Dato 4.3.2013
Borgarting lagmannsrett – Dom LB-2012-154537
Parter: A (advokat Berit Anne Borgen) mot X kommune (advokat Rikke Lassen).
Lagdommer Agnar A. Nilsen jr. Lagmann Ellen Mo. Tilkalt dommer, tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten. Meddommere: Psykolog Anne Dalen. Student Marte Pettersen-Hjelvik.
Eiker, Modum og Sigdal tingrett TEMSI-2012-33581 kom til at mor skulle ikke ha rett til samvær med sine to barn som var overtatt av det offentlige og plassert i fosterhjem. Etter anke kom lagmannsretten til at mor burde gis rett til samvær to ganger i året, hver gang av to timers varighet.
Saken gjelder spørsmål om samvær for mor, der omsorgen for hennes to barn er overtatt av det offentlige.
A er født og oppvokst i Tsjekkia. Hun møtte B, også han opprinnelig tsjekkisk, da hun arbeidet som turistguide i Kroatia på begynnelsen av 2000-tallet. B bodde i Norge fra midt på 1980-tallet. Han hadde tre barn fra et tidligere ekteskap da han traff A. De to fikk først sønnen C født 0.0.2005, og etter at partene giftet seg, sønnen D født 0.0.2008.
På bakgrunn av bekymringsmelding fra barnehage og senere samtale med C og D som indikerte omsorgssvikt og mistanke om seksuelt misbruk, traff barneverntjenesten vedtak 20. mai 2011 om plassering av barna i beredskapshjem i medhold av barnevernloven § 4-6 annet ledd. Klage over vedtaket ble i første omgang trukket tilbake, idet foreldrene samtykket til frivillig plassering. Samtidig var det enighet om å søke mor og barna inn på institusjonen Stiftelsen Vilde.
Med bakgrunn i nye opplysninger fra C om overgrep besluttet barneverntjenesten den 24. august 2011 å redusere samværet, og to dager senere ble det bestemt at samvær skulle stanses helt. Bakgrunnen for dette var at barna fortalte om nye overgrep av seksuell karakter. Denne gang involverte opplysningene også mor.
Foreldrene inngikk avtale den 9. juni 2011 om felles foreldreansvar, og om at mor skulle ha den daglige omsorgen.
Mor trakk samtykket til frivillig plassering den 28. august 2011. Som følge av dette traff kommunen vedtak om flytteforbud i medhold av barnevernloven § 4-9, jf. § 4-8 annet ledd.
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker behandlet saken og traff den 8. februar 2011 vedtak med slik slutning:
| 1. | X kommune ved barneverntjenesten overtar omsorgen for C, født den 0.0.2005 og for D født den 0.0.2008. |
| 2. | C og D plasseres i godkjent fosterhjem. |
| 3. | A gis rett til fire samvær i året med C og D à to timer hver gang, som et minimumssamvær. Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn med samværene. |
| 4. | B gis ikke rett til samvær med sine to sønner C og D |
B og A tok deretter ut stevning ved Eiker, Modum og Sigdal tingrett for å få overprøvd vedtaket. Begge bestred at vilkårene for omsorgsovertagelse var til stede.
I løpet av høsten 2011 tok mor ut separasjon, og mor og far er senere skilt.
Eiker, Modum og Sigdal tingrett avsa 4. juli 2012 dom med slik domsslutning:
| 1. | Fylkesnemndas vedtak pkt. 1, 2 og 4 stadfestes. |
| 2. | A gis ikke rett til samvær med C og D. |
Barnas etternavn er feilstavet i domsslutningen, da de begge er registrert med B som etternavn. Tingretten kom til at det var sannsynlighetsovervekt for at også mor hadde begått seksuelle overgrep overfor barna, og at barna på domstidspunktet ikke ville tåle at samvær med mor ble opprettholdt.
