Av Benedicte Gram-Knutsen, visepresident, og Anders Schrøder Amundsen, leder, Juristforbundet
I dag er det premiere på Bollywoodfilmen som baserer seg på en sann historie fra Stavanger, der en indisk mor mister omsorgen for sine to barn. Dette er ikke første gang norsk barnevern får uønsket oppmerksomhet fra utlandet. Det er på tide å ta grep, mener Juristforbundet.
Vi kjenner ikke detaljene i denne konkrete saken, men vi vet at en rekke jurister, advokater og menneskerettighetsaktivister de siste årene har varslet om at alt ikke har vært som det skulle være i barnevernet. Statsforvalteren har gjennom tilsyn avdekket en rekke lovbrudd.
Dessuten har gjentatte fellende dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gjort det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten.
Juristforbundet mener det bør også tas grep internt i barnevernet, for å sørge for at rettssikkerheten ivaretas for alle parter. Det må mer juridisk kompetanse inn i tjenesten, for i dag er den nesten fraværende.
Har vært uangripelig
Det er all grunn til å spørre seg hvordan dette kan skje i et forvaltningsorgan med et særdeles viktig samfunnsoppdrag. Barnevernsloven gir barnevernet stort handlingsrom og mye makt. Dette, i kombinasjon med at tjenestens vurderinger i høy grad er tuftet på skjønn, er problematisk og stiller skjerpede krav til barnevernet som myndighetsutøver.
Mange som har forsøkt å varsle, har opplevd det som vanskelig. Barnevernet har vært nærmest uangripelig, et ufeilbarlig forvaltningsorgan som ikke skulle kritiseres. Men gradvis har det bygget seg opp en erkjennelse av at norsk barnevern ikke er feilfritt. Det er blitt klart at kombinasjonen myndighetsorgan med mye makt og manglende lovforståelse kan få fatale følger for barn og deres familier.
Riktig kompetanse
Skal barnevernet styrkes og kvaliteten heves, må det flere ressurser og mer kompetanse inn i tjenesten. De fleste barnevernspedagoger er samvittighetsfulle, dedikerte og opptatt av å gjøre en god jobb. De er trent i å vurdere «barnets beste», men har ikke den juridiske forankringen som skal til for å forstå, tolke og drive rettsanvendelse.
Nesten ingen barnevernskontor har juridisk kompetanse. Faktisk har bare ca. 6 prosent av landets barnevernstjenester ansatt én eller flere jurister (Rambøll for Juristforbundet 2020). Juristforbundet mener at det ikke er forsvarlig å drive kommunalt barnevern uten jurister som sikrer riktig lovforståelse og ivaretar innbyggernes rettsikkerhet i tråd med regelverket.
Leave a Reply