Det internasjonale presset mot norsk barnevern øker dramatisk.
(Dagbladet): I november i fjor rullet to svarte biler inn på tunet der den norskrumenske familien bor, i ei lita bygd på Vestlandet.
En barnevernsansatt ba mora i huset om å komme til avhør på politistasjonen. Hun tok med seg hennes to sønner, og ga beskjed om at døtrene hennes, som var på skolen, allerede var hentet av barnevernet.
Dagen etter kom fire politimenn og hentet ekteparets femte barn, en baby.
Saken har vekket betydelig internasjonal oppmerksomhet. Markeringene har samlet titusener av mennesker som har vandret i gatene og tatt oppstilling utenfor norske ambassader og konsulat i fredelig protest mot norske myndigheters behandling av familien.
I dag vil det holdes demonstrasjoner mot norsk barnevern i 63 byer rundt omkring i verden til støtte for den rumenske familien. Bare i USA er det varslet demonstrasjoner i 15 byer fordelt på 14 delstater.
Demonstrasjoner vil bli holdt i 40 europeiske byer, deriblant Berlin, London, Geneve, Barcelona, Warszawa, Roma, Dublin, Budapest og Haag. Ytterligere 23 demonstrasjoner blir holdt i USA, Canada, Australia og New Zealand.
Familien tilhører pinsemenigheten, noe som kan være med på å forklare den store mobiliseringen i flere av landene. I andre land kan det være andre betente barnevernssaker som er årsak til mobiliseringen.
I en rekke internasjonale medier har norske myndigheter fått massiv kritikk, og jurister og politikere har rettet tung kritikk mot norsk barnevern. I dag sender den britiske mediegiganten BBC en tv-dokumentar om norsk barnevern.
Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) beskriver pågangen og oppmerksomheten som utfordrende.
– Dette er en utfordring for oss fordi barnevernet er avhengig av tillit for å kunne gjøre en god jobb, skriver Bufdir til Dagbladet.
Bekymringsmelding om vold
Barnevernet agerte mot den norskrumenske familien etter bekymringsmelding om vold mot barn.
I et magasinintervju med BBC, innrømmer barnas mor å ha gitt barna ris.
– Det skjedde ikke hver gang de hadde gjort noe galt, men av og til, sier mora. Hun påpeker at helsepersonell ikke har funnet noen fysiske merker på barna.
– Men loven i Norge er veldig klar, helt ned til minste detalj. Det er ikke lov med noen form for fysisk korreksjon. Vi har aldri vært klar over at dette er så strengt, sier mora.
Paret har fått babyen tilbake, men de fire eldste barna er fremdeles under norsk offentlig omsorg, fordelt på to ulike fosterhjem.
Foreldrene er siktet for oppdragervold. Om de blir tiltalt blir avgjort i løpet av våren.
– Kulturforskjeller
Psykologspesialist Einar Salvesen har vært sakkyndig vitne for den rumenske familien som av barnevernet ble fratatt alle sine fem barn.
– Familien har gått hos meg for råd og veiledning, og jeg har vitnet i retten. Jeg har derfor sett alle dokumenter i saken, sier Salvesen som er sterkt kritisk til hvordan barnevernet har gått fram i saken.
Psykologspesialisten har bred erfaring gjennom mange år som sakkyndig i barnevernsaker, og var initiativtaker til den nasjonale bekymringsmeldingen om norsk barnevern som ble undertegnet av 170 norske fagfolk og levert statsråd Solveig Horne mot slutten av fjoråret.
– Hadde jeg vært barnevernleder, ville også jeg ha gått inn og sjekket forholdene i denne familien. Men jeg ville så absolutt ikke tatt barna fra dem. De hadde sine oppdragermetoder som ikke er i tråd med de norske, men jeg er helt sikker på at barnevernet kunne ha satt inn helt andre tiltak enn omsorgsovertakelse, som samtaler og veiledning. Det er så mye bra med denne familien. Det er ingen tvil om at de er glade i barna sine og at de har god omsorgsevne, sier Salvesen.
