Programleder og journalist Iselin Elise Fjeld  i Dagsrevyen ønsket ifølge henne selv andres syn på at barnevernsinstitusjoner tjente millioner på at barn ble plassert i barneversinstitusjoner og hvordan familiene deres opplevde det .

Jeg nedtegner mitt syn på dette.

 

Jeg siterer fra Regjeringens handlingsplan hvor det sies følgende “ Menneskehandel er en kynisk profittmotivert industri der enkeltpersoner og organiserte kriminerlle nettverk tjener milliarder på kjøp og salg av “menensker”:https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/handlingsplaner/handlingsplan_mot_menneskehandel.pdf

 

Jeg kan ikke kalle dagens barnevern for noe annet enn ren barnehandel, noe jeg skrev en kronikk om i “2009”:http://www.samfunnsmagasinet.no/BV-SERIE-SEP/BV-SERIE-SEPPOLA-02.htm

 

Aftenposten hadde for en stund siden en kronisk hvor de konsentrerte seg om de 7 største aktørene i norsk barnehandel som hadde en inntekt på 550 millioner .

 

Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt   “Norge”:http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Syv-private-aktorer-har-tjent-550-millioner-pa-barnevern-7769555.html

Dette er toppen av isfjellet , det finnes ett utall av organisasjoner som popper opp som paddehatter i sin iver etter å bli med på handelen med barn .

Fosterforeldre oppretter enkeltmannsforetak der de kan skjule inntektene av å ha fosterbarn

Og ingen tenker på de foreldre som mister barna sine på den vest krenkede måten , ved at politiet bryter seg inn i private hjem , legger foreldre som vil beskytte sine barn i lenker og bruker brutale metoder uten å stille spørsmål .

Det later til å vœre nok med en “bekymringsmelding “ som ikke blir sjekket for sannhetskontroll , til trooss for at Riksadvokaten har sendt ut ett rundskriv hvor han advarer mot å ta slike meldinger alvorlig uten å sjekke avsenderen”:

På foranledning av Justisdepartementet skal jeg i all korthet nevne enkelte synspunkter som jeg mener man bør ha for øye i anledning anonyme henvendelser – som kan vœre av forskjelllig art. Jeg innskrenker meg til å omtale ,

1 .Anmeldelser angående straffbare forhold

2 .Brev som inneholder sladder og

3. Trussebrev .

I en del henvendelser er de anonyme henvendelser diktert av  hevn ,misunnelse eller ondskap og man kan enlklet gå ut fra at det siste er tilfelle

Man bør først gjøre seg opp en mening fra hvilken person eller hva slags person anmeldelsen er kommet fra oghvilket motiv som har bevirket til hvorfor denne anmeldelsen er sendt .

 

Det bør visstnok aldri foretaes skritt som ransaking , beslag, pågripelse og som regel heller ikke avhør av anmeldte og vitner utelukkende på grunnl;ag av en anonym anmeldelse , men har man en objektiv begrunnet mistanke på forhånd , så kan anmeldelsen bety  ett tillegg til de øvrige opplysninger , som kan gjøre en forføyning som nevnt “ovenfor”:http://www.mayharriet.net/347292010

I ett svarbrev fra Justisminister Anders Anundsen skrev han følgende”:

Denne regjeringen er svœrt opptatt av rettsikkerheten , ikke minst for barna og deres foreldre .

Jeg slutter meg til de synspunkter om anonyme anmeldelser , somm kommer frem i Riksadvoakttens rundskriv som du viser  til.

Regjeringen er tilsvarende opptatt av menneskerettigheter og i mitt virke som justisminister tar jeg med meg synspunktene dine vedrørende “menneskerettigheter”:http://www.mayharriet.net/347292010

Barnets beste brukes som ett skjold for å skjule sttalige overgrep.

Også i Sverige brukes “ barnets beste” for å dekke over grove lovbrudd.

LVU-Lagen (1990:52) med särskilda bestämmelser om Vård av Unga är en vacker fasad, tillkommen för att: ‘göra det som är bäst för barnen.’ Men med en enkel LVU-etikett, kan ett kidnappat barn utnyttjas som handelsvara i kommunernas lönsamma människohandel. Socialtjänsten har totalitär makt över LVU-processen i början. Polisens transporttjänst anlitas för att flytta ett LVU-barn mellan olika Hem för Vård och Boende (HVB). LVU/HVB-systemet är en storindustri. Kommunerna tjänar omkring fyrtio tusen kronor per månad och barn, som de lyckas fånga in med ett LVU. Genom metoden att förhala ett LVU-ärende ökas kommunens vinst. Endast en liten bråkdel av LVU-intäkterna kommer barnen till godo. Det mesta hamnar i privata fickor hos HVB-ägare och familjehem. LVU-systemet och de tillhörande skenrättegångarna i  förvaltningsdomstolarna dit föräldrar luras för att överklaga, är en skamfläck för landet. Europarådet har därför nu beslutat om att granska Sverige för att vi varken följer FN:s Deklaration om Mänskliga Rättigheter eller har inkluderat Barnkonventionen som lag. Mer än en halv miljon svenskar, barn, föräldrar och släktingar har direkt erfarenhet eller kännedom om det kränkande LVU/HVB-systemet, och de vill nu se handling. Det betyder konkret att om bara hälften av er röstar på samma parti i nästa val, så kommer det partiet in i Sveriges riksdag hösten 2014 . Där kan vi tillsammans påverka den sjuka LVU-frågan politiskt. Alla LVU-drabbade, förenen  “eder”:https://www.vulkanmedia.se/butik/debatt-bocker/lvu-lonsam-kommunal-manniskohandel-av-ove-sviden/

