Mener sakkyndige har for mye makt

BUSKERUD: Bodil Holtan fikk i en syv år lang strid om sine barn vurderinger fra ulike sakkyndige før saken ble avsluttet våren 2008.

En av de sakkyndige, Per Kaald, som var inne i saken fra 2004 til 2006, ble senere felt i fagetisk råd for psykologer for å ha brutt etiske prinsipper i arbeidet han gjorde i Holtans sak. Holtans erfaring er at ekspertene som blir oppnevnt, vurderte og behandlet saken hennes helt forskjellig.

– Sakkyndige har altfor mye makt, er hennes konklusjon
Drammens Tidendes undersøkelse av 96 dommer viser at psykologene ble fulgt av dommerne i 84 prosent av tilfellene der psykologene ga anbefaling om hvem som skulle «vinne» saken.

Etter de forskjellige opplevelsene Holtan har hatt med de sakkyndige, mener hun at ordningen ikke fungerer.

– Når jeg ser på hvordan de jobber og forskjellen på arbeidet de gjør, og at det går mer på rettferdighetsprinsipp enn det som er til barnas beste, fungerer det ikke, mener hun og legger til at det burde være et organ der man kunne klage på den sakkyndige.

I dag fins det ingen prøveinstans for den jobben sakkyndige har gjort, men man kan klage til psykologforeningens fagetiske råd. Noe Holtan gjorde i forhold til Kaald.

– Dro fram bagateller

Kaald er den mest brukte sakkyndige i barnefordelingssaker i tingrettene i Hokksund og Drammen.

– Han sa flere ting jeg reagerte på, og jeg følte at Kaald ikke tok meg på alvor, sier Bodil Holtan.

– Selv om jeg fortalte om alvorlige hendelser i samlivet med barnas far ble ikke disse historiene trodd. Jeg opplevde heller ikke at han trodde på barna mine.

– I rapporten hans dro han fram små bagateller og la stor vekt på det. Det var også detaljer i sakkyndigrapporten jeg mente var faktisk feil, mener hun.

– Profesjonell

Den siste sakkyndige som var inne i saken hennes var Frøydis Bredesen, som sammen med Kaald er en av de mest brukte sakkyndige i barnefordelingssaker i Nedre Buskerud.

– Bredesen var beintøff, og jeg følte det nesten som det var et politiavhør da jeg møtte henne. Men hun gjorde et ordentlig arbeid, viste empati og var profesjonell og fortalte aldri om andre saker hun hadde vært involvert i.

Bodil Holtan skryter også av Bredesens behandling av barna hennes og følte hun tok dem på alvor.

Fagetisk brudd

Per Kaald ble felt i fagetisk råd til den norske psykologforening på punktene «respekt» og «rollekonflikt og utnytting» i forbindelse med arbeidet han gjorde i saken til Bodil Holtan.

Det fagetiske rådet reagerte negativt på psykologens karakteristikk av Holtans klagefremstilling som «uhyrlig» og «fullstendig ubalansert» og mener han ikke har respektert klageren.

Når det gjelder integriteten, savner fagetisk råd Kaalds kommentarer knyttet til konkrete utsagn Holtan har opplevd som særlig krenkende. Blant annet «at man som mor har ansvar for hvem man har valgt som inseminator til sine barn» og rådet lurer også på hva han har ment med det.

Viktig funksjon

Per Kaald mener det ikke er riktig av ham å kommentere saken til Bodil Holtan konkret.

– Det er jeg mye jeg kunne sagt, men ønsker ikke å brette ut en slik sak i media, sier han.

På generelt grunnlag sier han at han blir klaget inn til fagetisk råd for omtrent hver 100-150 sak han har og mener rådet har en veldig viktig funksjon.

– Men i saker der det er veldig spent mellom to parter, kan det være nesten umulig å komme med en konklusjon uten at folk blir sinte på deg. Selv om du gjør en veldig grundig jobb som sakkyndig, avslutter Kaald.