Norsk barnevern og menneskerettighetene – Slik forklarer EMD-dommeren barnevernsskandalen

Strasbourg-dommer Arnfinn Bårdsen avviser at de mange norske barnevernssakene i Menneskerettsdomstolen skyldes enkeltstående glipper.

Av Asle Hansen

– Det er ikke sånn at det bare er de voksne som har rett til et familieliv. Også barn har en selvstendig rett til dette, fastslår Arnfinn Bårdsen.

Fra 2019 har 54-åringen vært i permisjon fra jobben som dommer i Norges høyesterett for å være dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

Som EMD-dommer har Bårdsen allerede vært med på å dømme Norge for menneskerettsbrudd i flere barnevernssaker.

Les også Norge nektes omkamp i Strasbourg

At så mange som 40 norske barnevernssaker er tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen siden desember 2015 sier han er «utvilsomt historisk høyt», men det er likevel ikke noe som er veldig synlig i Strasbourg. For alt er som kjent relativt.

– EMD mottar 35 000 klager i året, påpeker Bårdsen.

– Ikke nytt

Han tror klagestrømmen av norske barnevernssaker til Strasbourg kan forklares med oppmerksomheten, og at klagerne og deres advokater mener det har noe for seg å sende saken til EMD.

– Med storkammerdommen fra september 2019 har EMD sett behov for å avklare og tydeliggjøre innholdet i Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til familieliv, med utgangspunkt i en norsk barnevernssak. Domstolen må behandle de klagene som kommer inn, og med det også ta stilling til de rettslige spørsmålene sakene reiser. På dette feltet viste erfaringen at det var et behov for den avklaringen som en storkammersak vil kunne gi. Det ligger ikke noen annen agenda bak enn dette, sier Bårdsen og legger til:

Les også Barnemor jubler etter knusende seier

– Norske barnevernssaker i EMD er ikke noe nytt. Det går 25 år tilbake i tid, til Adele Johansen-saken.

10. september 2019 ble Norge dømt i EMDs storkammer i den betente tvangsadopsjonssaken til den norske barnemora Trude, og etter det er Norge dømt i ytterligere fem barnevernssaker.

Til nå er Norge frikjent i to og dømt i sju barnevernssaker i nyere tid.

Webinar

– Storkammerdommen satte søkelyset på mangel på oppdaterte vurderinger og mangel på reell avveining mellom barnets og foreldrenes interesser. I praksis er en storkammerdom noe nær bindende for alle europeiske land og de 830 millioner menneskene i Europa, sier Bårdsen og fortsetter:

– De påfølgende fem kammerdommene mot Norge bygger videre på og konkretiserer tenkningen i storkammerdommen. Jeg tenker at disse dommene langt på vei gir den nødvendige rettslige avklaringen på dette feltet, og mitt håp er derfor at en god del av de resterende norske barnevernssakene i EMD kan avgjøres i komité med bare tre dommere, sier Bårdsen.

Les også Går i strupen på Strasbourg

Nettopp de fellende dommene mot Norge og det store antallet norske barnevernssaker som er tatt til behandling i i Strasbourg var tema i et nettseminar i regi av Universitetet i Bergen lørdag 19. august.

Barnevernsforsker og professor Marit Skivenes møtte Arnfinn Bårdsen til engasjert diskusjon.

Hele seminaret kan du se her.

Peker på myndighetene

Professoren ville høre EMD-dommerens syn på om de norske barnevernssakene i Menneskerettsdomstolen er uttrykk for systemsvikt eller om det rett og slett skyldes feilgrep i enkelte barneverntjenester eller hos enkeltdommere.

– Det er en viktig diskusjon, for har vi en systemsvikt, så er det jo all grunn til å ha mistillit til barnevernet og det vil kreves enorme reformer, sier Skivenes i videoseminaret.

Bårdsen var tydelig i sitt svar.

– Jeg tror det ville være forhastet å si at det vi ser i disse sakene bare er enkeltstående glipper.

EMD-dommeren peker på at de norske barnevernssakene i Strasbourg er uttrykk for noen valg, tildels politiske valg og noen syn på barn og familier.

Les også Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet

– Det at man i norsk praksis tidlig tenker langsiktig i retning ut av familien – det er ikke en enkeltstående fylkesnemndsleder som kommer på dette, det er ikke en enkeltstående tingrettsdommer som får en fiks idé, sier Bårdsen.

Han tenker ikke at barnevernet, nemndsledere og dommere i første rekke skal ha skylden for dette.

– Jeg tror det er litt unfair å legge skylden på barnevernet eller beslutningstakerne. De forsøker så godt de kan å gjøre det som er bestemt av våre politiske myndigheter. Jeg vil si at ansvaret for at vi er i denne situasjonen selvfølgelig er politisk. Det er Stortinget og Regjeringen som har ansvaret for at det ser sånn ut, på godt og vondt. Det inkluderer det som er det positive med barnevernet, men også ansvaret for å unngå vanskeligheter framover.

Les også Vennene oppfordret til datterens selvmord

– Farlig vei

Bårdsen mener de norske barnevernsproblemene i Strasbourg for stor del henger sammen med at det i flere av sakene er gitt «veldig lite samvær, basert på veldig tidlige og ganske grunne vurderinger gjort i en akuttsituasjon». Og dette har fått vidtrekkende konsekvenser.

– Hvis en starter tidlig med omsorgsovertakelse, lite samvær og nærmest har som en idé at dette blir langvarig, som en slags normal, så beveger man seg raskt inn i det som skaper problemer i EMD-praksis, forklarer Bårdsen.

les også EMD-barn nummer tre flytter hjem

Han understreker at dette ikke er et spørsmål om barn skal måtte tåle overgrep, tung psykiatri og rus.

– Veldig ofte er kriteriene for å gripe inn mer diffuse, psykologiske, man snakker om manglende foreldreferdigheter. Hvis man kombinerer disse tingene – høye forventninger til hva som er bra, litt vage inngrepskriterier og vidtrekkende inngrep, som adopsjon, så er man på en litt farlig vei, sier Bårdsen.

kilde: Dagbladet

Comments

comments