BARNEVERN: For ordfører Knut Harald Frøland i Samnanger, var det viktig at granskningsrapporten om barnevernstjenesten i kommunen hans ble offentliggjort. Nå vil han at rapporten skal bli brukt til åpen debatt om forbedringer i barnevernet, og han håper å stille til ansvar de som har begått overtramp.
Av Tor-Bjørn Nordgaard, Idag.no
En granskningsrapport om tre barnevernsaker i Samnanger, en av nabokommunene til Bergen, har skapt overskrifter i en rekke medier de siste ukene. Kritikken i rapporten er knusende: Barneverntjenesten i kommunen har opptrådt i strid med både FNs barnekonvensjon, barnevernloven og god forvaltningsskikk, konkluderes det.
Forsøkte lenge å bli hørt
Ordfører Knut Harald Frøland visste at han gikk i noe som var eksplosivt, da han valgte å ta opp den politiske kampen for å få vedtatt en slik granskning.
Frøland ble i 2015 valgt inn for den lokale Bygdalista, hvis fanesak var å stå imot ideen om kommunesammenslåing med blant annet Bergen. To år tidligere hadde det vært en opprivende strid i bygda om barnevernstjenesten. 200 av bygdefolket gikk i fakkeltog for å få oppmerksomhet om temaet, en rapport ble utarbeidet, men familiene som opplevde seg rammet av urettmessige omsorgsovertakelser og andre inngrep, opplevde ikke at de var blitt hørt. Etter utskiftingene i kommunestyret, gikk flere foreldre til den nye ordføreren.
– De ønsket å snakke med meg og fortelle om det som hadde skjedd, som de mente var urettferdig. Jeg så for meg eksplosiviteten av at jeg gikk inn i dette, men jeg kunne ikke avvise dem. Det er klart en må sitte ned med folk som ønsker det, sier han.
Vedtatt med ordførerens dobbelstemme
– Jeg møtte dem sammen med rådmannen, og vi fikk høre historier som etter mitt skjønn hørtes vannvittige ut. Jeg vurderte at hvis det de sa stemte, kunne vi ikke sitte stille og akseptere det. Jeg visste at jeg ikke var den første som hadde hørt historiene deres. De hadde forsøkt gang på gang uten å bli tatt på alvor, og jeg lovet å gjøre det jeg kunne, forteller han.
Saken har hele veien skapt fronter i det lille bygdesamfunnet.
– Jeg visste at det var sterk motstand i det politiske miljøet mot å rote opp i dette, og også blant folk ellers. Det har skuffet meg. Min tilnærming har vært at vi må forsøke å komme til bunns i det som har skjedd.
Da han 21. februar i fjor fikk gjennomslag for et vedtak i kommunestyret om å opprette en granskning av tre saker som rådmannen hadde fått bekymringsmeldinger om, var det med knappest mulig flertall. Det var ti mot ti, og ordførerens dobbeltstemme avgjorde saken. Han fikk støtte fra tre av de andre fire fra Bygdalista, samt Sp, FrP, MDG og halve KrF.
Unnskyldning og penge-utbetaling
I august kom den første delrapporten, der det meste som handlet om to av de tre sakene var gjennomgått.
– Da vedtok Samnanger kommune en unnskyldning og en økonomisk oppreisning. Men pengene er ikke noen erstatning for det som skjedde, det er bare en forsterket unnskyldning, sier Frøland.
Da rapporten var ferdig i april, 14 måneder etter kommunestyrevedtaket, var kritikken knallhard også i den tredje av sakene. Ofrene i den saken er også tilkjent unnskyldning og oppreisning. Totalt har kommunen utbetalt 1,7 millioner kroner til ofrene i de tre sakene.
– Rapporten viser en situasjon som var enda verre enn jeg hadde forestilt meg, kommenterer ordføreren.
Vurderer sak mot ansvarlige
Kommunestyret i Samnanger har varslet at de vurderer muligheten til å gå til sivilt søksmål mot den tidligere barnevernslederen i kommunen og andre som var i posisjoner som medførte direkte ansvar for behandlingen av de tre familiene. Advokat John Christian Elden utreder lovgivningen, da det ikke finnes eksempler fra rettsvesenet på at dette har skjedd tidligere. Svaret på om advokatfirmaet mener kommuneloven tillater slike søksmål, er ventet senere i dag, onsdag 20. mai.
– Vi må plassere ansvaret der ansvaret hører hjemme, mener Frøland.
Han er spent på utredningen fra Elden.
