Siden innlegget om at det var rom for og dele min historie så her kommer den! Meg 13 år, bor med en fantastisk alenemor og små søsken og mamma gjør sitt aller beste med det hun kan
jeg blir voldtatt når jeg er 13 av en eldre gutt, ingen konsekvenser for gutten som er over 16 år men meg derimot begynner og slite på skolen, mye fravær, låser meg inne i meg selv med selvskading og skolen sender bekymringsmelding om at mor ikke får meg på skolen og at mor ikke tar tak i problemet, noe som er helt feil! Dette ender med at mens jeg fortsatt er 13 år blir jeg akutt plassert isolert med 2 ansatte fordi jeg var utagerende når dette skjedde, så klart utagerte jeg, jeg var livredd og skjønte ikke hva som skjedde, hvorfor tar dere meg fra mamma? Etter isolasjon blir jeg sendt videre på en institusjon. «Frivillig plassering»(hadde ikke mamma godtatt ville det blitt tvang fikk hun beskjed om) . Her blir jeg plassert med ungdom i alle aldersgrupper og her er det selvsagt stoff, jeg er blitt 14 år og begynt og ruse meg under barnevernets omsorg. De flytter meg igjen og igjen…. fra jeg var 13 til jeg var 18 har jeg vært innom 12 steder over nesten hele Norge føles det som! Jeg fyller 16 år og har begynt med sprøyter fortsatt under barnevernets omsorg!
Men her kommer noe helt uventet for oss, mamma må i fylkesnemnda for barnevernet vil ta fra hun omsorgen for meg, heldigvis skjer ikke dette for de ser at svikten ikke ligger hos mor, men jeg får fortsatt ikke komme hjem fordi nå har jeg så store rusproblemer og jeg rømmer, ruser meg, selv skader og er egentlig helt ferdig med livet for har jo skjønt at hjem kommer jeg ikke
familien min leter etter meg hele tiden mens bv sender en melding til politiet om at hun har stukket av igjen… jeg blir funnet, stikker av, blir flyttet og sånn går det egentlig i ett! Nå bor jeg på Måløy, skal snart fylle 18 år og fått dato for fylkesnemnda for bv vil ha meg på tvang før jeg fyller 18 år! Siden saken må opp i kommunen man bodde i så så drar jeg og 2 ansatte ned til Østlandet, 2 dager før jeg fyller 18 år stikker jeg av for advokaten min som jeg hadde snakket lenge med mange ganger sa at de kan ikke fatte vedtak i fylkesnemnda vis du ikke er der. Fylkesnemnda går uten meg og jeg er nå myndig, jeg er fri fra bv og ingen vedtak lenger!
Så finner jeg ganske raskt ut at jeg er gravid, tør bare si det til mamma Og hun hjelper meg og bli rusfri hjemme, hun har aldri snakket med meg om hvordan det var men kan bare tenke seg hvordan der var for hun og få hjem en gravid spinkel jente på 44 kilo med sprøyte merker. Så tar vi kontakt med lege for og se hvor langt jeg er på vei og jeg er livredd for dette barnet for gudene vet hva det har fått i seg før jeg fant det ut, jeg er 8 uker på vei men hjertet slår og alt inni meg sier bare at dette barnet skal beskyttes og jeg skal aldri ruse meg igjen, barnet gir meg styrken jeg ikke viste jeg hadde og jeg er fortsatt rusfri. Men som vi tenkte så kom tlf fra barnevernet om at jeg skulle inn på Borgestad så var bare og pakke for enten kunne de kjøre meg eller mamma, jeg ville ikke stenges inne mer, ikke på ett sted med andre rusmisbrukere og mamma forstår dette og har heldigvis troen på meg om at dette skal jeg klare!
Mamma kjører meg på ukjent sted og barnevernet kommer på døra med politiet da jeg ikke møter opp til avtalt tid. Mamma sier da at jeg er ikke hjemme men trygg og skal levere rene prøver som sendes til barnevernet. Det går 5 mnd. hvor jeg har levert rene prøver fra Volvat og andre steder så de ikke skulle finne meg og barnevernet sier tilslutt at jeg kan få prøve og flytte hjem men må fortsette med og ta prøver, jeg blir veldig glad, kan jeg endelig dra hjem og nyte det her? Eller lurer de meg? Jeg velger og reise hjem etter noen uker og bv holder faktisk det de lover og prøvene er fortsatt rene.
Jeg føder ett nydelig velskapt barn, aldri vært mer stolt når jeg så h×n men så kommer barnevernet som vil ha meg på mødrehjem, jeg ber på mine knær, jeg vil hjem til mamma med barnet mitt. Legen min og helsestasjon var fantastiske her for de støttet meg i det jeg hadde fått til med og bli rusfri og de hadde mest tro på at jeg nå snart 19 år burde få være med mamma og familien min og bv kommer med krav om rene prøver i ett år og både planlagte besøk og dropp inn når de måtte ønske og jeg får endelig flytte inn på rommet mitt med barnet mitt jeg går fortsatt i traume terapi etter alt som skjedde de årene i barnevernet, de skulle passe på meg? Gi meg hjelp? I hvert fall står det i papirene…
Istedenfor ble jeg rusmisbruker og hadde 2 overdoser under barnevernets omsorg
hvorfor fikk jeg ikke bli hjemme? Jeg sto på venteliste for psykolog etter overgrepet for mamma tok tak men så kom de inn og det er som jeg sluttet og leve der og da! I dag er jeg en voksen dame som ikke klarer stå i jobb pga psyken min og fått kroniske helseplager! Det jeg vil med og få fram historien min er at hadde jeg ikke blitt satt på institusjon med andre som ruset seg, så sårbar og ung som jeg var så hadde livet mitt vært helt annerledes. familien min er fortsatt preget og det er som ett betent sår som aldri leges for oss alle! Vet det er mange som meg der ute og mitt største ønske er at historien min ikke skal bli andres, men da må de skje noe for det overgrepet jeg opplevde som 13åring er ingenting som det overgrepet jeg har opplevd i barnevernets omsorg
Leave a Reply