Noen ord til barnevernsansatte

                                                 Noen tanker fra meg  Hva ligger bak en hensikt med å bortføre barn fra sine biologiske foreldre for så å bruke dem som kasteball i systemet hvor de blir flyttet utallige ganger til helt fremmede mennesker de ikke har noe tilknytning til? Sånn psykologisk sett så trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne hva dette gjør med et barn om man har litt innsikter og empati i behold.

Er det til barnets beste å røve dem for normal utvikling hvor de biologiske foreldre spiller en stor rolle for de er ment til å fylle barnet med de nødvendige ting som, kjærlighet, trygghet, gode og trygge rammer, barnet er foreldrene og er avhengig av dem for de er en tro kopi, et bånd som aldri vil slites i stykker uansett motgang eller medgang?

Foreldre og barn er kommet til denne verden for de skal lære noe av hverandre. Så hvilken rettigheter har dere til å bryte disse viktige båndene mellom barn og foreldre, har dere selv blitt frarøvet deres barn, vet dere hva følelser som blir satt i gang og hvor nedbrytende og skremmende det er for de små barna som er så rene og fulle av kjærlighet og er avhengig av sine foreldre, å hva det gjør med dem?.

Kjenner du ikke denne følelsen eller har vært i lignende situasjon så syntes jeg dere ikke passer inn i jobben deres, for dette er en stor nødvendighet og burde vært et krav for mennesker som ønsker å arbeide innen denne etaten. Det er små barn og familier som sliter og trenger hjelp, hvor er hjelpen de får, har dere ikke resurser nok til å gå inn å hjelpe de barna som virkelig trenger det, måler dere penger opp mot et verdig liv for barn og deres familie?

Er det slik at den letteste utveien er å omplassere barna fordi dere ikke har noe forståelse i hva det innebærer å arbeide med barn som har det vanskelig, er dere redd for konfliktene dere vil møte, er dere kanskje redd for å møte dere selv i døren når dere vurderer å gå inn i en slik sak? Har dere noen gang tenkt på at deres handlinger handler om dere selv og at andres ”skavanker” tar dere så personlig at foreldre og barn må straffes?

Selv er jeg bekymret for omsorgsevnen til en del ansatte i bv da det viser seg at de er svekket når det gjelder empati! Hva blir et menneske uten empati og som setter seg selv foran alle andre, å da i jobben sin som barneverns kurator, hallo?…

Hva gjør du i jobben din, gå inn i deg selv og få nøstet opp dine knuter i livet slik at du kan vokse, få et større perspektiv, indre og dypere verdier, en forståelse som gjør at du kan se deg selv gjennom andre. Når du er kommet dit, kan du muligens gjøre en god jobb  (skriver «du» fordi det er ment og rettet til en del bv ansatte) 

Heidi Tversland

Comments

comments