Bufdir viser til kulturforskjeller for å forklare den store negative oppmerksomheten som norsk barnevern nå blir gjenstand for:
– I Norge har vi en grunnleggende tillit til staten og de prosesser som skal sikre privatpersoners rettsikkerhet. Denne tilliten er ikke i samme grad eksisterende i f.eks de øst-europeiske landene, skriver Bufdir til Dagbladet.
– Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Norsk lovgivning er direkte rettet mot oppdragelse av barn. I Norge er det ikke lov å slå eller utøve vold mot barn. Synet på hva som er greit og ikke greit i oppdragelsesøyemed kan dermed være forskjellig. Men i Norge gjelder norsk lov og det må alle respektere, skriver Bufdir.
Bufdir understreker at de fleste familier som har kontakt med barnevernet har tillit til instansen.
– En fersk undersøkelse viser at 8 av 10 av de som får hjelp fra barnevernet er fornøyd med tiltaket de, ifølge Bufdir.
Overtar oftere omsorgen
Men Norge er under betydelig internasjonalt press, også fra EU-parlamentet, som i løpet av det siste året har gått hardt ut mot Norges barnevernspolitikk.
Parallelt med at kritikken øker, øker også antall saker der barnevernet bruker det mest drastiske virkemiddel de har til rådighet – å ta barna ut av hjemmet.
«Antallet barn og unge som er plassert utenfor hjemmet ved utgangen av året, økte med 58 prosent fra 2003 til 2014. Sett i forhold til befolkningen i alderen 0—22 år har antallet plassert utenfor hjemmet økt fra 7 til 10 pr. 1 000 barn og unge fra 2003 til 2014.», skriver Bufdir på sine hjemmesider.
Både omplasseringer av barn og andre barnevernstiltak brukes oftere mot innvandrere enn mot befolkningen for øvrig.
Ifølge SSB-rapporten «Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet», som sist ble publisert i 2012, var 7,6 prosent av innvandrere registrert med tiltak i barnevernet. Tallet for barn med innvandrerforeldre var fem prosent. Andelen med tiltak i befolkningen uten innvandrerbakgrunn var 3,2 prosent.
Sett i forhold til barnebefolkningen var det 2,7 ganger så mange innvandrere som var plassert som barn og unge uten innvandrerbakgrunn, heter det i forskningsrapporten.
Mistillit
På NTNU i Trondheim ser de på hvordan møtene mellom innvandrerbefolkningen og barnevernet fungerer.
Rapporten Møter mellom innvandrere og barnevernet fra 2014 tegner et dystert bilde av samhandlingen mellom barnevernet og mange innvandrerfamilier:
•Saksbehandlere opplever det som spesielt vanskelig å jobbe med innvandrerfamilier.
•Forholdet mellom minoritetsspråklige familier og barnevernet ofte er konfliktfylt og preget av mistillit, misforståelser og samarbeidsproblemer.
•Underforbruk av tolk i barnevernet er bekymringsfullt og kan utgjøre en trussel mot rettssikkerheten for personer med minoritetsbakgrunn.
– Når det gjelder hvorfor innvandrere er overrepresentert i Barnevernet er det viktig å være klar over at de aller fleste tiltak i barnevernet er hjelpetiltak og ikke omsorgsovertagelser. Vi er klar over at enkelte minoritetsfamilier frykter barnevernet. Vi ønsker nå å undersøke omfanget av denne mistilliten, skriver Bufdir til Dagbladet.
Svekket rettssikkerhet
Jurist Gro Hillestad Thune satt i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen i 16 år, fra 1982 til 1998.
Hun har gjentatte ganger ropt varsko om rettssikkerheten for barn og foreldre som rammes av tvangsvedtak i barnevernet.
– Veldig mye av det som er galt begynner med for raske og for dårlig begrunnede akuttvedtak. Det er hinsides all fornuft at det er nok med en underskrift, så kan politiet gå inn i en barnehage og hente et barn, sier Thune.
– Dette brukes nå i altfor stor grad. Dette er så dramatiske beslutninger for barna at det er helt nødvendig med en kvalitetssikring før man går til det skrittet, sier hun.
