Stats-sekretær Julie Brodtkorb hadde i VG 18.Februar en kronikk hvor hun uttaler at
«Hun er ikke redd for at Barnevernet skal gjøre overtramp mot familier når
De mottar bekymringsmeldinger» og videre at
«Det eneste som skjer er at Barnevernet sjekker forholdene».
Så enkelt er det nok ikke. Barnevernets saksbehandlere er så absolutt i
stand til å begå overtramp og selv om de fleste som jobber i Barnevernet sikkert
er flinke og gjør en god jobb, så finnes det de som jukser i faget.
I egenskap av bestefar, har jeg de siste 3 månedene vært vitne til
en besynderlig saksbehandling fra kommunens (Lier) saksbehandlere.
Siden det ikke var noe mødrehjem ledig for anledningen, kom min datter
og barn (da ca. en uke gammel) hjem til oss, barnets bestemor og bestefar.
Barnevernet (BV) leide inn en konsulent for å overvåke samhandlingen mellom mor og datter.
Konsulenten var hjemme hos oss 4 timer om dagen over 10 dager.
En viktig forutsetning fra Barnevernets side var at Mormor skulle dekke over
mors såkalte mangler.
Så etter en måned blir barnet konfiskert og vi får BV-rapporten «vedtak om omplassering»
i bytte med barnet og som forklaring på hvorfor de tar ham.
Denne rapporten viser seg å være rene fabrikasjonen.
Hvordan kan man påstå det?
Jo, det kommer etter hvert en rapport til fra BV-konsulenten og da har vi 2 rapporter.
I BV-saksbehandlernes rapport, som ikke var hjemme hos oss og observerte, står det blant annet:
«Til tross for dette har ikke saksbehandler opplevd at mormor har løftet babyen opp, sett på ham,
snakket til ham eller gitt ham noen form for oppmerksomhet» (ordrett sitat)
I BV-konsulentens rapport står det:
«Mormor dekker over mors mangler og kompenserer for dette gjennom aktivt å overta
mye ansvar og omsorg for barnet» (ordrett sitat)
Da har vi 2 rapporter på samme sak med motsatt konklusjon. Bare en versjon kan være sann.
Det er selvfølgelig BV-konsulenten rapport som gjengir sannheten.
Det var hun som faktisk var tilstede og observerte.
Rapporten til kommunens saksbehandlere er løgn, men det var denne de brukte når
de konfiskerte barnet. Ikke var det noen enkelt feilgrep heller.
Påstanden om mormors manglende engasjement blir gjentatt mange ganger og
er faktisk BV’s hovedpoeng i rapporten. Så er det bare løgn.
Dette er bare en av flere eksempler fra saksbehandlernes rapport.
Det er mange flere påstander der med tilfeldige påstander som ikke har rot i virkeligheten.
Det demonstrerer en skremmende mangel på integritet og mangel på kvalitetskontroll.
Hvordan kan de slippe unna med dette? De har faktisk gjort det, så langt.
Har prøvd å gjøre dommerstanden oppmerksom på alle feilene gjennom 2 rettsrunder,
men de har ikke gjort noe med det. I det minste var det en dommer i tingretten som
tok dissens og ville ha en nærmere granskning, men det var dessverre ikke nok.
Og når vi klagde til fylkesmannen og ba om granskning av fremgangsmåten til
de som fabrikerer rapporter, så var svaret bare et anemisk «saken er allerede behandlet
hos namsmannen, så vi starter ikke ny sak». Altså protokoll er viktigere enn å
granske juks i saksbehandlingen.
Selve hovedsaken med mor og barn er tapt. Barnets mor har gitt opp. Barnet kommer ikke tilbake nå.
En urett er begått, men det får vi bare leve med. Det som derimot hadde vært ønskelig nå
er å få selve saksbehandlingen gransket nærmere. Hvis saksbehandlerne kan konstruere
påstander tilpasset sin sak, så er det makt-misbruk og bør ikke kunne passere sånn uten videre.
Skjer det oss, så har det helt sikkert rammet andre tidligere og vil skje igjen.
Useriøse saksbehandling bør stoppes, men hvordan?
Hvis ikke rettsvesenet er villig til å granske juks i saksbehandlingen, hvem er det da
som vokter retts-sikkerheten for mor og barn i forhold til Barnevernet.
Saksbehandlere som bruker uetiske metoder er også premiss-givere for videre informasjon
til retts-systemet. Ikke rart Barnevernet vinner ca. 90% av sakene sine.
Er det noen som vet hvordan man kan få slike «tilpassede» rapporter gransket, så kom gjerne med tips.
Leave a Reply