Norge dømt: Fratatt babyen på fødestua

43 minutter etter fødselen ble den unge mora fratatt sin nyfødte og tilbudt piller for å stanse melkeproduksjonen. Torsdag har Menneskerettsdomstolen dømt Norge i denne og to andre barnevernssaker.

Av Asle Hansen

– At de tok gutten min etter bare tre kvarter, kan nesten ingen mamma overleve, uttalte kvinnen i begynnelsen av 20-åra til sakkyndige psykologer som utredet den betente barnevernssaken.

Av rapporten framgår det at psykologene ville vite om hun ble tatt godt vare på etter at barnevernet hadde tatt sønnen hennes på sykehuset.

– De ga meg tabletter for å stoppe melkeproduksjonen. Etter det var det bare å reise hjem, svarte mora.

Torsdag falt det dom i barnevernssaken i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Domstolen i Strasbourg har kommet til at Norge har gjort seg skyldig i menneskerettsbrudd.

– Frysninger

EMD mener Norge har krenket moras menneskerettigheter i det at hun fikk lite samvær med sitt barn etter omsorgsovertakelsen.

– Jeg har frysninger, og det har ikke gått helt opp for meg enda. Dette er stort, ja, litt overveldende, sier barnemora til Dagbladet og legger til:

– Mitt ønske er at saken min skal bidra til at barnevernet blir flinkere til å gjøre det som er best for familiene.

Domstolen i Strasbourg finner ikke at selve omsorgsovertakelsen innebærer menneskerettsbrudd, og EMD mener de ikke kan behandle hvorvidt akuttvedtaket i saken innebærer en krenkelse, da domstolen finner at de nasjonale rettsmidlene ikke er uttømt rundt dette spørsmålet.

I alt er Norge dømt i tre barnevernssaker i EMD torsdag – i denne, i en annen omsorgsovertakelsessak og i en tvangsadopsjonssak.

Ikke gitt sjanse

I den unge barnemoras sak viser papirer Dagbladet har tilgang til at mors omsorgsevner aldri ble utredet før gutten ble plassert.

Barnevernet la vekt på mors ungdomshistorikk når de fattet akuttvedtak og seinere gikk for omsorgsovertakelse.

Videre går det fram at den unge mora ønsket å bli gitt en sjanse som mor.

Hun ba om å få et opphold på et mødrehjem etter fødsel. Det fikk hun ikke.

Tre uker før nedkomst fikk hun beskjed fra barnevernet om at barnet ville bli tatt etter fødselen.

I sakspapirene står det at den unge mora fikk ha ham hos seg i en time. Mora selv og hennes advokat sier det var snakk om bare 43 minutter.

Da Dagbladet omtalte saken i november 2019, ønsket ikke den aktuelle kommunen å uttale seg

– Litt skuffet

Saken ble tatt til behandling i EMD sommeren 2019 og har flere likhetstrekk med saken til barnemora Trude, som knuste Norge i EMDs storkammer 10. september 2019 i en omstridt tvangsadopsjonssak.

Også i denne saken vurderte barnevernet tidlig at det skulle være en langvarig plassering.

Barnevernet mente gutten skulle bo i fosterhjem til han blir voksen.

Det framgår av møtereferat at mor ba om kurs for å styrke seg som mor, men barnevernet avslo dette.

Han var ennå ikke fylt året da barnevernet begynte å snakke med fosterhjemmet om adopsjon.

Det er ingen ting i papirene som tyder på at barnevernet har hatt tanker om eller jobbet for å utrede hvorvidt en tilbakeføring til mor var mulig.

I mars 2019 fødte mora en datter som også ble tatt fra henne på fødeavdelingen.

Etter fire dager fikk mor barnet hjem, da barnevernet trakk akuttvedtaket under behandling i fylkesnemnda.

Mora har vist seg å være en god mor for sin datter.

Hennes advokat, Rikke Arnesen, er glad for at EMD har konkludert med at Norge har krenket moras menneskerettigheter. Hun hadde dog håpet på mer.

– Jeg er glad, men likevel litt skuffet. Jeg mener EMD gir staten en for vid skjønnsmargin når det gjelder omsorgsovertakelse av babyer, sier Arnesen.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skriver i en epost til Dagbladet at han har stor forståelse for at saken har vært krevende for barnets biologiske foreldre.

– Ikke minst saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer alltid vanskelige avveininger, der hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Myndighetenes avgjørelser i slike saker får stor innvirkning på den enkelte familie. Det er strenge vilkår for å gripe inn i familielivet, sier Ropstad.Ny EMD-smell for norsk barnevernhttps://imasdk.googleapis.com/js/core/bridge3.470.1_no.html#goog_1311718252Volume 90% VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet

Mange dommer

Dagens dommer i Menneskerettsdomstolen kommer i kjølvannet av en rekke fellende barnevernsdommer mot Norge i Strasbourg de siste åra, og ble, av den grunn, avgjort i komité med bare tre dommere.

I nyere tid er Norge felt for menneskerettsbrudd i elleve barnevernssaker i EMD.

En lang rekke norske barnevernssaker ligger fremdeles til behandling i Strasbourg.

– Nå skjer det mer i norsk barnevern enn på lenge. Stortinget har nettopp vedtatt ny barnevernslov som styrker barns rettigheter, samtidig som retten til familieliv blir ivaretatt. Denne loven svarer ut EMDs kritikk av norsk barnevernspraksis, og målet om gjenforening er i større grad synliggjort, sier Ropstad.

Han sier det er tatt flere grep for å utvikle norsk barnevern, også i lys av signalene fra EMD.

– En mer fleksibel fastsettelse av samvær er en viktig del av dette arbeidet. I den nye barnevernsloven er det uttrykkelig understreket at samværsnivået må vurderes helt konkret. Statistikk fra fylkesnemndene viser nå at det blir gitt mer samvær. Samlet sett mener jeg at disse tiltakene svarer ut EMDs kritikk av nivået for samvær.

– Jeg registrerer at omsorgsovertakelsene ikke var i strid med EMK, og at EMD anerkjenner behovet for å gripe inn der det er nødvendig ut fra hensynet til barnet.

LES OGSÅ Fratatt to babyer på fødestua

Kilde

Comments

comments