I forskningsrapporten NOVA Rapport 3/07 kan en lese følgende om somaliske og tamilske barns forhold til barnevernet:
Både i tillitshierarkiene og i diskusjonene om hvem de ville søke hjelp hos hvis de har problemer, kom barnevernet dårlig ut. Alle ser ut til å ha liten tillit til barnevernet generelt, mens det først og fremst var somalierne som hadde direkte negative erfaringer. Dobbelt så mange somaliere som norske oppgir også at de har vært i kontakt med barnevernet, knapt to av ti jenter og en fjerdedel av guttene. Blant tamilene er andelen litt høyere enn blant norske. Den forholdsvis store andelen enslige mindreårige blant somaliere og ungdom som bor med andre enn foreldre (mest gutter), kan muligens forklare noe av disse tallene (tabell 2, s. 22).
Flere somaliene og andre ungdommer (bortsett fra tamilene), og særlig jenter, fortalte om egne eller andres traumatiske opplevelser med barnevernet. Erfaringene spente fra de som mente barnevernet burde ha grepet inn og hjulpet dem eller venner i deres barndom, via de som opplevde at barnevernet hadde mistolket situasjonen i hjemmet, og til de som hadde opplevd dramatiske konflikter knyttet til barnevernets inngripen. De aller fleste mente at å involvere barnevernet i en konflikt mellom ungdom og foreldre enten ikke ville hjelpe eller ville gjøre vondt verre. I en diskusjon med to jenter om hvem man ville søke hjelp hos hvis en venninne fikk store problemer med foreldrene sine, svarer den ene sånn:
For meg så – det kommer an på hvilken situasjon det er, hvor – hvor alvorlig det er – hvis det er at de driver og småkrangler og sånt ..alle må gjennom småkrangling med foreldrene uansett, sånn er det å være ungdom, men hvis det er sånn du (til den andre jenta) mener at de (foreldre) gjør det beste uansett, men de gjør det på en veldig dum måte – tenk hvis de er helt blanke, de er vokst opp i hjemlandet sitt og så kommer de her med et lite barn som skal vokse opp her og det er stor forskjell å leve – å vokse opp her enn i Afrika for eksempel, måten mine foreldre har oppdratt meg på er jo den måten de ble oppdratt på, men de måtte jo bare ta hensyn til at vi bor i Norge, jeg skjønner at det er vanskelig for de og at det er mange som av og til gjør feil med oppdragelsen og ting begynner å skeie ut og barna ender på gaten fordi de ikke gidder mer, men jeg har et tilfelle hvor en venninne har kommet til meg og har hatt det ganske –, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, hjemme og jeg syntes ikke at hun skal utsette seg sjøl for det, jeg gikk ikke til noe barnevern eller noe sånt for de, de stoler eg ikke på i det hele tatt, de jobber på en helt feil måte, men da gikk vi og snakket med skolen også fikk hun viderehjelp da til noe annet, ikke sånn barnevern, men da fikk hun hjelp med en gang.
(Fj)
Denne jenta har selv opplevd en opprivende midlertidig atskillelse fra foreldrene der barnevernet, etter hennes mening, grep inn på helt feil premisser. Disse synspunktene må sees i sammenheng med ungdommens sterke lojalitet til og eksplisitte avhengighet av foreldre og familie, tross konflikter.
Vi tolker ungdommene slik at barnevernet ikke ville kunne håndtere en slik tvetydig relasjon. I Ung i Oslo svarer likevel knapt fire av ti av de somaliske jentene, og drøyt fire av ti av guttene, at de har tillit til barnevernet (tabell 20 s. 71). Selv om dette er en relativt stor andel, er det mye mindre enn for de
andre gruppene. Vi har ikke pålitelige tall på hvor mange av de som har brukt barnevernet som har tillit.
Unntaket fra dette mønsteret er ungdommene i Tromsø. De fleste var på en eller annen måte involvert med barnevernet og det offentlige hjelpeapparatet, enten fordi de var uten familie, eller fordi de hadde flyttet fra familien sin som mindreårige. Disse ungdommene, særlig jentene, hadde gode erfaringer både med barnevern, med støttekontakter og med flyktning guide. Dette til tross, ga særlig guttene, som allerede påpekt, uttrykk for at de savnet kontakt med voksne.
Vi mener disse erfaringene og synspunktene er viktig kunnskap for et barnevern i et flerkulturelt samfunn. De er ikke entydige. På den ene siden ser det ut til å være en sterk diskursiv trend blant ungdom der særlig barnevern og politi betraktes som fiender, på den andre siden ser det ut som en del har dårlige erfaringer i praksis, men det er også et stort mindretall som har tillit til barnevernet.
Leave a Reply