I følge Carl I. Hagen tar omsorgssvikt nye former blant minoritetsbefolkningen, noe som bør få bestemte konsekvenser. Hvis vi følger hans tenkning, burde ikke alvorligere former for omsorgssvikt i vårt samfunn også få nye konsekvenser da?
I VGs nettutgave av i dag kan vi lese en artikkel hvor Carl I. Hagen uttaler seg om integrering av minoritetsbarn;
Han uttaler at det er omsorgssvikt når barn møter på skolen første skoledag uten å kunne norsk, og at det må få konsekvenser. Han foreslår bl. a. at foreldre allerede etter barnets fødsel skal være pliktige til å fremlegge en plan for å lære barnet norsk, advare mot søskenekteskap og omskjæring, og true med stans av offentlige ytelser.
Hvis manglende norskopplæring er omsorgssvikt bør kanskje alvorligere typer omsorgsvikt også få tilsvarende oppfølging og konsekvenser?
Jeg har derfor – ved å følge Carl I. Hagens logikk – forsøkt å tenke meg frem til tilsvarende forslag til tiltak for å avhjelpe de øvrige typer omsorgssvikt i vårt samfunn; foreldre skal allerede ved fødsel være pliktige til å fremlegge en «omsorgsplan» hvoretter de må redegjøre for hvordan de skal utvise sensitivitet og adekvat emosjonell og fysisk omsorg til sine barn og en kostholdsplan for barnet tilpasset dets ulike aldersfaser og utvikling. Foreldrene skal allerede ved barnets fødsel oppfordres til å samarbeide og unngå et høyt konfliktnivå dersom de senere skiller lag, de skal advares mot å bruke rusmidler da det ikke er forenlig med omsorg av barn, de skal advares mot å utøve vold, og det gjelder selvsagt ikke bare fysisk men også psykisk vold. De skal også oppfordres til å lære sine barn toleranse og respekt for hverandre, samt lære barna at alle er like mye verdt uansett bakgrunn, forutsetninger eller seksuell legning. De skal sørge for at barna ikke vokser opp til å bli individer som diskriminerer.
Også var det konsekvensene da. Hvis jeg følger Hagens tenkning, burde de i dette tilfelle være noe i retning av følgende; dersom foreldrene ikke fremlegger en «omsorgsplan» ved barnets fødsel, kan de for eksempel trues med stans av offentlige ytelser (eventuelt økning av skatt/formueskatt for de med egen inntekt). Kanskje de også burde utestenges fra aktiviteter eller andre offentlige goder? (Er selvsagt åpent for flere forslag her).
Ja, dette var nå bare et tankeeksperiment for å se om kanskje Hagens tenkning også kunne ha løst de øvrige omsorgsviktproblemer i vårt samfunn. Kanske veien er at omsorgssvikt skal svares med konsekvenser og at de som utøver omsorgssvikt ved å unnlate å lære sine barn norsk skal svares med varsler og trusler om fratakelse av goder og innpass i samfunnet?
Ser vi bort fra invaderingen av den privates sfære og ekskluderingeelementet i hans integreringsforslag, kunne dette kanskje funke. Blir som å finne veien til integrering, gjennom ekskludering.
Cecilia Dinardi
Leave a Reply