Barn som opplever grov vold, omsorgssvikt og understimulering kan få mindre hjerne og områder som er mindre utviklet.
290.000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som går utover hvordan de fungerer i familien daglig. 135.000 har minst én forelder med en alvorlig psykisk lidelse eller et alvorlig alkoholmisbruk.
Disse tallene kommer frem i en rapport fra Folkehelseinstituttet og har skapt debatt over hele landet.
Tydelige skader på hjernen
Skader etter omsorgssvikt kan være svært omfattende. Dagsavisen skrev nylig om hvordan barnehjernen kan få varige skader av omsorgssvikt. Psykologspesialist Heine Steinkopf ved Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging – Sør (RVTS-Sør) beskriver skadene på følgende vis.
– Generelt ser man at barn som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, får mindre hjernevolum, større væskeområder i hjernen (ventrikler) og færre nerveceller, sier han til ABC Nyheter.
Ifølge Steinkopf gjør omsorgssvikt, som at barnet ikke får stell, nærhet eller dialog, de tydeligste fysiske utslagene på hjernen. Svært lite stimulering kan også gjøre at det oppstår celledød (atrofi) på spesielle områder.
Frykt kan også gjøre mye skade fordi barnet får et økt nivå av stresshormonet kortisol.
Kortisol er et hormon som blant annet hemmer dannelse av myelin, et fettstoff som legger seg utenpå nerveceller og gjør at signalene skjer raskere.
– Dette kan gjøre at de inhibitoriske nervecellene reagerer tregere og barnets evne til å hemme reaksjoner kan svekkes. Derfor kan barna oppleves som impulsive og utagerende, sier han.
Barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, preges ofte av slike reguleringsvansker. De kan eksempelvis få problemer med å regulere adferd, sosial kontakt, relasjoner, følelser og kroppslige funksjoner.
– Noen barn kan få sterke følelsesutbrudd, andre blir emosjonelt avflatet. De kan også få problemer med kroppslige regulering, som at de får magesmerter eller blir oversensitive for lyd, sier han.
Hjelpen er for langt unna
Steinkopf mener omsorgssvikten strengt tatt bør oppdages før barnet blir født.
– Skal det være mulig burde kompetansen flyttes nærmere mor og barn, sier han.
Han understreker at det er for lite kompetanse tilknyttet barnets nærmeste omkrets. Psykologen mener ressursene burde prioriteres til barn i alderen 0-6 år, da barnets hjerne er lettere å endre, i stedet for å ta problemene når de oppstår i skolealder.
– Ressursene som befinner seg på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk sitt nivå burde vært i barnehager og på helsestasjoner slik at omsorgssvikten kunne oppdages tidligere, og hjelp settes inn hurtigere, sier han.
Venstre arragnerte tidligere denne måneden en høring om barn og vold. Stortingsrepresentant Abid Q. Raja som ledet høringen er enig med Steinkopf i at hjelpen burde komme inn tidligere.
– Når vi vet at hjernen blir direkte skadet av omsorgssvikt så sier det seg selv at vi må hjelpe barna lenge før de har begynt på skolen, sier han til ABC Nyheter.
Han er også enig i at langt flere ressurser burde legges til tidlig i forebyggingen
– Vi har faktisk ikke råd til å la være. Det har store omkostninger i menneskelig lidelse, og for samfunnet, når vi ikke forebygger langt mer enn vi gjør i dag, sier han.
Helsestasjonene må styrkes
Raja mener vold og overgrep mot barn ikke får den oppmerksomheten det fortjener, og er sikker på at man vil se store endringer i måten man tenker på omsorg. Her trekker han frem informasjon i en tidlig fase som en nøkkel.
– Ved å styrke helsestasjonene og oppfølgingen av gravide kan vi opplyse om hvilke alvorlige konsekvenser omsorgssvikt har for barnets utvikling, sier han
Han tilføyer at helsestasjonen også kan bidra til å kartlegge sårbare grupper, så hjelpen kan tilbys tidligere. Dessuten tror stortingsrepresentanten fra SV at slike tiltak kan være økonomisk gunstige.
– Det er ikke sikkert det trengs så mye oppfølging i begynnelsen for å hjelpe foreldre, men vi vet at omkostningene er enorme om vi tillater at omsorgssvikten får pågå over tid. Det kan vi ikke sitte stille å se på, sier han.
Leave a Reply