Norsk barnevern og menneskerettighetene – Tar kraftig oppgjør med Norge

Tidligere dommer i Strasbourg Gro Hillestad Thun, synes det er bekymringsfullt at barns menneskerettigheter ikke verdsettes høyere.

Av Asle Hansen, Dagbladet

– Det er et stort tankekors at vi nå er i en situasjon hvor nye fellende dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernsaker møtes med et skuldertrekk, sier menneskerettsjurist og tidligere mangeårig dommer i Strasbourg, Gro Hillestad Thune og utdyper:

Som forklaring gis det inntrykk av at dommere fra andre deler av Europa, ikke minst i tidligere østblokkland, ikke forstår like godt som oss hva som er bra for barn.

Hillestad Thune synes det er bekymringsfullt at barns menneskerettigheter ikke verdsettes høyere.

Hun har med interesse lest den nye studienfra Høgskolen i Østfold, som Dagbladet nylig har omtalt, hvor det framgår at det offentlige har begått alvorlige lovbrudd mot barn.

Det framgår av studien at fylkesnemndene, i mer enn ni av ti vedtak, konkluderer med at det skal være en langvarig plassering og derfor bare noen få samvær mellom barn og biologiske foreldre i året etter omsorgsovertakelse.

Studien sier dermed noe om omfanget av en norsk samværspraksis som Norge er blitt dømt for i flere saker i Strasbourg.

Gro Hillestad Thune synes måten det offentlige Norge tilnærmer seg de mange norske barnevernssakene i EMD på er skremmende og svært lite konstruktiv.

Offentlig maktmisbruk

Klagestrømmen til Strasbourg og dommene mot Norge handler om offentlig maktmisbruk mot barn og familiene deres. Norske barnevernledere er nødt til å rette seg etter internasjonale konvensjoner. Slik jeg ser det, er det vanskelig å se noen annen mulighet enn å frata det kommunale barnevernet ansvaret for tvangsinngrepene, for her skjer det i dag altfor mange overgrep, som i stor grad rammer uskyldige barn, sier Hillestad Thune og fortsetter:

Det er både bekymringsfullt og sjokkerende for meg som menneskerettsjurist at verken norske politikere eller media synes å forstå alvoret i den voldsomme klagestrømmen til EMD om barnevernet. Strasbourg retter et kritisk blikk mot barnevernets bruk av tvang og makt, og, ikke minst, klage- og kontrollapparatet i Norge som har sviktet. Dette vil fortsette hvis ikke systemet endres radikalt, sier Hillestad Thune.

Til nå er Norge dømt for menneskerettsbrudd i sju barnevernssaker i EMD.

Norge er frikjent i to, mens domstolen har tatt ytterligere 31 norske barnevernssaker til behandling.

I førstelinja

Hillestad Thune har i en årrekke vært bekymret for utviklingen i norsk barnevern, og var i førstelinja da et stort antall norske fagfolk leverte bekymringsmelding om tingenes tilstand til barneministeren i desember 2015.

Menneskerettsjuristen påpeker at dersom slike anklager om alvorlig offentlig maktmisbruk hadde vært fremmet av tomtefestere, skattebetalere, husbyggere, sykepleiere eller medlemmer av et religiøst samfunn eller ei kvinnegruppe, ville norske myndigheter åpenbart satt i gang omfattende reformarbeid for å hindre nye fellende dommer.

Når urimelig maktbruk ikke korrigeres nasjonalt, verken administrativt eller av domstolene, så vil de personer som rammes og har krefter til det, naturlig forsøke å få oppreisning gjennom en menneskerettsklage til Strasbourg, sier Hillestad Thune og fortsetter:

Slik har domstolen bidratt til en lang rekke viktige reformer overalt i Europa. Også i Norge er lover endret og systemer lagt om som følge av en domfellelse i Menneskerettsdomstolen, men viljen til å ta EMD på alvor gjelder merkelig nok ikke når det gjelder barnevernet.

– Stort alvor

Statssekretær Jorunn Halleråker Heggelund (KrF) i Barne- og familiedepartementet sier barnevernet er en av de viktigste og kanskje mest komplekse velferdstjenestene vi har.

– Vi tar på stort alvor at Norge får så mange saker for EMD og dommer mot oss. Dommene fra EMD gir viktige læringspunkter som vi bruker aktivt for å styrke norsk barnevern. Vi er godt i gang med dette arbeidet, sier Halleråker Heggelund.

Statssekretæren viser til at departementet har gitt Bufdir i oppdrag å formidle læringspunkter fra dommene i EMD og Høyesterett til barnevernssektoren, gjennom en omfattende kursserie for barneverntjenestne denne høsten.

– Vi vet at også fylkesnemndene og domstolene er opptatt av å implementere disse læringspunktene og føringene, sier Halleråker Heggelund.

Videre påpeker hun at det vil bli gjort grundige vurderinger av menneskerettslige spørsmål, før forslaget til ny barnevernslov blir lagt fram for Stortinget våren 2021.

– Barns rettigheter står sterkt i Norge. Det har vært viktig for Norge å markere at prinsippet om barnets beste står sterkt i norsk rett og er det grunnleggende hensynet i barnevernssaker, sier statssekretæren, med henvisning til at Norges to anker over fellende barnevernsdommer i Strasbourg ble avvist mandag.

– Når barn og unge er under vår omsorg, så skal vi følge dem godt opp, og deres menneskerettigheter skal respekteres. Det å bli utsatt for tvang kan være svært belastende for det enkelte barn og deres foreldre, og barnevernet må jobbe godt med forebygging av tvang. Noen ganger er det nødvendig å bruke sterke virkemidler av hensyn til barnet selv, men det er viktig for departementet å understreke at dette kun skal skje der det er helt nødvendig, og det ikke er andre alternativer.

Halleråker Heggelund understreker at både barn og foreldre har rett til et familieliv med hverandre. Det er grunnleggende i norsk rett at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og at målet på sikt er at barnet skal gjenforenes med sine biologiske foreldre.

– Dette utgangspunktet må imidlertid vurderes opp mot hva som er best for barnet i hver enkelt sak.

Comments

comments