Norge har et barnevern som skal forhindre tragedier, som skal beskytte barn mot foreldre som har narkotikaproblemer, store alkoholproblemer, alvorlige psykiske lidelser eller seksuelle avvik. Derfor blir mange barn fjernet fra sine foreldre. Av og til er det også slik. Men i enkelte tilfeller er det barnevernet selv som skaper tragediene.
På sin web-side tar vennene til Michael (som ble 16 år gammel) bladet fra munnen, og forteller hans historie, en av mange tragedier i kjølvannet av det norske barnevernsystemet.
Michael ble separert fra sin familie og nektet kontakt med sine kjære på bursdagen hans. Han ba sosialtjenesten om å få være sammen med sin familie på sin fødselsdag. Du må lære deg å være ensom, var svaret, og han ble usant fortalte at hans familie ville bevege seg bort fra ham og la ham bli værende på institusjonen han hatet, skriver hans venner på nettstedet ShutUpMedia.
Smerten var for mye å bære for Michael. Han endte sitt eget liv på sin fødselsdag i april dette året. Den sjokkerende meldingen om Michaels død kom dagen etter at han fylte 16 år, til familien som ble nektet av sosialtjenesten å ha kontakt med ham på hans fødselsdag, forteller hans venner på nettsiden som er viet kampen mot Barnevernets overgrep.
En stor, utvidet familie, hans mange venner, mor, kjæreste og bror, støttet Michael gjennom urett mot ham i mange år fra norske myndigheter. Det var ikke plass til alle menneskene som kom til kapellet for å vise sin siste respekt til gutten med varmt hjerte, som ga så mye av seg selv, skriver de.
Michael var en ærlig gutt med et bevisst sinn og en sterk ryggrad, alltid klar til å hjelpe når noen trengte ham, var aldri redd for å si sin mening, eller å stå opp mot urett. Han var interessert i musikk og barns rettigheter, og viste en sterkt utviklet rettferdighetssans. Han var en aktiv gutt som brillierte på snø-og skateboard, laget smykker og var en konge på kjøkkenet.
Dødsfallet ble etterforsket, og alvorlige krenkelser av sosialtjenesten ble påpekt. Men ingen har blitt gjort ansvarlig for tragedien, skriver hans venner.
Det er umulig å forestille seg virkningen Michaels død har gjort på livene til hans omgivelser, hvordan de har klart å gjøre plass til en slik omfattende smerte i livet. Familie, venner og kjæreste, ble forlatt med en gravstein med samme inskripsjon som sangen som ble skrevet for Michaels begravelse, av hans venner. «Et tap uten sammenligning. Tenker på alt vi har å gjøre i kor.» Alt de har igjen er minner fra en god gutt. Alt Michael ønsket var å komme hjem til sine kjære. Det ble han nektet av Barnevernet. Nå er han død.
Og han er ikke alene. I følge Norges kanskje fremste ekspert på Barnevernet, professor Marianne Skånland, er det en stor overepresentasjon av selvmord blant barnevernsbarn, og blant foreldre til barnevernsbarn, som ikke har overlevd å miste det kjæreste de hadde.
Web-siden ShutUpMedia skriver at vitnesbyrd og dokumenter vitner om at bak det som fremstilles som et system for å beskytte barn og sikre deres rettigheter, lurer en ofte helt annen virkelighet.
Et stort antall vitner forteller om trusler, trakassering, baktalelse, systematisk psykisk mishandling og løgner. Barn forteller at de har blitt fortalt at de aldri vil se sine familier igjen, og normale foreldre blir fortalt at de aldri mer får møte sine barn. Det har sågar vært historier om barnevernansatte og veiledere som ler av gråtende familiemedlemmer, og barn skriker i frykt når de blir tvangsflyttet, dratt vekk fra sine kjære.
Familier som er fanget i dette nettet blir tvunget gjennom smertefulle juridiske prosesser, der sjansene for å vinne er små, ettersom ansatte i fylkesnemnda, samt dommere, ofte velger å ignorere faktiske bevis i favør av familier, til fordel for barnevernets ofte ubegrunnede og udokumenterte påstander om faren for fremtidige forsømmelse, mangel på iboende foreldreferdigheter, lav mental kapasitet, osv, skriver ShutUpMedia.
Nettstedets fremstilling samsvarer med ekspertenes. Både professor Marianne Skånland og Åge Simonsen har påpekt mye av de samme problemene i deres artikler, basert på grundig forskning i faglitteratur og gjennomgåelse av hundrevis av enkeltsaker. Barnevernet fjerner ofte barn fra foreldre fordi de mener det kan komme til å skje noe i fremtiden, ikke fordi barna er blitt dårlig behandlet i fortid, og bruker fagteminologien «manglende omsorgsevne». Familier med små psykososiale problemer som lett kunne vært løst med konstruktiv hjelp fra barnevernet blir i mange tilfeller fratatt sine barn. Ofte skjer det også på en svært brutal måte, med makt og polititilstedeværelse.
I mange tilfeller blir konsekvensen selvmord, eller at foreldrene begynner å drikke for mye alkohol eller narkotika, noe som barnevernet på sin side kan bruke som bevis på at de handlet rett.
Dersom foreldrene går til retten for å få barna tilbake, slik de kan gjøre, blir tidsperspektivet brukt mot den. Nå argumenterer barnevernet med at barna har bodd lenge hos fosterforeldre og at det vil være opprivende for dem å bli revet bort fra fosterforeldrene. For de virkelige foreldrene føles det ote som en cash 22-situasjon eller en Kafka-prosess.
Fra Jan Simonsens blogg Frie Ytringer
Disse videoene er ingen god reklame for Norge
For noen år siden måtte en brasiliansk mot med et da tre år gammelt barn flykte fra det norske barnevernet og søke tilflukt i den brasilianske ambassaden i Oslo. Saken endte ikke godt til slutt, og moren la ut denne videoen på nettet. Den er heller ikke noen god reklame for Norge:
Leave a Reply