For ikke lenge siden sto Børge Brende skolerett i FN og forsvarte menneskerettighetene her til lands. Han ble spurt hvorfor Norge ikke ga barn klagerett til FN dersom deres rettigheter ble krenket. (ratifisering av Barnekonvensjonens tilleggsprotokoll). Ett av argumentene hans var at vi hadde så mye bedre vern for barn gjennom nasjonal lovgivning i Norge, at det var unødvendig for norske barn å få klagerett.
Dette er noen av punktene FN er bekymret over i Norge:
«De forente nasjoner, Det økonomiske og sosiale råd, komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Kommentarer til Norges 5. periodiske rapport, 29.11.13.»
«Komiteen er fortsatt bekymret over det høye antall barn som tas ut av hjemmet.
Komiteen anbefaler konvensjonspart å se nærmere på situasjonen for barn som tas ut av hjemmet og plasseres på institusjoner eller i fosterhjem, og å treffe tiltak for å kartlegge og gripe fatt i de underliggende årsaker.»
Filmskaperen bak filmen «Himmelblå», Kathrine Haugen – lager en dokumentarfilm om barnevern og barns rettigheter i Norge, som stiller spørsmålstegn med Børge Brendes påstander om at barn i Norge har det så fint at de ikke trenger rettigheter. De som ikke har skjønt hvor fantastisk de har det når bv kommer og trer «barnets beste» over hode på de – de får jaggu holde kjeft.
https://www.facebook.com/kathrine.haugen.9/posts/747671011950582
Irene Hov
-«Hvem gjør hva, hvorfor, hvordan, når, og hvilke konsekvenser får handlingene som utføres i barnevernet for barn, familier og samfunn?
I filmen så forsøker vi å gi noen svar på hvorfor Norge anvender tvang og fjerner en så stor del av sivilbefolkningen fra sine familier ved hjelp av politimakt, som det som faktisk skjer i dag. Jeg legger ut kommentarer til Barnekonvensjonen som omhandler prinsippet om barnets beste. Jeg legger også ut noen kommentarer fra De forente nasjoners komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Kommentarer på den 5. periodiske rapporten Norge har levert. (29.11.13)
Jarna Petman, som har sittet som medlem i komiteen som representant for Finland, sa til meg at grunnen til at så få klager kommer til komiteen fra Norge, er at myndighetene muligens ikke informerer befolkningen om at komiteen eksisterer.
Dette må ses i sammenheng med at Børge Brende og andre norske politikere ikke anser at det er viktig for norske barn å ha muligheten til å klage direkte til EMD på måten de er behandlet på av norske myndigheter. I Norge har vi et bedre vern av barn enn noen andre land i verden, er tonen fra norske styresmakter. Men jeg stiller spørsmålstegn ved om dette er sant.
Jeg mener at rettssikkerheten i Norge er alt for lav når det gjelder barn og deres biologiske familier. Jeg mener at kunnskapsnivået både innen barnevernet og rettsvesenet er for lavt til å ivareta barnas grunnleggende trygghet. Og jeg mener at de overgrepene norske barn utsettes for, i størst grad utføres av staten, og ikke familien.
Prinsippet om barnets beste:
Barnekomiteen understreker at tolkningen av barnets beste må stemme overens med konvensjonen som helhet, inkludert plikten til å beskytte barn mot alle former for vold.
En voksens vurdering av hva som er best for barnet kan ikke tilsidesette forpliktelsene til å respektere alle barnets rettigheter etter konvensjonen.
Innholdet i barnets beste, hvilke behov og interesser barn har, forandrer seg og er ikke gitt en gang for alle. Det bør derfor stilles krav til innhenting av aktuell forskning, studier, statistikk og kartlegging på området for at de beslutninger som skal treffes, skal kunne sies å være kunnskapsbaserte.
Hvis prinsippet anvendes i en altfor generell betydning og med et ubestemt innhold, er det en risiko for at prinsippet blir så åpent at det blir uforpliktende og dermed verdiløst.
Prinsipper fremstår ofte som temmelig luftige fenomener, som gir risiko for at de reelle beveggrunner bak et standpunkt ikke kommer frem. Prinsipper kan bli så generelle og abstrakte at de savner konkret innhold, og gir dårlig grunnlag for å begrunne et standpunkt. Men kan rett og slett ikke vite hva rettsanvender har lagt vekt på av hensyn og mothensyn og konkrete omstendigheter når en avgjørelse begrunnes med henvisning til et prinsipp.
Argumentasjon ut fra prinsipper kan på dette grunnlag bidra til å tilsløre rettens reelle karakter.
Man kan ikke se bort fra at en henvisning til barnets beste kan gi avgjørelser en legitimitet som det kanskje ikke alltid er et faktisk grunnlag for. Det er vanskelig å argumentere mot en beslutning hvis den fremtrer som fattet ut fra hensynet til hva som er best for barn.
I lovgivningsprosessen inngikk en vurdering av hva om antas å være best for barn, noe som kan trekke i ulike retninger. Dette ble avveid mot de øvrige grunnleggende prinsippene loven bygger på, som det biologiske prinsipp og det mildeste inngreps prinsipp eller forholdsmessighetsprinsippet.
At det oppstilles grenser for barnevernets adgang til å gripe inn i familielivet er klart nok begrunnet i hensynet til foreldrene, men også i hensyn til barnet. Det kan nok diskuteres hvor grensene for ulike tiltak bør gå, og dette må ses i sammenheng med kvaliteten på det som tilbys når barnevernet griper inn.
Både de grunnleggende prinsippene barnevernloven bygger på, lovens system og kriteriene for inngrep indikerer at et barn skal ha det ganske ille før man ifølge loven overhodet kan vurdere om det er til barnets beste å bli flyttet.
De forente nasjoner, Det økonomiske og sosiale råd, komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Kommentarer til Norges 5. periodiske rapport, 29.11.13.
Komiteen er betenkt over at konvensjonens bestemmelser i hovedsak anses som altfor generelle til å danne grunnlag for rettspraksis ved de ordinære domstolene.
Komiteen anbefaler konvensjonsparten (Norge) å styrke bevisstheten og kunnskapen om konvensjonen ved å tilby blant andre dommere utdanning og opplæring i menneskerettigheter ved å få frem kunnskap om menneskerettigheter blant advokatstanden.
Komiteen har med bekymring merket seg at Senter for menneskerettigheter i november 2012 ble nedgradert til B-status av ICC grunnet mangelfulle ressurser og vedtekter som strider mot Paris- prinsippene.
Komiteen er fortsatt bekymret over det høye antall barn som tas ut av hjemmet.
Komiteen anbefaler konvensjonspart å se nærmere på situasjonen for barn som tas ut av hjemmet og plasseres på institusjoner eller i fosterhjem, og å treffe tiltak for å kartlegge og gripe fatt i de underliggende årsaker».
Kathrine Haugen