Hun mener det er paradoksalt at barnevernets praksis får så stor oppmerksomhet i utlandet og fra fagfolk her hjemme, uten at noe skjer.
– Jeg er lei av å snakke om dette. Det må handles. Det er en forunderlig stillhet på politiske nivå. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at ansvarlige politikere på Stortinget ikke tar grep, sier hun.
Hun har et konkret forslag hun mener vil bedre rettssikkerheten i barnevernssaker.
– Man må flytte akuttvedtakshjemmelen fra kommunene opp til et mer ansvarlig nivå, sier hun.
Kritisk
– Man kan lure på om barnevernet har mistet evnen til å se hvor skadelig det er for barn å bli tatt ut fra sitt hjem. I sak etter sak ser man mangelen på den menneskelige faktor i de avgjørelser som tas, sier Salvesen.
Psykologspesialisten mener at vold og overgrep mot barn må bekjempes med alle hensiktsmessige midler, men at det gjøres for mange feilvurderinger.
– Diffuse eller mindre alvorlige bekymringsmeldinger som ofte kunne vært håndtert gjennom god dialog med familien, tydelighet fra barnevernets side, kombinert med tillitsskapende tiltak, fører isteden til at barn til relativt uskyldige foreldre kan risikere å bli hentet i barnehage og skole av politi, ofte med akuttvedtak som fører til omsorgsovertakelser som viser seg å være altfor svakt fundert, sier han.
Han mener at barnevernet ofte undervurderer omsorgsovertakelsens pris i det totale bildet.
– Barn som blir fjernet fra hjemmet mister ikke bare sine foreldre. De risikerer å miste kontakt med skole, lokalmiljø og venner. Også besteforeldre og annen biologisk familie som barna har nært forhold til, og som ikke er omfattet av bekymringsmeldinger, nektes i mange tilfelle samvær og omgang med barna. Søsken kan bli plassert langt fra hverandre. I mange saker kan det virke som man i altfor liten grad veier kostnaden som ligger i en omsorgsovertakelse – med alle brudd og tap dette medfører – opp imot de konsekvenser dette kan få for barnets totale omsorgsituasjon.
Salvesen påpeker at feil ofte følger feil.
– Dette dreier seg i stor grad om en systemkritikk. Det kan svikte i flere ledd. Sikringsmekanismene i form av sakkyndighetsordningen og de ulike rettsinstanser, bygger på vurderinger og avgjørelser tatt ut fra et spinkelt og ofte feiltolket faktagrunnlag. Den ene dårlig funderte avgjørelsen følger på den andre, dette fordi sakkyndige psykologer og dommere ikke har den nødvendige kompetanse og rammebetingelser til å belyse og vurdere sakene.
I Norge vil det holdes fem demonstrasjoner mot barnevernet i dag; i Oslo, Bergen, Haugesund, Stryn og i Vennesla. Initiativdaker til det norske bidraget er Tor Åge Berglid, internasjonal representant for organisasjonen «Barnets beste».
– Det vi ser konturene av i norsk barnevern er så skremmende at norske myndigheter nå må ta affære, sier Berglid.
B-nasjon
Jurist Marius Reikerås, som representerer mora og hennes foreldre i Strasbourg-saken, har også møtt foreldrene i saken det demonstreres mot i dag.
– Det er helt horribelt hvordan man henter ut fem unger fra en familie på en måte som ingen andre lands rettssystemer kan identifisere seg med. Barnevernet er gitt makt til å gjøre dette, uten at det foreligger noen form for domstolskontroll. Ingen andre land har et slikt system, sier Reikerås og utdyper:
– Vi ser nesten ukentlig at barn i Norge blir fratatt sine foreldre på tilsvarende måte. FN har degradert Norge fra A-nasjon til B-nasjon når det gjelder menneskerettigheter, sier Reikerås.
Bufdir har hatt møter med myndigheter og sosialarbeidere i blant annet Tsjekkia og de baltiske landene for å forklare situasjonen.
– Vår opplevelse er at de går en annen forståelse av systemet, sammenlignet med narrative og historiene som fortelles og deles på sosiale medier, etter å ha snakket med oss, skriver Bufdir.
Leave a Reply