Münchhausens syndrom by proxy (MSBP) er en alvorlig og vanskelig identifiserbar form for barnemishandling preget av simulering, forverring eller produksjon av symptomer på sykdom hos et barn av en voksen.
MSBP fører ofte til flere sykehusinnleggelser og er forbundet med høy dødelighet og langsiktig morbiditetsrate.
For å beskytte barn fra overgrep og omsorgspersoner fra falske påstander, er det nødvendig med en høy grad av nøyaktighet på den diagnostiske vurderingen.
Omfattende kunnskap om denne formen for misbruk bidrar også til å gjøre en nøyaktig diagnose.
Jeg tror faktisk det ikke bare er vanskelig og krever nøyaktighet å stille en diagnose. Det er mest sannsynlig at den er nonsens, som så mye som kommer fra psyko-industrien. Jf at diagnosen opprindelig var et påfunn av lege Roy Meadow. Hvis en forelder, som ofte er den som best ser signalene om at noe er galt med barnet, ikke får medisinsk hjelp, og derfor prøver å «gå fra lege til lege», ligger det an til at ‘hjelpe’apparatet mener vedkommende er psykisk syk. Vel, det er en del barn som er død i barnevernets omsorg, noen av dem antagelig fordi de ikke fikk diagnose og hjelp med fullstendig fysisk sykdom, som ble psykobablet bort.
Det følgende er fra Hagen og Alvheims Dokument 8-forslag til Stortinget i 1996. Det var utarbeidet av Anne Aarskog. Gjengitt her: http://www.barnasrett.no/handbok.htm
«“Forvrengning” er et annet subjektivt begrep som stadig gjenfinnes i barnevernets dokumenter. Det benyttes for å vise at foreldrene har en urealistisk oppfatning av barna sine: “ Forvrengt oppfatning har senere blitt observert av flere. Mash et al. (1983) fant en diskrepans mellom foreldrenes utsagn om sine barns atferd og direkte observasjon. Overgrepsmødre rapporterte mer atferdproblemer hos sine barn enn det observasjonene viste”. Dette har senere utviklet seg til “Von Munchausen by proxy”, en betegnelse som brukes når foreldrene “finner på” en sykdom de mener barnet lider av. Spesielt ofte finner man at det er foreldre til MBD-barn som mistenkeliggjøres for å sykliggjøre barna sine. Det kan tenkes at det de gjør, er å stå på for dem. Barn bruker å våge og vise opp mer av sine problemer overfor personer som de er trygge på enn overfor fremmede.»
Jeg skrev litt om det selv også, i 2004:
http://www.mhskanland.net/page64/page65/page66/page66.html
En god del av artiklene det var lenket til er forsvunnet, dessverre, men det har vært mange oppslag om opphavsmannen Roy Meadow og en annen lege, David Southall, https://en.wikipedia.org/wiki/David_Southall , som begge kom under hard kritikk og delvis mistet legitimasjonen eller rett til å arbeide i barnevern.