Norge må følge opp kritikken fra EMD

EMD gjentar i dom etter dom at barn ikke må bli skadet av samvær med sine biologiske foreldre.

Av Geir Kjell Andersland, Advokat, tidligere fylkesnemndsleder og regiondirektør, Bufetat

(Aftenposten) Hensynet til barnets beste er et overordnet hensyn i alle saker som vedrører barn, enten det gjelder foreldretvister eller barnevern. Dette følger av både Grunnloven, barnekonvensjonen, barneloven og barnevernloven.

Norge ble høsten 2018, i fire dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), dømt for å ha krenket retten til familieliv gjennom tvangsbeslutninger i barnevernssaker. Som hensynet til barnets beste, er retten til respekt for familielivet en sentral menneskerett, særlig kjent fra Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Vil advare Norge

Spørsmålet om EMD her lot retten til familieliv trumfe hensynet til barnets beste har dukket opp i kjølvannet av dommene. I en kronikk i Aftenposten 29. januar forfølger direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedepartementet (Bufdir), og medforfattere, denne problemstillingen.

Innlegget avsluttes med en advarsel mot «at Norge etter dommene i EMD beveger seg i en retning hvor hensynet til foreldrene tillegges større vekt enn hensynet til barnet».

Generelt sett er dette en viktig påminnelse i barnevernssaker. Men etter min vurdering er det grunn til å spørre om hvor relevant en slik advarsel er, basert på EMDs praksis. Jeg vil heller advare mot at Norge ikke tar EMD-avgjørelsene alvorlig nok, og derved unnlater nødvendige endringer i barnevernets og rettslige organers praksis.

Fagmiljøet overdriver

Etter min oppfatning overdriver deler av fagmiljøet i Norge når de hevder at det er en motsetning mellom barnets beste og retten til familieliv i EMDs avgjørelser. EMD gjentar i dom etter dom at barn ikke må bli skadet av samvær med sine biologiske foreldre. Samtidig understrekes at retten til familieliv også gjelder for barn. Det er unntaksvis, hvor det skjer overgrep eller grov omsorgssvikt, at det er en reell motsetning mellom barnets beste og biologisk familie.

Les også: Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet

Svært begrenset samvær

Uavhengig av dommernes ulike vota, kultur og nasjonalitet peker følgende hovedpunkter seg ut i kritikken av Norge:

• Barnevernet konkluderer for raskt med at omsorgsovertagelser med plassering i fosterhjem vil bli langvarig. De rettslige beslutningsorganene, fylkesnemnd og domstol, legger gjennomgående barnevernets vurderinger for ukritisk til grunn.
• Barnevernet arbeider for lite aktivt eller inkompetent ved valg av tiltak i hjemmet som kan forebygge omsorgsovertagelser. Tilsvarende svikter barnevernet sin plikt til å følge opp foreldre etter en omsorgsovertagelse, med sikte på mulig tilbakeføring av barnet.
• I vedtak om langvarige omsorgsovertagelser fastsettes det et svært begrenset samvær, i samsvar med Høyesteretts praksis. Dette undergraver det overordnede mål om at slike vedtak som hovedregel skal være midlertidige.
• Særlig inngripende vedtak, som tvangsadopsjon og samværsnekt, er for lite grundig drøftet og begrunnet i de rettslige beslutningene.

Nettopp av hensynet til barnets beste i disse vanskelige sakene er det nå viktigere å innrette seg i samsvar med kritikken, enn en akademisk debatt om EMD prioriterer retten til familieliv fremfor hva som er best for barnet.

Les også: – Jeg skal gjøre mitt beste for å få samvær med sønnen min igjen

Kilde: Aftenposten

Comments

comments