B og A anket hver for seg dommen til Borgarting lagmannsrett hva angår samvær. Ved beslutning 6. november 2012 ga lagmannsretten bare samtykke til fremme av anken fra A.
Ankeforhandling er holdt 19., 20., og 21. februar 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Den ankende part, A, møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Ankemotparten, X kommune, møtte ved prosessfullmektigen og konsulent Anne Spieler, som forklarte seg. Videre avga seks vitner og to sakkyndige oppnevnt av kommunen, forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Om sakens øvrige enkeltheter vises til tingrettens dom og lagmannsrettens merknader i det følgende.
Den ankende part, A, har i hovedsak gjort gjeldende:
Bevisene i saken er de samme for lagmannsretten som for tidligere instanser. Det foreligger ikke grunnlag for å nekte alt samvær mellom mor og barna. Mor har innsett at situasjonen i hjemmet på den tid akuttvedtaket ble et faktum, var uholdbar. Hun har hele tiden erkjent at hun dasket barna i samsvar med måten man oppdro barn på i Tsjekkia. Hun vet nå at dette ikke er lov i Norge. Hun ser hvilke følger fars atferd har hatt på barnas utvikling og de problemer barna sliter med i dag. Hun har selv aldri misbrukt barna seksuelt og har aldri sett far gjøre det heller.
Samværene de første månedene var positive. Deretter ble samværene begrenset, for helt å bli stanset kort tid etter. Det har kun vært tre samvær i 2012, det siste i september. Til tross for dette uttrykker både C og D at de ønsker samvær med mor.
Barna har et forhold også til mors familie, hvor C spør etter sin bestefar i Tsjekkia og ønsker å reise dit. Selv om barneverntjenesten sørger for gjennomføring av samvær mellom barna og bestefar når han besøker Norge, vil det tjene barnas interesse at den biologiske tilknytning ivaretas. Også det kulturelle skal vektlegges, idet begge barna har tsjekkisk statsborgerskap.
For å gjøre innskrenkninger i retten til samvær kreves sterke grunner. Forholdene i sakene omhandlet i Borgarting lagmannsretts dom LB-2006-26681, og Høyesterettsdommene inntatt i Rt-2002-908 og Rt-2004-1046 var langt alvorligere for barna enn det som er tilfelle i nærværende sak.
Det gis samtykke til tilsyn under samvær, idet mor ønsker at barna skal føle trygghet. Mor opplever selv trygghet i at tilsynspersonen kan redegjøre for den faktiske situasjonen under samvær, slik at mor unngår å bli ansvarliggjort for handlinger under samvær som ikke er riktig formidlet av barna.
Den ankende part har lagt ned slik påstand:
Mor, A, gis samvær med sønnene C f. 0.0.05 og D f. 0.0.2008, fastsatt etter rettens skjønn.
Ankemotparten, X kommune, har for lagmannsretten i hovedsak gjort gjeldende:
Det vises til tingrettens dom, idet kommunen slutter seg til denne, og anfører at det foreligger spesielle og sterke grunner for å nekte eller svært sterkt begrense mors rett til samvær. Det er helt urealistisk å tro at omsorgen for barna noen gang vil kunne tilbakeføres til mor.
Det er betydelig uenighet om sakens faktum. Det er tale om veldig skadete barn, og mor forstår fortsatt ikke sin delaktighet i omsorgssvikten. Det er svært sannsynlig at mor har vært delaktig i seksuelle situasjoner. Hun har erkjent å ha slått barna, selv om hun betegner det som «dasking».
Det har skjedd en svært positiv utvikling for barna etter omsorgsovertakelsen, og utviklingen har fortsatt også etter at samvær ble sterkt begrenset. Barna etterspør ikke mor til daglig, og de reagerer uheldig i forhold til samvær med mor. Til tross for den positive utviklingen har begge barna problemer som må løses. Det er usikkert hvor mye stress de kan tåle.
Det kan ikke forventes noen betydelig forbedring i mors samværsevne i tiden fremover.
