Marius Emberland tror Norge vil bli dømt for menneskerettsbrudd i alle 30 barnevernssaker som fremdeles er til behandling i Strasbourg. Samtidig kommer Norges mann med oppsiktsvekkende beskyldninger mot EMD.
Av Asle Hansen, Dagbladet
I et foredrag for norske barnevernspsykologer 6. november, som Dagbladet har tilgang til opptak fra, kom advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten med flere oppsiktsvekkende utsagn om domstolens behandling av de mange norske barnevernssakene i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
27. januar 2021 skal selveste Storkammeret i EMD, for andre gang på kort tid, behandle en betent norsk barnevernssak.
Det er saken til den somaliske barnemora Mariya, som kom til Norge som flyktning i begynnelsen av 2010 med sin lille baby, bare 16 år gammel.
Barnet ble først fosterhjemsplassert, deretter tvangsadoptert bort til fosterforeldrene.
Overfor barnevernspsykologene uttrykker ikke Emberland, som er Norges EMD-agent og statens prosessfullmektig i EMD-saker, særlig optimisme på Norges vegne med tanke på utfallet.
– Den kommer helt sikkert til å ende med brudd for Norges del, og det er bare sånn det er, sier Emberland i sitt foredrag.
– Taper alle
Deretter gir statens representant til kjenne at han tror Norge kommer til å bli dømt for menneskerettsbrudd i samtlige av de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen.
– Det er helt klare signaler fra domstolen om at de kommer til å domfelle Norge i alle sakene. Sånn er det bare, fordi nå vil de bli ferdige med dette, sier de. De ønsker ikke å holde på med dette lenger. Da må man bare forvente at det kommer til å komme sånne dommer, sier Emberland i foredraget.
– Hvorfor tror du Norge kommer til å tape alle de resterende sakene i EMD?
– Det er en hypotese. Vi får vente og se. Men EMD har varslet om at en rekke av sakene som gjenstår nå skal behandles etter forenklet prosedyre, og da ender det statistisk med domfellelse, sier Emberland til Dagbladet.
Nye dommer før jul
Til nå er det kommet ni norske barnevernsdommer i Strasbourg. Norge er dømt i sju av dem.
Før jul vil det falle dom i EMD i ytterligere to norske barnevernssaker.
Torsdag faller dom i saken til et norsk-rumensk par som ble fratatt alle sine fem barn – en sak som utløste demonstrasjoner mot norsk barnevern i en rekke land.
22. desember faller dom i saken til en kvinne som tidlig mistet omsorgen for sitt barn. Barnet ble til sist tvangsadoptert bort til fosterforeldre.
Av disse to sakene, er det bare den første som er behandlet etter forenklet prosedyre, i komité med bare tre dommere.
Tvangsadopsjonssaken er behandlet i kammer med sju dommere.
– EMD konstruerer
I foredraget for de sakkyndige psykologene, som ofte spiller en sentral rolle i barnevernssaker, kom Emberland med sterke beskyldninger mot domstolen i Strasbourg.
– Det går nesten ikke an å oppfylle de kravene EMD selv stiller, fordi hvis alt er på plass ut fra de kriteriene de selv har satt, så er det uansett ikke bra nok, for da er det noe annet de tar det på. Og hvis det ikke er noe de kan ta det på, så konstruerer de ting de kan ta det på, fordi de ønsker å komme til den konklusjonen at det er noe galt med den norske barnevernspraksisen, sier Emberland i foredraget.
Han kommer tilbake til dette mot slutten av sitt foredrag:
– Det er et generaloppgjør, som jeg kaller det her, med norsk barnevern – på et litt sånt uklart grunnlag, fordi mye av det jeg tror de bygger sine antakelser på er jo ikke riktig, sett fra et norsk perspektiv. Kanskje til og med bygger det på faktisk uriktige premisser for det de kritiserer – de enkelte sakene, hvor alvorlige de er, hvor gode vurderinger det er – det er ikke det avgjørende. Det avgjørende er at de ønsker å korrigere norsk praksis, sier Emberland i sitt foredrag for barnevernspsykologene.
