Millioner til politisert barnehageforskning

Agderprosjektet er et av mange eksempler på at politisert og ideologibasert forskning om barnehager støttes av myndighetene.

Norges forskningsråd kunngjorde nylig at 161 millioner kroner er fordelt til 21 prosjekter innenfor utdanningsforskning. Resultatet av tildelingen var som ventet: Pengene til barnehageforskning går til prosjekter som har til siktemål å finne effekter av en mer skolelignende barnehage.

Økonomer, psykologer og spesialpedagoger står bak prosjektene. Forskningsrådet satser med denne tildelingen stort på at den faglige definisjonsmakten over barnehagen tas bort fra barnehagen, profesjonen og fagmiljøene som utdanner barnehagelærere.

Et av prosjektene er Agderprosjektet, ledet av økonomiprofessor Mari Rege og psykolog Ingunn Størksen. Forskningsrådet har ikke oppgitt hvor stort beløp som går til prosjektet, men i prosjektplanen går det frem at Forskningsrådet finansierer 10 av de 42 millionene prosjektet vil koste.

Vet resultatet på forhånd

Målet med prosjektet er å bekjempe fattigdom og levekårsproblemer i Agder-fylkene gjennom to timer voksenstyrt, strukturert undervisning i barnehagen hver dag. I en omtale av prosjektet i Klassekampen 13. februar fremgår det at Rege og Størksen nærmest vet med sikkerhet hva som vil komme ut av dette allerede før de har startet. De skriver:

«Spesielt må vi undersøke hvordan barnehagen mer systematisk kan stimulere sosial og faglig læring og dermed bidra til at barn i større grad har samme læringsgrunnlag ved skolestart – og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Agderprosjektet vil bidra med slik kunnskap.»

Rege og Størksen er sikre på at de vil finne slike sammenhenger. De stiller spørsmålet: «Er prosjektet en trussel mot barns trang til utforskning, lek, læring, medvirkning og glede?» Svaret har de klart på forhånd, det er enkelt og kortfattet: «Nei».

Spørsmålet som da melder seg er: Hva skal vi med forskning til 42 millioner hvis vi kjenner resultatene på forhånd?

Et premiss for Agder-prosjektet er at førskolelærere ikke kan noe om den form for læring som femåringene behøver, og at de ikke har tett nok kontakt med barna. Dette er basert på funn i forskningsprosjektet «Skoleklar», som er ledet av Størksen. Når «for liten kontakt mellom barn og voksne» forklares med manglende kompetanse og feil pedagogikk, redes grunnen for nye forskningsmidler.

Mener ansatte er for passive

Det andre ville tolke som et varsko om hva nedbemanning og store barnegrupper kan føre til, tolker Rege og Størksen som mangel på kompetanse. De mener ansatte i barnehagen er for passive, at de har latt «medvirkningen ta helt overhånd» og ser på femåringene som så kompetente at de ikke trenger kontakt med voksne.

Denne holdningen til førskolelærere ligger til grunn for at forskningsmillioner skal brukes til opplæring i å undervise femåringer.

Økt læringstrykk mot barnehagen er politisk, ikke faglig motivert

Økt læringstrykk mot barnehagen er politisk, ikke faglig motivert. Agderprosjektet er et av mange eksempler på at politisert og ideologibasert forskning om barnehager støttes av myndighetene. Økonomiprofessor Rege er også NHOs viktigste premissleverandør for å innføre læringsmål i barnehagen og skolestart for femåringer.

Men det synet på barn og læring som legges til grunn for Agderprosjektet, har svært begrenset støtte i forskning.

Ødeleggende for utvikling og læring

Den danske forskeren Dion Sommer har nylig gjennomført en analyse av flere hundre internasjonale forskningsartikler om hvordan små barn lærer mest effektivt og med størst langtidsvirkning.

Konklusjonen er entydig: Den form for opplæring Rege og Størksen vil ha i barnehagen, er ødeleggende for barns læring og utvikling.

Småbarn som utsettes for klasserommets pedagogikk og disiplinering, har dårligere læringsutbytte på skolen enn barn som får leke mer fritt.

De stiller dårligere forberedt til skolen, ofte med prestasjonsangst, de har mindre selvtillit og større adferdsproblemer. Den mest åpenbare grunnen er at barna ikke er kognitivt i stand til å takle strukturerte læringsaktiviteter i dette store omfanget.

Kampen om forskningsmidler vinnes med ren propaganda

Comments

comments