Idag , 10 år etter Kristoffers Gjesdals tragiske bortgang , brukes saken for alt det den er verd .

Det var mange skyldige som vendte seg bort da gutten gjennomlevde den tragedie at alle voksne vendte han ryffen, deribland barnevernet som var på hjemmebesøk hos moren og stefaren mellom 1-2 ganger pr. uke.

Fastlegen ordinerte sterke farlige medicineer som ingen barn burde bruke uten å se til barnet, skole, naboer, øvrige familie brydde seg ikke om de lidelser han alene gikk gjennom .

Barnevernet sørget for at det eneste menneske som kunne ha reddet han , hans biologiske far , ble nektet samvœr me sønnen .

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker.

Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet. Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer. Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til “bekymringsmøte”:http://www.mayharriet.net/412303534

Rapporten gir resultater fra en analyse av barnevernbarnas helse i Norge. Det er benyttet spesialbestilte data fra SSB for perioden 1990-2002. Prosjektets design er longitudinelt. I alt var 99.000 barn og unge i barneverntiltak i løpet av denne perioden. Analysen beskriver varighet av og hovedtdyper av barneverntiltak i løpet av denne perioden. Barneverndata ble bl.a. koblet mot data om uførhet og data om dødsfall og dødsårsaker. Rapporten indikerer at barnevernbarna og foreldrene deres har betydelige helseproblemer. I alt døde 702 barnevernbarn i perioden 1990- “2001”:http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread252383/

Så hva er grunnen til at så mange foreldre av idag skulle vœre dårlige omsorgspersoner , siden fram til 1980 var det ca 3.6 barnevernssaker som kom i rettsapparatet på landsbasis, men det var før fylkesnemdene ble opprettet, da økte med ett omsorgsovertakelser med 400 % , for en kjent sak er det at kommunen vinner i 98% av sakene burde det ringe en bjelle hos noen og enhver.

Joar Tranøy og Nina Langfeldt har skrevet en bok som heter “Kampen om barnets “beste”:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse–og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323

Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre – lekfolk, fagfolk, politikere, spesielt psykologer, barnevernsansatte, advokater, ansatte ved NOVA, involverte i barnevernsforskning, barnestatsråden, og foreldre og barn som har gående saker mot barnevernet. Også studenter innen psykologi, barnevernsutdanning, juss og sosiologi, vil ha nytte av boka. Vi håper at den kan bidra til å skape økt interesse for temaene som tas opp, og leserne oppfordrer til å føre debatten videre på andre arenaer eller i egne forskningsprosjekter.”

Når man da vet at fosterforeldre blir funnet i barnevernets nœrmeste krets , er dette tememlig suspekt.

Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):

I denne tiden blesaksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det ivenneflokken på fritid.

Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra “familiene”:http://www.knut.com/2011/12/barnevernet-ansetter-venner-som-fosterforeldre/

Jeg avslutter med å sitere menneskerettsjurist Marius Reikerås vedrørende manglende rettigheter i barnevernssaker”:

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg synes det er et skremmende lavt kunnskapsnivå om grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Konsekvensene av manglende kunnskapsnivå, er at mange føler at livet ødelegges og den byråkratiske holdningen til enkeltindividet bare forsterker følelsen av å bli utsatt for offentlige overgrep.

Det som beskrives, er arroganse og ufølsomhet og lang tid i nedverdigende situasjoner og mangel på folk som lytter og prøver å forstå deres smerte.

De som trenger støtte og håp, opplever isteden å bli krenket og ydmyket. Situasjonen er dramatisk. Det sitter tusenvis av mennesker i dette landet, som opplever smerte og fortvilelse over et system der man føler seg fullstendig overkjørt.

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

Menneskerettigheter er derfor først og fremst offentlige myndigheters ansvar, og de må ha kunnskap om menneskerettighetsloven og hva som er forbudt å gjøre mot individer. Ikke minst gjelder det i saker om “omsorgsovertakelse”:http://www.riksavisen.no/?p=4446

May-Harriet Seppola