Mor Sagarika Chakraborty, som var involvert i en barnevernssak i Stavanger, svarer den norske ambassaden i India.
Av Hina Aslam
En gammel barnevernssak i Stavanger har skapt store overskrifter i India. Nå er saken aktuelt igjen, etter at bollywood-filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway» hadde premiere tidligere denne måneden.
Filmen er basert på saken, og er den mest sette bollywoodfilmen i Norge.
Moren i historien filmen er basert på, Sagarika Chakraborty, svarer i et innlegg publisert i The Indian Express at den norske ambassaden prøver å avfeie filmen som en fiksjon.
Sagarika Chrakraborty
Ifølge Sagarika Chakraborty er det ikke riktig. Hun forteller i innlegget at hun levde denne historien.
Hun skriver videre:
«For tolv år siden ble min to år gamle sønn og fem måneder gamle datter tatt fra meg av det norske barnevernet. Det kom med alle slags beskyldninger mot meg. Etter press fra den indiske regjeringen sendte barnevernet barna mine tilbake til India i min svogers varetekt, selv om han bare var en 26 år gammel ungkar. Jeg tok til motmæle. Jeg gikk til de indiske myndighetene og meldte meg selv til evaluering».
Ifølge henne har den indiske barnevernkomiteen konkludert med at hun var egnet mor. Det samme gjorde retten i Kolkata i India, og hun fikk tilbake omsorgsretten til barna.
Ambassadøren: – Stemmer ikke
Både Sagarika Chakraborty og eksmannen, Anurup Bhattacharya, har tidligere fortalt at barnevernet reagerte på at de fortsatt sov med barna i samme seng. Ikke minst skal det ha vært et problem for barnevernet at Sagarika fortsatt matet barna med hendene.
Dette har både ambassaden og en tidligere barnevernsleder nektet for iet intervju med Dagsavisen.
Norges ambassadør i India, Hans Jacob Frydenlund, har også skrevet innlegg i The Indian Express, der han forklarer ambassadens syn. Nemlig at saken ikke handler om samsoving eller håndmating, og at han forstår at indiske foreldre selvsagt er like glad i barna sine som norske foreldre.
Moren: – Kjærlighet brukt mot meg
Sagarika står fortsatt på sitt. Hun mener at samsoving og håndmating er med i barnevernets egne rapporter. Ifølge henne burde dette ikke ha blitt nevnt i rapporten hvis det ikke var en del av årsaken til at hun mistet barna sine.
– Min kjærlighet, som ble uttrykt som redsel for å miste barna mine for alltid, ble brukt imot meg, som et argument for å ta fra meg barna, skriver hun i innlegget i The Indian Express.
Moren reagerer også på at den norske regjeringen har vært stille siden saken begynte, men at nå som filmen kommer ut, bagatelliserer de hennes sannhet.
– Hvordan kan ambassadøren kommentere filmens skildring av min historie og fordømme den som fiksjon, når jeg levde denne historien? Jeg bønnfaller alle om å gå og se filmen for å være vitne til min sannhet, samt utdanne seg om hva som fortsetter å skje med indiske foreldre globalt. Alt jeg kan si er at sannheten vil seire.
Barnevernet: – Fiksjon
Den norske ambassaden i India skriver på sin egne nettsider at «Mrs. Chatterjee vs. Norway» er et fiksjonsverk, selv om den er basert på en faktisk sak.
Videre skriver de at for å beskytte barna og retten til privatliv, kan regjeringen ikke kommentere spesifikke saker på grunn av strenge konfidensialitetsbestemmelser.
«Jo flere barn de setter i fosterhjem, jo mer penger tjener de», er en av replikkene man kan høre i traileren og som fikk ambassaden til å reagere. Selv om de ikke kunne gå inn spesifikt i saken, ønsket de likevel å påpeke fakta:
- Barn vil aldri bli tatt bort fra familiene sine på grunn av de beskrevne kulturelle forskjellene. Å spise med hendene eller at barn sover i samme seng som foreldrene anses ikke som skadelig for barn og er ikke uvanlig i Norge, uavhengig av kulturell bakgrunn.
- Barnevelferd er ikke drevet av profitt. Den påståtte påstanden om at «jo flere barn som plasseres i fosterhjem, jo mer penger tjener de» er helt feil. Alternativ omsorg er et spørsmål om ansvar, og ikke om å tjene penger.
- Årsaken til at barn plasseres i alternativ omsorg er at de utsettes for omsorgssvikt, vold eller andre former for misbruk.
- Vi føler med de berørte familiene, særlig barna. For de involverte er det ingen tvil om at slike opplevelser er vanskelige. Barnevernssaker er ikke enkle. Ikke for barna, ikke for foreldrene og ikke for barnevernet som skal finne den rette løsningen.
Ambassaden har også påpekt at de føler med de berørte familiene, særlig barna. For de involverte er det ingen tvil om at slike opplevelser er vanskelige. Barnevernssaker er ikke enkle. Ikke for barna, ikke for foreldrene og ikke for barnevernet som skal finne den rette løsningen.
Tidligere barnevernsleder i Stavanger kommune, Gunnar Toresen har også sagt i et intervju med Dagsavisen at filmen ikke viser historien slik den skjedde.
Toresen har fortalt at det var konflikter mellom ekteparet som var en av de grunnene som gjorde at barnevernet grep inn. At ekteparet hadde problemer i forholdet har også faren til barna Anurup Bhattacharya bekreftet.
Verken barnefaren eller barnevernet ble kontaktet av filmteamet bak filmen.
Kilde: Dagsavisen
Leave a Reply