Beslutninger i forhold til barnevernloven § 4-12c baseres på skjønnsutøvelse. Utvalget ønsker å gi barnevernet noen anbefalinger vedrørende dette skjønnet. Det foreligger en fare for at skjønnsutøvelsen i slike saker kan føre til at barnet kan lide overlast over lengre tid uten at det gripes inn. Denne type omsorgssvikt dreier seg om aktiv påføring av smerte slik at det er en betydelig risiko for at det oppstår helseskader, og at barnets utvikling forringes.
Det understrekes at mishandlingene som er nevnt i listen nedenfor, er å betrakte som eksempler og ikke er uttømmende. Listen skal ikke anvendes som sjekkliste eller konkluderende for terskelvurderinger, men som illustrasjon på karakteristiske trekk ved slik mishandling. Utvalget har tatt utgangspunkt i undergrupper som er belyst tidligere. For en ytterligere forklaring av eksemplene vises det til boken «Barn i risiko» av Øyvind Kvello. Eksempler på mishandling er:
- Fysisk vold: å slå, sparke, bite, lugge, dytte over ende, stikke med gjenstander, trykke på steder slik at det leder til smerte (for eksempel fingre mot øyne, trykke hardt mot brystkasse, mage også videre), ta kvelertak på, kaste, brenne, riste barn også videre, eller at barnet er vitne til, hører, blir meddelt eller forstår at andre i familien blir utsatt for slike handlinger.
- Emosjonell (psykisk) mishandling: å være sarkastisk, kritiserende eller urimelig hard, latterliggjøre, fornedre, ydmyke, true, skremme, plage, avvise, ekskludere fra fellesskapet, drive overdrevent omfattende eller ydmykende kontroll av barnet, eller at barnet er vitne til, hører, blir meddelt eller forstår at andre i familien blir utsatt for slike handlinger.
- Materiell vold: å knuse dører, vinduer, inventar osv. som barnet er vitne til, hører eller senere ser. Denne type omsorgssvikt kjennetegnes også av at en akkumulering av overgrepene i omfang og hyppighet raskt øker alvorlighetsgraden.
Utvalget vil imidlertid peke på at det ikke kan være rom for en «vente–og–se»-holdning når denne type overgrep forekommer. Utvalget foreslår imidlertid at omsorgen bare kan beholdes dersom foreldrene deltar i evidensbaserte endringstiltak. Utvalget mener at Fylkesnemnda skal kunne pålegge utprøving av et slikt tiltak. I vurderingen av om mishandlingen kan rettes opp gjennom endringstiltak skal omsorgspersonens forutsetninger for å kunne motta endringstiltaket legges til grunn. Det bør imidlertid åpnes opp for et visst skjønn når overgrepene er engangs eller få gangers tilfeller som følge av at foreldrene mistet kontrollen, grep til ytterligheter i en presset situasjon av hjelpeløshet, det vil si at foreldrene ikke har kunnskap om alternative reaksjonsmåter overfor barnet.
Fotnoter
Kvello 2010, Informasjonsboks 2.2 Former for ikke god nok omsorg, side 34
Fra NOU 2012:5 side 84
Leave a Reply