Det er minst risiko for barna om man avventer at de eventuelt positivt etterspør samvær med mor.
Samvær må under enhver omstendighet skje under tilsyn.
Ankemotparten har lagt ned slik påstand:
X kommune frifinnes.
Lagmannsretten bemerker:
Spørsmålet om samvær reguleres av barnevernloven § 4-19, som i første ledd oppstiller et utgangspunkt om at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre. Omfanget av samværsretten bestemmes av fylkesnemnda, og det kan av hensyn til barnet bestemmes at det ikke skal være samvær, jf. annet ledd.
Den konkrete avgjørelsen om samvær vil bero på en bred skjønnsmessig vurdering, hvor det generelle utgangspunkt i barnevernloven § 4-1 – at det ved avgjørelse etter lovens kapittel 4 skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet – vil være av betydning. For øvrig må avgjørelsen være i samsvar med artikkel 8 om respekt for familieliv i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Ut fra dette har Høyesterett slått fast at det kreves «spesielle og sterke grunner» for å frata foreldrene enhver rett til samvær, jf. Rt-2002-908 og Rt-2004-1046.
I motsetning til tingretten, er lagmannsretten kommet til at det ikke foreligger slike særlige grunner som tilsier at mor ikke skal ha noe samvær med sine to sønner. Lagmannsretten er således uenig med kommunen i at det beste for barna er å avvente deres initiativ overfor fosterforeldrene om samvær med mor. I denne forbindelse – men uten at det er avgjørende for standpunktet om at samvær ikke bør utelukkes – bemerkes at lagmannsretten ikke finner tilstrekkelige holdepunkter for å tro at mor har misbrukt barna seksuelt. Det kan heller ikke legges til grunn at mor har unnlatt å gripe inn overfor fars eventuelle seksuelle misbruk. Utover å nevne at anmeldelsene mot mor og far er henlagt, finner lagmannsretten ikke grunn til noen videre gjennomgang av denne problematikken. Hensynet til barna tilsier imidlertid at mors samvær med barna begrenses sterkt.
Barna har vært utsatt for emosjonell og fysisk omsorgssvikt fra begge foreldrene. Far er den som i lange perioder har vært hjemmeværende, herunder stått for levering i barnehagen. Han anses å være den dominerende årsak til de problemer guttene, og da særlig C, sliter med i dag. Det dreier seg om vold, krenkende atferd – spesielt overfor C – og mulig seksuelt misbruk. Mor har også erkjent å ha «dasket» barna i oppdragelsesøyemed. Selv om det ikke skulle være tale om mer alvorlige tilfeller av vold, har hennes opptreden, væremåte og manglende evne til å skjerme barna for farens overgrep, skapt en betydelig redsel hos barna også for mor. Det at mor var hovedforsørger og jobbet svært mye, kan muligens forklare at hun ikke fikk med seg deler av fars misbruk, men dette er ingen unnskyldning for den omsorgssvikt hun bærer et delansvar for.
Når det gjelder de nærmere enkeltheter om barnas situasjon og problemer før omsorgsovertakelsen, vises til tingrettens dom og de foreliggende skriftlige erklæringer fra psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson. Det er bred enighet om at begge guttene har vist en god utvikling etter omsorgsovertakelsen. Plasseringen av barna i sine respektive fosterhjem må antas å bli langvarig.
Mor har ikke anket tingrettens dom hva angår barnevernets omsorgsovertakelse, men ser for seg at hun på sikt kan få tilbakeført omsorgen for barna. Etter lagmannsrettens vurdering er ikke dette realistisk i dagens situasjon, noe mor bør ta innover seg.
Psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson har i sin skriftlige erklæring 5. februar 2013 skrevet følgende om mors personlige egenskaper som har relevans til spørsmålet om samvær:
Mors forståelse av saken: I den sakkyndiges samtale med mor fremkommer det at mor ønsker samvær omlag to – tre ganger i måneden. På denne måten tenker mor at hun vil gi barna mulighet for å bygge opp tillit til henne, samtidig som de vil få ro i sine nye tilværelser. I denne samtalen sier mor også at hun ønsker å få omsorgen tilbake på sikt.
