IMMIGRASJON: Advokat Maggie Rødvik mener Barnevernet og UNE kan bryte menneskerettene når ofre for menneskehandel og andre asylsøkere sendes til Nigeria og barna blir igjen i Norge.

Dagsavisen møter advokat Rødvik på kontoret, sammen med hennes nigerianske klient Rosemary Iyare. Iyare har nettopp fått avslag på nok en søknad om opphold i Norge på humanitært grunnlag. Hun får heller ikke bli i landet gjennom lovens §38, som tillater mennesker med særlig tilknytning til Norge å få opphold. UNE mener det verken foreligger menneskelige hensyn eller sterke nok bånd mellom Iyare og Norge til at hun kan få bli, selv om Iyare fremdeles har samværsrett til og foreldreansvar for datteren.

– Det er så brutalt, sier Rødvik.

– Hvordan skal hun få utøvet foreldreansvar dersom hun sendes ut av landet?

Ansvarsfraskrivelse

Iyare flyktet til Norge for seks år siden, etter at kjæresten presset henne til å «gjøre ting hun ikke ville» i Italia. Etter tre år med datteren på asylmottak ble hun tungt deprimert og ba barnevernet om hjelp med avlastning. I stedet tok de over full omsorg for barnet hennes.

– Nå er hun fem år gammel og jeg får se henne ni timer, fordelt på tre ganger i året. Om jeg drar hjem til Nigeria kommer jeg aldri til å få råd til å reise hit og se henne igjen, sier Iyare.

I saksbehandlingen sier barnevernet til UNE at «barnet vil forbli under barnevernets omsorg til hun er voksen». Det ble vedtatt før barnet fikk oppholdstillatelse. UNE sier videre at bruddet mellom mor og barn ikke representerer brudd på menneskerettskonvensjonens artikkel 8 (EMK 8), som omhandler retten til familieliv, da det er barnevernet som har forårsaket familiebruddet, og ikke UNEs vedtak.

– De forskjellige instansene bare kaster skylden mellom seg. I disse sakene er retten til familieliv redusert til null, så hvordan kan slik praksis ikke bryte med EMK 8? Jeg er også veldig usikker på om barnevernet i det hele tatt har lov til å fatte slike langvarige beslutninger når både mor og barn har såpass skjøre bånd til Norge. I så fall kan norsk lov gå på tvers av blant annet barnekonvensjonen, som jo er internasjonal, sier Rødvik.

– Jeg håper vi får tatt disse sakene i høyere domstoler og testet dette, sier hun.

Les også: Ingen bakmenn dømt i 2013

– Jeg er ikke noe dyr

I tillegg til Iyare, representerer Rødvik også Joy Ambrose, en tidligere nigeriansk prostituert. Hun fødte en sønn i Norge i 2012, da hun var 23 år gammel. Ambrose fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse på seks måneder (såkalt refleksjonsperiode for ofre for menneskehandel) i 2011. Under refleksjonsperioden forventes det at du anmelder dine bakmenn og at du bidrar med bevis til at saken kan etterforskes og oppklares, men Ambrose klarte ikke å innfri dette kravet.

– Dermed skal hun også sendes ut av landet nå, selv om UNE har gitt henne opphold på grunnlag av at hun er offer for menneskehandel tidligere, sier Rødvik.

Ambrose bodde med sin sønn på et asylmottak til han var sju måneder gammel.

– Jeg skjønner ingenting. Helsestasjonen hadde nettopp gitt meg skryt for at jeg var flink med ham, men så kom barnevernet og sa at jeg ikke stimulerte sønnen min nok, forteller Ambrose, svært grepet, fra mottaket.

I likhet med Rosemarys datter har Ambroses sønn nå fått oppholdstillatelse, og skal holdes i Norge mens moren skal sendes ut.

– Livet var vondt i Nigeria, men aldri så vondt som det har vært her. La meg bare ta ham med meg hjem, ber hun gråtende.