– Den vil forhåpentligvis gjøre oss klokere. Vi står i et til dels ukjent terreng, der vår samvittighet og moralske kompass må stake ut kursen. Men det er ikke noe dårlig verktøy.
Viktig med offentlighet
Kommunen har fått kritikk for å ha offentliggjort granskningsrapporten i sin helhet, der mange private detaljer i sakene kommer frem og stort sett bare navnene på de omtalte personene er anonymisert. I forrige uke skrev Bergens Tidende at Fylkesmannen i Vestland ville vurdere å tvinge Samnanger kommune til å skjule utredningen. Det fikk Knut Harald Frøland til å spørre hvilken hjemmel Fylkesmannen har og be ham vurdere sin habilitet. Han minnet om at det er Fylkesmannen som er tilsynsansvarlig for det kommunale barnevernet.
Spørsmålet om offentliggjøring var også omstridt i kommunestyret, medgir Frøland, som er overrasket over at det ble et tema.
– Hvorfor var det viktig for dere at rapporten ble lagt frem i sin helhet for offentligheten?
– De pårørende ønsket at det som hadde skjedd, skulle komme frem. Da kan ikke vi gå inn i en slik prosess og komme frem til hva som har skjedd, for så å si at vi vil ha det unntatt offentlighet. Det henger ikke på greip.
Åpenhet og innsyns- mulighet
Han understreker at det er to av Norges fremste fagpersoner som har utført granskningen.
– Nå må vi ta innover oss informasjonen som er kommet frem, og stille oss spørsmålet: Hva skal vi gjøre for at slikt aldri skal skje igjen? appellerer ordføreren.
– Vi har gitt nok ikke helt tatt den debatten ennå. Den kan være ubehagelig og vanskelig, og ikke alle ønsker den. Men i et åpent, fritt og demokratisk samfunn med ytringsfrihet må vi ta opp det som er vanskelig. Det er en plikt, understreker han, og legger til:
– Min intensjon er ikke å føre en generell kamp mot barnevernet, men å få frem det rapporten viser. Er det noe av dette som kan føre til forbedringer, så la det skje.
– Hva tenker du er det viktigste som må til for at deres kommune og andre kommuner i fremtiden skal unngå at det oppstår flere slike historier?
– Jeg skal være varsom med å ha bastante meninger om det, da jeg kjenner for lite til barnevernets system. Men jeg tenker at åpenhet, innsynsmulighet og kvalitet er nøkkelfaktorer for å holde høy tillit til systemet. Selvsagt skal det være rettssikkerhet rundt behandlingen av personlige opplysninger, men vi må ikke starte en prosess med at vi holder personvernet så høyt at det nærmest forhindrer enhver form for forbedringer og konstruktiv kritikk.
Bare ytringsfrihet kan hjelpe
Professor emeritus Marianne Haslev Skånland, som lenge har engasjert seg i debatten om barnevernstjenesten, gir i en kronikk som er publisert på Idag.no full støtte til kommunens valg om å offentliggjøre rapporten.
«I barnevernssaker er det faktisk åpen informasjon til befolkningen som beskytter barn og familier, ikke all den skjulte informasjonen og desinformasjonen som sirkulerer blant ‘barne-etatene’. Det er det disse ekspertene på barn gjør, med sin makt, som må gjøres synlig for folk flest», skriver hun.
Haslev Skånland mener at serien av dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen viser at Samnanger-sakene ikke er alene.
«Norsk barnevern, slett ikke bare i Samnanger, er i et slikt uføre at det bare er ytringsfrihet som har mulighet til å stoppe utilbørlig ‘vern’ av barn. Norske myndigheter vil ennå ikke ta realitetene til seg, hverken av all informasjonen fra rammede familier eller fra EMD-dommene, men prøver å tie i hjel, bortforklare, og stort sett fortsette praksis som før», skriver hun.
«Derfor er det bare ytringsfrihet som kan hjelpe. Ofrene for skadelig barnevern, både barn og deres familier, har prøvet å få slike realiteter frem i flere tiår. Endelig er det et flertall politikere i en kommune som går foran og viser hva som foregår, hvem som skal beskyttes, og hvordan. Vi må håpe at andre kommuner skjønner hvor viktig Samnangers innsats er, og følger etter. Åpne granskninger, ikke utført av barnevernssystemets egne forsvarere, er nødvendige», mener professoren.
Vi står i et til dels ukjent terreng, der vår samvittighet og moralske kompass må stake ut kursen. Men det er ikke noe dårlig verktøy.
– Ordfører i Samnanger, Knut Harald Frøland
Kilde: Idag.no
Leave a Reply