Mor fremholder sin forståelse av saken slik som sist. Det synes ikke å være noen bevegelse utover at hun nå er mere skremt av sin mann fordi hun har innsikt i hans fortid på en annen måte enn tidligere.
Når det gjelder positive egenskaper mor har vedrørende samvær dreier dette seg om at hun viser en interesse og glede over barna. Mor viser evne til å løfte dem opp og bekrefte dem på flere områder. Hun bidrar også med å styrke relasjonen mellom søsknene under siste samvær, selv om dette også er et sammensatt bilde da hun også ofte lar Ds ønsker få vinne frem. Det er også et gode at hun viser en viss forståelse for at de knytter seg til sine fosterforeldre.
På en annen side kan mor gi barna reaksjoner som bidrar til forvirring og også frykt i barna. Mor har strevd med å komme barna i møte på at barna har vært redde og at de har vært utsatt for krenkelser. Dette viste seg under samværet i vår da det ble snakket om at mor slår og hun reagerte på en måte som virker forvirrende for dem. Mor hadde også en reaksjon som kunne ha virket forvirrende og lite tilgjengelig da hun spurte barna om far hadde slått dem under samværet i høst (se over).
At hun i liten grad går inn og utforsker barnas liv her og nå kan også etterlate barna i en konfliktsituasjon hvor de aner at mor ikke anerkjenner det livet og de opplevelsene de har i dag.
Det er også påfallende at mor i samtale med sakkyndige 04.02.2013 ikke trekker inn hva det kan ha gjort med barna om de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Denne mangelen på å forholde seg til saken og barnas symptomer og uttalelser, vil barna på direkte og indirekte måter registrere. Dette vil således ikke virke fremmende på egen selvforståelse og tryggheten i relasjonen mellom mor og barn.
At mor viser unnfallenhet og strev med virkelig å tre inn i hva barnas tidligere liv har innebært for dem, er en stor sårbarhet til mor og således også det som bidrar til at samværene, utover at mor også er en påminner, virker ekstra belastende for barna. Det er fint at mor ikke ble sint på D slik D selv opplevde det da han kalte henne for A. Samtidig hadde D trengt en bekreftelse og tydeliggjøring av at nå er det slik at han har to mammaer, en som han bor hos og mamma A som han besøker og som han bodde hos før. Når ikke denne bekreftelsen kommer opplever D en forvirring på sin opplevelse og kan muligens også oppleve en konfliktsituasjon.
De sakkyndige mener at, om vi legger til grunn at A ikke har deltatt aktivt i overgrep, så åpner dette for å vurdere et begrenset samvær. Dette fremholdt de sakkyndige også ved tingrettsbehandlingen. Guttene uttrykker også selv at de ønsker samvær, selv om dette bildet er sammensatt. Begge viser også at samvær er vanskelig. Men alt i alt, selv om mye er vanskelig, kan mors interesse og glede over dem også være av verdi for guttene. Om mor skulle få samvær mener de sakkyndige at mor trenger hjelp til å møte guttenes reaksjoner på sin nye situasjon og sine emosjonelle reaksjoner og uttalelser fra egen fortid på en tydelig og mer bekreftende måte. På denne måten kan også samværene bli mindre stressende, kanskje også mer verdifull for barna. Dette vil imidlertid kreve at A arbeider med å kunne stå i hva fortiden har vært og hva sin egen deltagelse har innebært, for så å greie å møte barna på måter som hjelper dem til å få bekreftelse og forståelse av sin historie. Slik de sakkyndige vurderer henne har også hun vært både en unnfallen og en skremmende omsorgsperson for barna. Samtidig synes det vanskelig for mor å erkjenne eget bidrag. Slik sett er det en risiko for at hun også i framtiden vil kunne aktivere traumeminner og bidra til at barnas stressystem aktiveres på måter som er negativt for deres psykiske og fysiske helse. Det bør derfor ikke utelukkes å vurdere samværsnekt selv om retten ikke legger til grunn at hun har utført seksuelle overgrep. Om det bestemmes at hun skal ha samvær, så bør dette samværet være svært begrenset, som ved en til to ganger i året. Tilsyn vil etter de sakkyndiges mening være helt nødvendig.
Psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson har opprettholdt disse vurderinger etter bevisførselen i lagmannsretten.
Lagmannsretten tiltrer de to psykologspesialistenes vurdering av hvor mor kommer til kort hva gjelder kontakten med barna, spesielt i samværssituasjoner, og hva som må til for å gjennomføre samvær som er gode for barna. Mor oppleves som ressurssterk og med et potensiale til å få til positive og gode samvær med både C og D. For å lykkes med dette, og for å utvide antall samvær på lengre sikt, er det helt avgjørende at mor skifter fokus fra seg selv og over på barna og deres opplevelser fra tiden de bodde sammen med mor og far. Selv om det for eksempel skulle være slik at volden mor utøvde i større eller mindre grad kan anses av utenforstående som «dasking», er poenget at barna opplevde det, og har omtalt det, som slag. Uansett har dette, sammenholdt med at mor ikke maktet å skjerme barna fra fysiske og psykiske overgrep fra far, skapt en fortvilelse og redsel hos barna som det vil ta tid å overkomme. Disse følelser er fortsatt til stede, selv om begge barna gir uttrykk for at de ønsker samvær med mor. Uansett om det smerter mor, må hun i en videre kontakt med barna, i ord og handling underbygge den trygghet som ligger i at barna fremover skal ha omsorgsbasen hos fosterforeldrene.
Samvær må foregå under tilsyn, noe mor også er innforstått med. Lagmannsretten har tro på at mor vil komme til de nødvendige erkjennelser når hun får lagt rettssaken bak seg, men det anses helt avgjørende at hun – i hvert fall i overskuelig fremtid – fortsatt får veiledning i forkant og tilbakemelding i etterkant av samvær. Det er helt avgjørende at samværene ikke fører til en reaktivering av traumer hos barna.
Ettersom omsorgsovertakelsen antas å være langvarig, vil siktemålet med samvær primært være å gi barna tilstrekkelig kunnskap om mor, idet den daglige omsorg og tilknytning i stedet skal være hos fosterforeldrene. Lagmannsretten har vært i tvil om omfanget av samvær i dagens situasjon, spesielt hensyntatt barnas reaksjoner under og etter samvær med mor og behovet for at barna slår seg til ro i fosterhjemmene. Det er ikke risikofritt å bestemme at mor skal ha samvær, samtidig som det er viktig ikke å underkjenne det positive potensialet som ligger i at kontakten med mor og hennes familie i Tsjekkia opprettholdes.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at begge barna bør ha samvær med mor to ganger i året, hver gang av to timers varighet. For at barna skal sikres nødvendig ro til en fortsatt positiv utvikling i fosterhjemmene, er det nødvendig at alle parter får noe tid til å ta innover seg den avklaring av samværsspørsmålet som skjer gjennom lagmannsrettens dom. Derfor bør første samvær ikke skje før i september i år. Det anses verdifullt for barna så vel som for mor, at samvær kan gjennomføres på andre steder enn et kontor, og gjerne etter forslag fra mor. Lagmannsretten finner videre grunn til å understreke at det fastsatte samværet er et minimum, og at det er opp til barneverntjenesten å vurdere om samværene bør utvides i tid eller antall på noe tidspunkt i fremtiden.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A gis rett til samvær med C, født 0.0.2005, og D, født 0.0.2008, to ganger á to timer hvert år.
Barneverntjenesten kan iverksette tilsyn under samværene.
Leave a Reply