Nazi program og terrorisme. Den kritikken er hard mot Norge anklaget for avhending av utenlandske barn på spinkle grunnlag. Svenske myndigheter kan bare se på. «De norske reglene er i kraft», sier Kajsa Laxhammar på National Board.
For flere år, er det en voldsom debatt om norske myndigheter barnevernet, som ifølge kritikerne disponerer både utenlandske og innenlandske barn uten tilstrekkelig grunn.
I februar lignet tsjekkiske presidenten Miloš Zeman barnevernet med Nazi-Tysklands eugenikk Lebensborn-programmet – hvor «ren rase» barn født utenfor ekteskap ble vedtatt bort til tyske foreldre – etter en krangel mellom en kvinne med tsjekkisk bakgrunn og norske myndigheter, skrev Verdens Gang i februar.
I Litauen er norske myndigheter anklaget for avhending av litauiske barn for å forbedre landets genmassa. Norsk ambassadør har måttet ansette en PR-firmaet for å bedre landets omdømme.
Barnevernet har også skapt overskrifter i Russland, der den russiske Barneombudet Pavel Astakhov beskylder norske myndigheter til å utøve terror. I november i fjor han hevdet at de hadde begått overgrep mot russiske foreldre i 55 tilfeller, og uttalte at det ville ta opp saken i Europarådet og FN, melder NRK i november i fjor.
Men kritikken er tøffe selv innenfor landets grenser.
Den norske advokat, Sverre Dag Aamodt sies å ha vært involvert i noen 50 saker som involverer barn som har blitt tatt hånd om av barnevernet. Han mener at den myndighet vilkårlig skiller barn fra sine foreldre.
– Det er ikke noe verre for et barn enn å bli tatt fra sine foreldre. En grunnleggende forutsetning er at de then’ll bli bedre, men etter min mening det fører ofte til dem å bli traumatisert, sier han til DN.
Problemet har eskalert de siste 30 årene, delvis på grunn av gjeldende lovgivning som gjør at barnet kan kastes basert på rent nyter et måltid i stedet for på bevis, sier han.
– Barnevernet kan kritisere ting som er helt normalt, for eksempel at en mor tar opp et toårig barn i sengen på lørdag morgen og kose med den. Og en forelder som tar en øl på en søndag ettermiddag kan få kritikk for det.
Dag Sverre Aamodt hevder at barnevernet og private aktører har en felles interesse i å avhende så mange barn som mulig. For barnevernet er en enkel løsning, og for selskaper som administrerer fosterhjem plasseringer og driver barnehjemmet er et spørsmål om økonomisk gevinst.
– Alle mennesker som er i en sårbar situasjon i Norge er livredde barnevernet, sier han.
Barnevernet har ingen statistikk på hvor mange svenske barn som blir tatt vare på i Norge. Men svenske myndigheter kan fortsatt ikke gjøre noe for de foreldre som ber om hjelp. Problemet er at de ikke har rettslig grunnlag for å gripe inn og få barn overført til Sverige fordi Norge ikke er i EU og heller ikke undertegnet Haag-konvensjonen.
– Jeg kan ikke se at det er ingen annen juridisk konvensjon eller forskrift til å stole på til å arbeide sammen for å få treffe disse barna. Barna er i Norge, og det norske regelverket som gjelder, sier Kajsa Laxhammar, en advokat ved National Board.
Sosialdemokraten parlamentariker Jonas Gunnarsson har engasjert i saken og arkivert en bevegelse for regjeringen å iverksette tiltak som gjør at saker med svenske barn overført til svenske myndigheter. Det hadde imidlertid avvist av Stortinget tidligere i vår.
– Det er merkelig at det ikke er noen dialog mellom svenske og norske myndigheter i slike tilfeller. Jeg vil at du skal komme inn i noen form for bilateral avtale, slik at de norske sosialtjenesten skal overføre sine saker til de svenske sosialtjenesten, slik at barna ikke mister sin identitet eller deres statsborgerskap, sa han.
Barnevernet hevder i en skriftlig uttalelse til DN at det er falske påstander om autoritet i utenlandske medier, og ønsker ikke å kommentere dem i detalj. Tilsynet skriver at custodies bare oppstår ved tunge sosial mangler eller overgrep, og at det er da fylkesnemnda, kvasi-rettslig organ som fatter vedtaket.
Mens du skriver barnevernet at regjeringen foreslår at Norge skal slutte seg til Haagkonvensjonen, som kan være åpen for en plassering i fosterhjem i et annet land der barnet har familie.
«Det vil også være mulig å overføre en barnevernssak fra Norge til en annen konvensjon landet hvis det er barnets beste», skriver Kjetil Moen, PERMANENT statssekretær i Barne- likestillings- og inkluderings avdeling.
30. mai blir det holdt en demonstrasjon i Oslo mot barnevernet. Og 2. juni EU-parlamentet for å diskutere norsk myndighet.
Leave a Reply