– Internt seminar
– Hvorfor mener du EMD har en slik agenda? Hvilke konkrete eksempler kan du vise til hvor domstolen har konstruert ting å ta Norge på fordi de ønsker å komme til den konklusjonen at det er noe galt med den norske barnevernspraksisen?
– I november holdt jeg et foredrag om norsk barnevern og nyere rettspraksis fra EMD for ei gruppe sakkyndige psykologer. Det var et internt seminar, der jeg snakket fritt og muntlig. Etter å ha gitt en omfattende faglig redegjørelse, avsluttet jeg med refleksjoner over hvordan jeg tolker praksis fra Strasbourg, sier Emberland og fortsetter:
– Jeg er ikke kjent med at arrangøren har distribuert noe opptak, og kan derfor verken bekrefte eller avkrefte ordlyden i sitatene du bruker. De framstår uansett ikke som dekkende for helheten og nyansene i mitt budskap.
På Dagbladets konkrete spørsmål svarer Emberland følgende:
– Jeg har ikke sagt at EMD har en «agenda». I noen av sakene uttaler domstolen seg mer kritisk om norsk barnevern enn det synes å være grunnlag for, og oppstiller så strenge krav at de i praksis kan være vanskelige å oppfylle. Og så er det en refleksjon at når EMD ikke direkte vil kritisere substansen, så kritiserer de i stedet prosessen, selv når den har vært i samsvar med kravene domstolen stilte i storkammerdommen fra september 2019, sier Emberland og utdyper:
– Dommere vil i enkelte tilfeller velge å underspille forhold som ikke støtter konklusjonen. Denne «konstrueringen» pekte staten også på i storkammeranmodningen fra juni i år, som er offentlig tilgjengelig og som Dagbladet er kjent med.
– Så 2019
I september ble Norge nektet omkamp i Strasbourg etter at staten hadde anket to barnevernsdommer mot Norge til EMDs storkammer.
Norges argumentasjon om at EMD skal ha fraløpt sine egne prinsipper ble ikke hørt, og Norges anker ble avvist.
Overfor barnevernspsykologene ga Emberland i sitt foredrag uttrykk for at EMD nå har mistet interessen for norske barnevernssaker.
– Jeg får jo høre der nede at «vi er ferdige med dette her vi nå. Dette er kjedelig og så 2019. Dette er ikke noe vi er interessert i lenger. Nå er det nye ting vi skal se på», sier Emberland i foredraget.
– Vil fortsette arbeidet
Dagbladet har gitt EMD-dommer Arnfinn Bårdsen mulighet til å svare på Emberlands kritikk mot domstolen.
– Det er ikke aktuelt for meg å kommentere advokat Emberlands vurderinger, som jeg ikke kjenner grunnlaget for, sier Bårdsen til Dagbladet og legger til:
– Jeg kan derimot bekrefte at Den europeiske menneskerettsdomstolen vil fortsette arbeidet også med norske barnevernssaker i lys av etablert praksis fra domstolen og i tråd med domstolens mandat under Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Det er sprøtt at hvis norske myndigheter overholder de kritiske spørsmålene fra Lobben-saken, så er de ferdige med hensyn til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen!
De mest avgjørende spørsmålene om intervaller har vært nødvendige i et demokratisk samfunn eller ikke. Det er ingen nyheter her, de samme reglene gjelder i mer enn 6 tiår …
Emberland tar ikke direkte argumentet med bare å referere til det at Norge fokuserer på barnets beste mens EMD har et annet fokus. Dette argumentet tar fullstendig feil. Rettssikkerhet er en avgjørende del av barnets beste og kan ikke utelates. I tilfelle det er slurvet dokumentasjon, ensartede begrunnelser som ikke gjenspeiler spesielle omstendigheter i saken, spekulative ekspertuttalelser med tynt faktagrunnlag, potensielle svakheter og kontroverser bak tjenestetiltaket som ikke ble utforsket i den juridiske gjennomgangen av retten, må EMD finne et brudd på menneskerettighetene fordi det er til barnets beste å ha rettssikkerhet under hele prosessen.