Norsk barneverntjeneste og svensk politi på krigsstien

I sin eskalerte kamp mot den alvorlige kriminaliteten i Sverige har det svenske politi nå endt på Klöxhultsvägen 33 i Älmhult. På torsdag for en uke siden klokken 10.00 – i stuen hjemme hos Börje Claesson – ble Inblicks ansvarlige forlegger forhørt av to politifolk i dramatiske former.

Kriminaliteten som Börje Claesson ville ha begått var at han hadde hjulpet en hjemløs kvinne fra Norge og hennes barn med bolig og bil.
Grunnen til at kvinnen hadde flyttet til Sverige var at hennes sønn ble mobbet på skolen i Norge.
I stedet for å håndtere mobbingen, gikk skolen og myndighetene til hele resonnementet og innebar i stedet at det var morens kristne tro som var årsaken til at sønnen ble mobbet.
«Barnverntjenesten» var forbundet, noe som resulterte i følgende løsning på situasjonen som hadde oppstått: gutten ville umiddelbart bli tatt vare på av sin mor – som i panikk flyttet til Sverige.
Forrige ukes politi-forespørsel med Börje Claesson – som blir 78 neste måned – ble etterspurt av de norske myndighetene.
I direkte forbindelse med høringen ringte de to politimennene Magnus og Jenny sine overordnede.
Etter at de hadde gitt til sine sjefer en stund, kom de tilbake til stuen med fusjonerte gruver.
De bemerket:

• Dette kan dreie seg om alvorlig kriminalitet.
• Du trenger en advokat, la de to politiene, som ikke ønsket å gi sine fulle navn.
  Neste dag får Börje Claesson spørringen til å lese separat over telefon, men nektes en skriftlig kopi av høringen.
• Jeg synes det er litt rart at jeg ikke kunne få en kopi av spørsmålet, sier han da han, i ettertid, litt dum oppsummerte hendelsessekvensen.
  Han sier at den norske kvinnen er blitt arrestert i Sverige.

Verdensomspennende kritikk
For å forstå hva som virkelig skjedde, er det nødvendig med en kort historie.
Kritikken av norske myndigheters besettelse med barnepass har vært en verdensnyhet i flere tiår.
Den internasjonale kritikken, for ti år siden, ble så kraftig at Norge i januar 2010 utnevnte en kommisjon – «Barnevennlig Kommisjon» – som skulle vurdere alle rapporter som eksperter i tvangsmidler utførte på vegne av «Barnevedhjelpstjenesten», ansvarlig for norsk myndighet.
Til tross for dette økte internasjonal kritikk.
Fordømmelsene fra utlandet mot norske tvangstiltak har de siste årene kommet fra det høyeste politiske nivået i en rekke europeiske land og fra flere kontinenter.
Utlendingsfødte og trofaste foreldre har vært spesielt utsatt for de norske myndigheternes tvangsforanstaltninger.
For syv år siden kontaktet Indiens utenriksdepartement de norske myndighetene både i Oslo og i India, fordi Stavangermyndighetene tok seg av to barn i alderen ett og tre år.
Norske aviser som VG og Aftenposten, samt de indiske avisene India Today og The Times of India, skrev om problemet i grupper.

President i Tsjekkia
Når norske myndigheter uttalte i 2015 at tsjekkiske statsborger Eva Michaláková ville miste retten til sine to barn, og at hennes seksårige sønn skulle bli vedtatt til norske fosterforeldre, reagerte både den tsjekkiske presidenten Miloš Zeman, utenriksminister Lubomir Zaorálek og flere tsjekkiske parlamentarikere.
Den tsjekkiske presidenten sammenlignet norske tvangsforanstaltninger av barn til nazistiske Lebensborn-programmet.
Og i april 2015 fortalte norske ambassadøren i Litauen, Dag M. Halvorsen, at ambassaden ble beleiret av demonstranter på grunn av kritikken fra norske barnemyndigheter.
«Dette året har vært den største nyheten i Litauen i år og har tatt mesteparten av vår tid de siste månedene,» sa Halvorsen til NRK.
I en samtale samme år hevdet en gruppe over 160 norske psykologer, advokater og andre eksperter at for mange barn ble tatt vare på løs grunn av Norsk barneverntjeneste i Norge.

Nitten demonstrasjoner
Da barna av rumenske Marius Bodnariu og hans norske kone, Ruth Bodnariu, ble tvanget over tre år siden, økte protestene videre.
Nitten demonstrasjoner på tre kontinenter ble gjennomført, de fleste utenfor utenlandske ambassader.
700 demonstrert i for eksempel Washington, 1000 mennesker i Timisoara og 2500 i Bucuresti, Romania. 1000 personer samlet i Brussel og 400 demonstrert i Torina, Italia.
Hvis kritikken allerede hadde vært både verdensomspennende og omfattende, nådde den stormkraft i fjor.
I mai i fjor ble en av de fremste ekspertene i «Barnevakommisjonen» – barne- og ungdomspsykiatriker Jo Erik Brøyn fra Oslo – dømt for besittelse av store mengder barnepornografi.
Det var 12. januar 2017 at politiet grep Jo Erik Brøyns datamaskiner.
Det ble funnet 193.491 bilder og 12.045 videoer som viser svært grovt misbruk av spedbarn, førskolebarn og skolebarn.
Bildene ble lastet ned i 20 år.

Ekspert for barnevernstjenesten
Brøyn var i mange år en aktiv talsmann for «Barnverntjenesten», blant annet som ekspert i tvangsomsorg i Oslo / Akershus.
Han var også ansatt på vegne av barnevernstjenesten i en rekke kommuner i Øst-Norge, inkludert Bærum kommune, hvor han også satt i klanstyret hvor et barn som har vært tvunget til å klage.
I dommen mot Jo Erik Brøyn fant retten det «veldig bemerkelsesverdig at han med sine spesielle ferdigheter i barn sier at det bare har gått opp til ham hvilket brudd han har utsatt disse barna for».
Jo Erik Brøyn fikk en fengselsdom på 1 år og 10 måneder. Dommen er anket.
I oktober 2010 fortalte Brøyn Aftenposten hvordan han som homofil hadde blitt far til to tvillinger takket være en surrogatmor i India.
I artikkelen mente han at surrogatmødrene skulle kunne få betalt for sine tjenester.
Broen, som i sine uttalelser mer eller mindre systematisk godkjente myndighetens beslutning om tvangsopptak, ønsket å unngå fengselsstraff selv – for å kunne tilbringe tid med sine barn.
R UBEN AGNARSSON
ruben@inblick.se

Fotnote: Stefan Marcopoulos, pressesekretær ved kommunikasjonsavdelingen til politiets nasjonale politi, refererer til norske myndigheter når Inblick stiller spørsmål.
Charlotte Lundgren, medierådgiver ved Barne-, ungdoms- og familiedepartementet, der det er en barnevernkomité, vil ikke svare på spørsmål, men refererer til den ansvarlige kommune.
Barnevernstjenesten i Bærum kommune, hvor kvinnen sist bodde, har ikke besvart Inblicks spørsmål.

Comments

comments