10.000 barn i Norge i dag kan ikke bo hos egne foreldre. Når systemet svikter, er det barna som må møte og leve med konsekvensene.
Programmet Brennpunkt fra NRK har vist to episoder om barnevernet og hvordan systemet svikter. Vi har fått hørt sterke historier fra fosterforeldre, som opplevde et barnevern som ikke ga dem støtten de trengte.
Fosterforeldres brukes opp
I dag er det 10.000 barna som ikke kan bo hos egne foreldre. Da er det nødvendig med et barnevern som ikke svikter menneskene som prøver å bidra med å være fosterforeldre. Fosterforeldre må få sterkere rettigheter, enn at nye saksbehandlere skal kunne finne nye ordninger som fører til flytting av barnet.
1 av 5 fosterhjem sier de ikke får hjelpen de trenger av barnevernet.
1 av 5 fosterhjem sier de ikke får hjelpen de trenger av barnevernet. Det går bra med flertallet, men dårlig med altfor mange. Fosterforeldre gir ikke opp, de brukes opp. Det er blitt fortalt altfor mange historier om der barnevernet svikter. Felles for alle er dessverre at det er barnet som møter konsekvensene.
Tvang, isolat og militær disiplin
I programmet får vi også høre om sterke historier av ungdommer som har oppholdt seg på en barnevernsinstitusjon, der ungdom med rus- eller adferdsproblemer skal få hjelp og behandling. Dessverre beskriver ungdommene oppholdet som sitt livs verste mareritt. Opphold som gjorde mer skade enn nytte, med utstrakt bruk av tvang, isolat og militær disiplin.
Barnevernet skal alltid jobbe etter barnets beste. Historiene viser derimot at det er en alvorlig feil i systemet. Det er regjeringens ansvar å rette opp når systemet svikter. Hvor mange flere hjerteskjærende historier skal vi høre fra barnevernsbarn før vi klarer å se hvor i systemet det svikter?
For at barna skal oppleve barnevernet som trygt, må de bli sett og hørt. Det forekommer altfor mange henleggelser. Konsekvensene kan være at barn som ikke blir trodd opplever mishandling eller omsorgssvikt over lang tid, uten at noen har grepet inn.
Regjeringens ansvar
Det er regjeringens oppgave å legge frem tiltak for barnevernstjenesten, slik at de ikke henlegger bekymringsmeldinger. De ansatte er vanlige mennesker, som kan begå feil på lik linje som andre. Det er fylkesmannen som fører uavhengig tilsyn med at barnevernet følger lover, men fylkesmannen selv har ansvaret for andre områder og det medfører lang saksbehandlings tid.
Ungdommene beskriver oppholdet som sitt livs verste mareritt, med utstrakt bruk av tvang, isolat og militær disiplin.
Jeg har alltid lurt på hvorfor det ikke finnes en uavhengig evalueringskommisjon, som kan evaluere arbeidet barnevernet gjør. Kanskje er det også på tide at barnevernet får tilbakemelding fra de berørte barna selv, i form av en årlig spørreundersøkelse. En slik undersøkelse kan gi gode råd om hvordan barnevernet kan videreutvikle seg i fremtiden, for å skape et best mulig tilbud.
Målet må være at barnevernet blir en etat der barn og foreldre imøtekommes med forståelse og blir hørt. Barnevernet skal ikke bli oppfattet som en trussel for barn, men en etat som er samarbeidsvillig.
Leave a Reply