Etter norsk lov kan fylkesnemndene nekte tilbakeføring til biologisk familie (§ 4–8) hvis barnet over minst to år har knyttet seg slik til fosterfamilien og dens miljø at en tilbakeføring vil medføre alvorlige problemer for barnet jf. bvl. § 4-21 første ledd andre punktum. Hensynet til barnet tillegges da større vekt enn foreldrenes ønske.
Både den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK) er inkorporert i norsk lov, jf. mrl. § 2. Samme lovs § 3 har gitt konvensjonene forrang foran norsk lov ved motstrid. Det betyr at dersom norsk lov strider mot bestemmelser i konvensjonene må den norske bestemmelsen vike til fordel for den internasjonale.
Utgangspunktet i norsk rett er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Både Grl. § 102 og EMK artikkel 8 hjemler en slik rett, nemlig retten til familieliv.
Ivaretakelsen av det biologiske bånd mellom barnet og foreldrene anses å være i barnets interesse. Det må allikevel vurderes konkret i hver enkelt sak, og det biologiske prinsipp vil bare få betydning der det rent faktisk
vil være til barnets beste.
EMD har gjennom sin praksis slått fast at en omsorgsovertakelse som utgangspunkt skal være midlertidig, og at alle tiltak fra barnevernet skal ivareta målet om gjenforening. Dette går frem av saken Johansen v. Norway hvor EMD uttalte følgende i avsnitt 78:
«The Court considers that taking a child into care should normally be regarded as a temporary measure to be discontinued as soon as circumstances permit and that any measures of implementation of temporary care should be consistent with the ultimate aim of reuniting the natural parent and the child»
I saken Olsson v. Sweden konstaterte EMD som tidligere nevnt at omsorgsovertakelsen i seg selv ikke krenket EMK. Barna var blitt skilt ved plasseringen, og plassert langt unna foreldrene og hverandre. EMD mente at dette ikke ivaretok målet om gjenforening på en tilfredsstillende måte. Plasseringen langt unna foreldrene og hverandre kunne ikke anses
nødvendig.
Det er tre ting her som norsk barnevern ofte bryter. Det er:
– Bestemmelsen om 2 års plassering
– Plassering av barna langt vekke og ifra hverandre
– Langsiktige plasseringer
Alle disse praksisene bryter nemlig med forpliktelsene Norge har overfor menneskerettighetskonvensjonen.
Leave a Reply