Kontakt på sosiale medier

Ambrose har fått godkjent samvær tre ganger i året med sønnen, på lik linje med Iyare. Rødvik sier dette likevel kun er tilfelle på papiret, dersom kvinnene blir sendt tilbake til Nigeria.

– Jeg tror neppe de vil få besøksvisum til Norge om de søker, i og med at de har søkt om oppholdstillatelse og fått avslag tidligere, og fordi de har så store grunner til å ønske å bli værende. Dessuten er UNE fullstendig klar over at disse kvinnene ikke vil ha råd til å reise til Norge i det hele tatt, sier hun.

I dommen til Ambrose er UNEs løsning på dette at mor og barn kan ha kontakt over sosiale medier, som Skype.

– Det er helt utrolig at UNE i det hele tatt foreslår det som et substitutt for å se og holde sitt eget barn, sier Rødvik.

– Ikke enkle problemstillinger

Bufdir vedgår at disse sakene ikke er enkle. UNE holder fast ved at de ikke bryter EMK 8.

Barne-, ungdoms– og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for den faglige og administrative driften av det statlige barnevernet. De ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men som svar på Rødviks kritikk sier avdelingsleder Hege Malterud at det på et generelt grunnlag «skal være alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for at barnevern-
tjenesten tilkjennes omsorgsansvaret for et barn».

Sikres av fylkesnemnda
– Så er det fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i hvert fylke som må gjøre en vurdering av om barnevernsakens grunnlag er godt nok til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, sier Malterud.
Hun presiserer at det ligger til utlendingsmyndighetene å vurdere hvorvidt personer skal få oppholdstillatelse i Norge eller ikke, også barn under offentlig omsorg. At barnevernet eventuelt ikke skal ha lov til å fatte langvarige beslutninger på vegne av barn med løs tilknytning til Norge, sier Malterud er galt.

– Den norske barneloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge. Dersom kommunen har et asylmottak innenfor sine grenser, så har det kommunale barnevernet akkurat samme ansvaret for barna der, som for de andre barna i kommunen, sier hun.

Malterud sier foreldre i utlandet også har de samme rettighetene som norske foreldre når det kommer til å kjempe videre i barnevernssaker.

– Det at foreldrene bor i et annet land gjør selvsagt saken enda mer kompleks. Dette er ingen enkel problemstilling, sier hun.

Ikke enige
Utlendingsnemnda er på sin side heller ikke enig med advokat Rødvik i at de bedriver ansvarsfraskrivelse i sakene som er nevnt. De gjentar at det er barnevernet som splitter mor og barn, og at UNE dermed ikke bryter retten til familieliv.

– Familien splittes når barnevernet overtar omsorgen, sier seksjonssjef i UNE, Lars Erik Andersen.

– Barnevernets oppgave er å ta vare på barn når omsorgspersonene svikter, og det ansvaret har barnevernet så lenge barna er i Norge, enten de har oppholdstillatelse eller ikke, sier han.

Sosiale medier
UDI-sjef Frode Forfang har tidligere gått ut i media og bedt om endring i praksisen knyttet til lignende saker. Andersen sier UNE foreløpig ikke har fått signaler om at regelverket vil bli endret.

I forbindelse med besøksvisum sier han at dersom UNE i sitt vedtak har forutsatt at samværsretten kan ivaretas ved besøk til Norge, vil det tillegges stor vekt når visumsøknaden behandles.

– Sosiale medier og Skype er selvfølgelig ikke noe fullverdig samværsalternativ. Men når barnevernet vedtar omsorgsovertakelse og foreldrene ikke har oppholdstillatelse i Norge, er det naturlig at man vurderer alternative former for kontakt. Det kan være bedre enn ikke å ha noen kontakt i det hele tatt, sier han.

EMK ARTIKKEL 8

Publisert: 1 august 2014 i Dagsavisen

Comments

comments