelser, og ingen av ungene kunne huske en eneste voldsepisode hjemme, heter det i dommen.
Nekter for å ha slått
Frostating lagmannsrett mener bevisverdien av barneavhørene hos politiet ble svekket. Mannen var tiltalt etter paragraf 219 i straffeloven. Den gjelder vedvarende familievold og trusler.
Retten kan ikke utelukke at mannen har slått ungene, men kan ikke dømme han for systematisk mishandling. Begge foreldrene har hele tiden nektet for å ha slått ungene sine.
Berit Skauge har jobbet i barnevernet i Trondheim i 30 år. Nå jobber hun ved barnevernsvakta i Trondheim, og underviser i barnevern på NTNU. Skauge mener samtalemetoden som er brukt i denne saken ikke er representativ.
– Dette er ikke et eksempel på god praksis, og jeg ble litt overrasket. Vi har jo hele spekteret i barnevernstjenesten også, og det hender at ikke alt er like vellykket, sier Skauge.
Kilde: Nrk.no
Leave a Reply